Slik handler du trygt på nettet:

- Ikke betal med vanlig bankkort på nett

Her er de beste tipsene til trygg netthandel.

Nordmenn handler mye på nett. Et av rådene for trygg netthandel, er å ikke bruke debetkort, men kredittkort.
Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix
Nordmenn handler mye på nett. Et av rådene for trygg netthandel, er å ikke bruke debetkort, men kredittkort. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi kan handle nesten alt vi kan ønske oss på nett, fra det mest primære vi finner i dagligvarebutikken til varer fra utlandet. Alt du trenger er et kredittkort.

En gyllen regel ved netthandel er at du ikke skal betale med vanlig bankkort, såkalt debetkort. Det er fordi betaling med debetkort utføres der og da, og du stiller svakt med å få tilbake penger om det oppstår problemer i ettertid. Bruker du kredittkort har du kredittkortselskapet på din side, i mange tilfeller kan de stanse overføringen om du får problemer og kontakter dem raskt nok.

Digital lommebok

Handler du mye på nett kan det være smart å ha et separat kredittkort for netthandelen din. Følg jevnlig med på transaksjonene på kortet. Oppdager du noe som ikke stemmer kan du be om at kortet sperres.

Vipps er også mye brukt. Det fungerer som en digital lommebok som du kan knytte opp mot flere betalingskilder og velge hvor pengene skal gå fra ved hvert enkelt kjøp. Velger du kredittkortet som betalingskilde i Vipps, har du samme rettigheter som ved direktebruk av kredittkort.

En sikker og rask måte å betale på er å opprette konto i finansselskaper som er spesialister på netthandel. De mest brukte i Norge er Paypal og Klarna. I tillegg til at du får kreditt, kan de stoppe betalingen om det du mottar er feil eller ødelagt.

Når du handler i en nettbutikk blir du bedt om å lese og godkjenne avtalen nettbutikken har for dem som handler der. Vi råder deg til å lese gjennom avtaler og ikke automatisk klikke «godkjenn». Avtaler kan inneholde klausuler som du ikke uten videre synes er i orden. Ofte settes det krav om at dine personopplysninger kan gis videre til samarbeidspartnere. Tenk deg om før du handler om det stilles slike krav.

Det florerer av svindelbutikker på nettet, og du synes kanskje det er vanskelig å vite hvilke som er seriøse? Først og fremst: Tenk deg om. Uttrykket «for godt til å være sant» gjelder i aller høyeste grad for netthandel.

Varianter av svindelbutikkene kan deles i to:

  1. 1.Svindelsider

  • Nettsider som gir seg ut for å være kjente merkevarer, men som egentlig er satt opp for å svindle. Du gjør en handel og betaler, men får ikke tilsendt noen varer. I slike tilfeller kan det også være at en svindler er ute etter din personlig informasjon som du legger igjen ved betaling.
  • Måten å oppdage at det er en svindelbutikk er å sjekke nettadressen. Stemmer den ikke med navnet på leverandøren, er det stor sjanse for at det er svindel. Du kan også gå inn på hjemmesiden til leverandøren og se om de faktisk har tilbudet det er snakk om. Sjekk også om språk, farger, logoer, og teksttyper stemmer med det leverandøren originalt bruker.

2.Piratsider

  • En annen variant er de som selger piratkopierte varer eller ikke sender deg noen varer i det hele tatt. Kjøp av piratvarer er forbudt og kan sette liv og helse på spill, spesielt gjelder dette elektriske artikler og kosmetikk. De som kjøper piratvarer støtter også organisert kriminalitet.
  • Du kan vurdere seriøsiteten av nettbutikken ved å sjekke om det oppgis mulighet for å henvende seg for kundestøtte, både med e-post og telefon. Mangler dette, skal du være skeptisk.
  • Hvis nettbutikken derimot tilby postoppkrav, er dette en indikasjon på at nettbutikken er seriøs. Selv om det koster litt ekstra er det mange som benytter seg av det for å handle sikkert.

Svindler i alle kanaler

Svindlere bruker alle kanaler for å lure deg. «Tilbudene» spres gjennom sosiale nettverk, direkte i din e-post eller som SMS. Tenk deg om hvis du får tilbud på denne måten. Selv om det er fra din beste venn, så kan vennen din være lurt. Gjør i det minste de samme sjekkene som er nevnt i avsnittet over når du får slike tilbud.

Du kan selv sjekke om forbindelsen er kryptert, det vil si at kommunikasjonslinjen mellom deg og nettbutikken ikke kan tappes for informasjon. Det angis ved at det står https eller et hengelås oppe i adressefeltet. Er det ikke det så skriv inn https i stedet for http, og forsikre deg om at det fortsatt står der under hele handelen.

Når uhellet er ute

Forbrukerrådet sin hjemmeside gir deg nyttige råd for netthandel. Forbrukerrådet gir deg også EU sitt forslag til regelverk for netthandel. Se også NorSIS sine råd om sikker netthandel på Nettvett.no.

Hvis du ser bevegelser på kredittkortet ditt som du ikke kjenner igjen, må du kontakte utsteder av kortet umiddelbart og få klarhet i hva som er skjedd. Er det kjøp du ikke har gjort selv, må du be om sperring av kortet. Har du andre kredittkort, følg også nøye med på bevegelser på dem, i tilfelle personopplysninger fra det misbrukte kortet er blitt brukt videre.

Er du svindlet skal dette alltid meldes til politiet.

Sikkerhetskurs for seniorer

Norsk senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS) er et privat ikke-kommersielt rådgivende organ innen datasikkerhet. Det er uavhengig og delfinansiert av justisdepartementet.

NorSIS har utviklet en rekke gratis kurs og veiledninger for trygt bruk av internett.

Sammen med Seniornett og rådgiver i datasikkerhet Tom Heine Nätt, har NorSIS utviklet et gratis nettbasert e-læringskurs tilpasset seniordelen av befolkningen. Kursene er gratis og finnes i sin helhet på nettvett.no/kurs/.

Vi OVER 60 vil gjennom 2020 utdype råd og tips om forskjellige emner basert på disse leksjonene. Neste artikkel handler om offentlige tjenester på nett.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer