Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hun ville ikke være en sånn gammel kjerring som gjemte seg bort i et hjørne. Det ville ikke ha vært noe morsomt. Så i 2014 bare satte hun i gang med å lære seg masse nytt på datamaskinen og telefonen.

– Jeg skjønte at jeg var blitt digital da jeg glemte å løpe ut til postkassa for å sjekke papiravisa, sier Mette Bugge.

I 42 år har hun jobbet i Aftenpostens sportsredaksjon. Og det er slett ikke slutt med det: Når Mette når pensjonsalderen på 70 i Aftenposten, fortsetter hun i samme avis som frilanser.

Bommer med 60.000: - Alle bør bruke NAVs kalkulator

Vi Pluss

- Må levere og prestere

– Hvis du skal være i gamet i min alder, må du levere og prestere. Kan ikke bare cruise inn på gammel moro. Du må sette krav til deg selv. Teknologi er ikke noe annet enn broderi og fotografi. Du må bare ta deg bryet med å lære nye ting, sier hun.

Mette sier at noen setter seg ned i et hjørne, etter å ha vært på arbeidsplassen i 40 år, og sier at nå kan jaggu ungdommen overta, fordi det er så mye nytt å forholde seg til.

– Men det er jo ikke noe hyggelig å bli husket som den som ikke leverte. Det er så mye gøyere å være en som er flink, i stedet for at de vil bli kvitt deg, sier den prisbelønnede digitaljournalisten.

Hun var med på laget da Aftenposten vant den digitale konkurransen Gulltaggen i 2017 for et interaktivt prosjekt, i konkurranse med 29 reklamebyråer.

Ifølge journalistavtalen kan man be seg fritatt for kvelds- og helgevakter etter fylte 55 år. Men det har ikke Mette tenkt på ett eneste sekund. Hun oser av kunnskap og erfaring, men også av nysgjerrighet og kjærlighet til faget og jobben. Et kapitel i boka som kommer på høsten, heter: «Du har vel tenkt å gå av snart?»

– Det handler om holdninger. En sjef kan få deg sliten, selv om du aldri har vært det, hvis du ikke blir regnet med på jobben. Ledelsen må være med, og forstå nytten av deg.

Digital spydspiss

Mette sier at hun virkelig har følt et klapp på skuldra i Aftenposten. Avisen skulle for seks år siden satse digitalt, og tenkte ikke på alder da hun ble invitert med.

– Vi skulle være med på å få opp den digitale trafikken i Aftenposten. Jeg lærte masse, og skjønte veldig fort hva som er en god digitalsak. Tenk på det, jeg som i alle år var den som hadde løpt først til postkassa for å se hva jeg fikk på trykk.

- Eldre gründere lykkes best

Ett av hennes slagord er «Gammel dame er lett å vende». Det har hun fortalt mye om i de 50 foredragene hun har holdt, om hva man skal gjøre for å henge med i arbeidslivet etter fylte 60.

– Jeg har mye energi. Den får jeg stadig påfyll av ved å møte mennesker. Dessuten er jeg et konkurransemenneske i den forstand at jeg aldri gir meg. Jeg skal ha den storyen, sier Mette.

Hun sier at hun overhodet ikke er noen teknologiguru, der hun sitter og banker løs med to fingre på tastaturet på PC-en. Alle journalister som har opplevd å skrive på reiseskrivemaskin i gamle dager, deljer like hardt løs på tastaturet. For den generasjonen journalister er touchmetoden oppskrytt. Men hun er blitt svært synlig på nett. Ivrig på Twitter, aktiv på Instagram og Snapchat, video på mobil og Facebook.

– Hvordan er erfaringene dine med å jobbe etter fylte 60?

– Det har vært en stor glede, jeg har aldri vært så god som nå. Er trygg på meg selv. Dessuten kan jeg bidra til å gjøre andre bra. 22-åringer i redaksjonen kommer og spør meg. Vi gjør hverandre gode. Jeg kan også hjelpe kolleger med telefonnumre som ikke er så lette å få tak i. Jeg har 16.000 kontakter på telefonen min, mens en journalist i Aftenposten har mellom 500 og 1.000 i snitt.

Gamlekara redder Hydro

Kreften ble ny inspirasjon

Til boka om seniorer i arbeidslivet, har hun intervjuet mellom 40 og 50 mennesker. Professorer, gründere, seniorer, bedriftsrådgivere. På sin reise fra nord til sør, har hun også snakket med folk som jobber «på gølvet». Er en «godt voksen» medarbeider bremsekloss eller lønnsom? Er sjefen en veiviser eller en stopper? Dette er spørsmål som blir tatt opp i boka.

Mette Bugge tar også sliterne for seg i et kapitel. Hun kommer inn på når det er riktig å si stopp.

– Vi skal ha respekt for at folk er så forskjellige. Noen har fått nok av å jobbe når de bikker 60, mens det er helt annerledes for andre. Mitt hovedanliggende er at folk ikke må sette sperrer for seg selv.

- Uttrykket «alt som ikkje tar livet av deg, gjer deg sterkare», kan du skrive på ein lapp og tørke deg bak med

I 2015 fikk hun påvist kreft med spredning. Det ga henne en ekstra inspirasjonsboost på jobben. For året etter var det OL i Rio...

– I stedet for å si at «det beste for deg er vel at jeg setter en annen til å dekke dine fagfelter i Rio» – eller «det blir vel for tøft for deg å dekke OL», sa sjefen min: «Dette greier du. Jeg melder deg på til OL, og så fikser vi dette sammen», forteller hun.

- Snakk om vitamininnsprøytning! Jeg fikk kjempeinspirasjon til å få tatt knekken på kreften, og rakk OL. Da jeg satt der på Maracanã stadion, sammen med et publikum på 80.000 mennesker, tenkte jeg mye på hvor utrolig godt sjefen min tok vare på meg i denne svært krevende situasjonen. Det ga meg lyst til brette opp ermene om mulig enda mer, og stå på for en så fantastisk sjef.