Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Jussbuss er en tjeneste som yter gratis rettshjelp i enkeltsaker, drevet av jusstudenter. De mottar jevnlig henvendelser om svindel og ID-tyveri, både hendelser som nylig er oppstått og saker der svindelen har fått pågå så langt at det er snakk om gjeldsforhandlinger.

Advarer om svindel: Nei, du har ingen Nav-refusjon i vente

Dalin Malek, saksbehandler i Jussbuss, som jobber spesielt med gjeldssaker, forteller til Vi.no at de erfarer at det i hovedsak er mennesker med lavere digital kompetanse som svindles, derunder eldre, samt mennesker som ikke behersker norsk så godt.

- Samtidig blir svindlerne mer og mer profesjonelle og troverdige. Da er det lettere å bite på svindelen, vi ser der at mennesker fra alle samfunnsgrupper kan bli svindlet. Dette gjelder især når nyere svindelmetoder utvikles som blir stadig mer troverdig, sier hun.

Det er en jevn strøm av svindel i omløp, bare i i løpet av de siste ukene har Nav advart om svindel - og også flere banker, blant annet Sparebank1, har advart om en ny type svindel.

- Det er lettere å gå på svindel når de som ringer og utgir seg for å være fra et troverdige selskap, slik som klientens bank, politiet, Nav og andre offentlige tjenester. Og svindelen framstår mer troverdig jo mer informasjon de har om deg, sier Malek.

Varsko om dating-inkasso

Advarer om legekontor: Truer og lurer nordmenn for titusener av kroner

- Skam over å bli lurt

Jussbuss opplever at det er mange følelser i sving hos de som kontakter dem for hjelp i svindelsaker - og de erfarer at mange er frustrerte over at de har latt seg bli svindlet.

- Vi har også flere eksempler på at folk som har latt seg bli svindlet én gang, blir svindlet igjen fordi de blir lurt til å tro at de samme svindlerne skal stoppe svindelen. Svindelen fremstår mer troverdig siden svindler kan fortelle om klientens opprinnelige svindelsak, herunder beløp og metode brukt, sier Malek til Vi.no.

For eksempel kan svindler utgi seg for å være «Fraud Chief Officer» i en eller annen navngitt bank.

- Mange føler på et desperat håp om å få tilbake pengene i et slikt tilfelle, sier Malek, og legger til at flere også føler skam over å ha blitt lurt, og vegrer seg derfor for å fortelle det til familie - eller de fremdeles håper på at transaksjonen ikke var svindel, eksempelvis når de har «investert» i kryptovaluta.

- Dette er dumt av flere grunner, både at svindelen kan forhindres ved å prate med andre om det, men også at eksempelvis reklamasjonsfristen kan oversittes fordi man skammer seg og dermed bruker lang tid på å reagere. Mange blir naturligvis deprimerte dersom svindel skjer, det er ikke uvanlig at pensjonister svindles for hele sin pensjon, det blir da naturligvis en stor psykisk og økonomisk påkjenning.

Malek forteller at det klassiske er at svindleren generelt prøver å skape en stressituasjon slik at aktsomheten svekkes. Eksempelvis kan svindelofferet vises at det skjer et hackerangrep, «banken» kan ringe for å «forhindre» svindel, «posten» kan sende melding om pakkegiro etter at klienten har bestilt en pakke.

- Bekymringsverdig at eldre blir rammet i større grad

– Banken kan ikke lempe ansvaret på kunden

- De som ringer mangler ofte oversikt selv

Malek forteller at svindelsakene ofte er svært omfattende og tidkrevende.

- De som ringer inn til oss har mange følelser i sving og mangler ofte oversikt selv. Noen vet ikke hvor de skal begynne en gang, sier hun.

Det første Jussbuss gjør er å be klienten om å reklamere skriftlig overfor bankene og anmelde forholdet til politiet. Å reklamere betyr at man sier ifra til banken at man har blitt svindlet, forteller Malek.

Det andre steget blir å få oversikt over hvordan svindelen har skjedd. Det har gjerne gått lengre tid siden svindelen skjedde eller at klienten ikke husker nøyaktig hvordan hen ble svindlet.

- Når oversikten er etablert vurderer vi om klienten har en sak hvor svindelbeløpet kan kreves tilbakeført av banken. Dette er typisk da klienten har blitt lurt av svindler til å oppgi BankID-informasjon. Svindler bruker så denne informasjonen til å foreta transaksjoner uten at klienten samtykker til disse eller vet om det. Forutsatt at dette er tilfellet og at det ikke er andre juridiske sperrer for klientens sak, kan vi eksempelvis skrive brev til banken hvor vi krever dette. En annen mulighet er å ta saken til Finansklagenemnda eller skrive tilsvar for klienten hvis hen blir klaget inn der, sier Malek.

Ettersom de som yter rådgivning fra Jussbuss kun er studenter, kan det være begrenset hva de kan foreta seg. Men de vurderer hvilken bistand som kan gis - som kan være veiledning, henvisning til relevante instanser eller at de har kapasitet til å gjøre en nærmere rettslig vurdering av saken.

- I sistnevnte tilfellet er det ikke uvanlig at vi skriver til banken eller Finansklagenemnda på vegne av klienten.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Mye gjeld? Slik kan alt slettes etter fem år

Vi Pluss

Slik unngår du å bli svindlet

- En huskeregel er at alle som ringer og ber deg oppgi BankID gjør dette i svindelhensikt, sier Malek til Vi.no.

Jussbuss har disse rådene for å unngå å bli svindlet:

1. BankID-informasjon eller passord skal aldri oppgis til andre, uansett hvem personen utgir seg for å være eller hva vedkommende sier for å overbevise deg. Dette gjelder også hvis vedkommende sier de ringer fra banken eller politiet.

2. Tenk deg om to ganger hvis du snakker med noen som sier at det haster å gjennomføre en betalingstransaksjon, laste ned et program eller at du oppgir BankID-informasjonen din.

3. Vær ekstra oppmerksom dersom du blir tilbudt noe du kan tjene penger på, men hvor du tilsynelatende er avhengig av den andre personen for å realisere dette.

4. Ikke trykk på lenker du får tilsendt, disse kan ofte være svindel. Gå heller inn på nettsida til den aktuelle tjenesten via egne søkemotorer på nettet, samt dobbeltsjekk at nettadressen er korrekt.

5. Legg merke til om henvendelsen har mange skrivefeil og hvordan henvendelsen er utformet. Spesielt er det lurt å fatte mistanke dersom vedkommende snakker engelsk.

6. Aldri autoriser transaksjoner eller oppgi kode til BankID på andres initiativ!

Dersom uhellet likevel er ute, er det viktig at du så fort som mulig gjennomfører åtte stegene som beskrevet i Jussbuss' svindelbrosjyre, som du kan lese her.

-

«Olga-svindlet» for 150 000 kr: Banken dømt til å dekke tapet