Stille klokka 2021

Hvorfor stiller vi fremdeles klokka?

Natt til søndag 31. oktober skal vi stille klokka til vintertid 2021 - som egentlig vil si at vi stiller tilbake til normaltid. Sommertid er noe vi har hatt i flere ulike perioder i løpet av 1900-tallet.

FRA SOMMERTID TIL VINTERTID: Joda, vi må fremdeles stille klokka - og nå skal den stilles til vintertid. EU har fremdeles ikke bestemt hva som skjer med saken - og dermed fortsetter Norge og andre EU-land å bruke sommertid og vintertid. Foto: Shutterstock/NTB
FRA SOMMERTID TIL VINTERTID: Joda, vi må fremdeles stille klokka - og nå skal den stilles til vintertid. EU har fremdeles ikke bestemt hva som skjer med saken - og dermed fortsetter Norge og andre EU-land å bruke sommertid og vintertid. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Natt til søndag 31. oktober 2021 skal vi stille klokka til vintertid - og ja: Klokka skal stilles tilbake mot sommeren, så du har muligheten til å få en ekstra time med søvn akkurat den helga.

Til deg som alltid lurer på når vi skal stille klokka, er det generelle svaret dette:

Vi stiller alltid klokka fra vintertid til sommertid klokka 02 natt til den siste søndagen i mars - og så stiller vi alltid klokka tilbake til vintertid klokka 03 natt til den siste søndagen i oktober.

Det er foreløpig regelen i EU/EØS.

Enn så lenge.

For ja, det har lenge vært snakk om at det skal bli slutt på å stille klokka.

Stille klokka for siste gang?

EU-kommisjonen fremmet i 2018 et forslag om å avvikle sommertidsdirektivet, slik at vekslingen mellom sommertid og vintertid i EU skal avsluttes.

Dette er imidlertid ennå ikke vedtatt - og det er fremdeles uklart når dette vil avgjøres.

Tore Becker, kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, som er departementet som er ansvarlig for den offisielle tiden i Norge, sier til Vi.no at saken fremdeles er til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund.

- Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid, sier Becker.

Det er foreløpig uklart hvorvidt forslaget faktisk vil bli vedtatt - og dersom det blir vedtatt så blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid.

Og i så fall må Norge også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre.

Hvorfor stiller vi klokka?

Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter i åra 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980.

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing.

Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet innførte noen land sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen.

Og George Hudson skal ha vært den første som foreslo sommertid - fordi han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka?

Strømsparing er i aller høyeste grad aktuelt i dag, med de høye strømprisene. Men sparer vi egentlig strøm ved å stille klokka?

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet viser nyere studier at vi i dag sparer omtrent ingenting.

STRØMUTGIFTER: Frykter du en sjokkregning som følge av dyr strøm? Med enkle grep i hverdagen kan du bidra til å senke strømutgiftene noe. Video: Berit B. Njarga. Klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Vintertid, sommertid og normaltid

Det er egentlig vintertid som er normaltid.

Og som nevnt ovenfor: Dersom EU/EØS vedtar å slutte med å stille klokka mellom vintertid og sommertid så skal landene selv få bestemme om de ønsker sommertid eller vintertid som sin «normaltid».

Ifølge en uhøytidelig spørreundersøkelse hos Dinside.no, sier 63 prosent at de ville hatt sommertid som normaltid - mens 20 prosent sier de ville hatt vintertid.

Hva tenker du er best som normaltid hele året i Norge?

Norsk normaltid - altså vintertid - er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for «Coordinated Universal Time», som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden.

Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid.

Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra cirka 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium på Kjeller ved Lillestrøm står det fire atomur som er med i denne ordningen.

Hva gjør andre land?

Hva gjør nabolandene våre med sommertid og vintertid? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag - slik også Norge har.

Men Russland og Island har ikke sommertidsordning.

Siden 2011 har Russland hatt kun sommertid, men endret dette i 2014 til å kun ha vintertid. Argumentet var at dette ville være det beste for folks helse.

Regjeringen på Island gjorde i 2019-2020 en omfattende gjennomgang av fordelene og ulempene ved å stille klokka tilbake en time og innføre sommertid som normaltid. Både eksperter og befolkningen ble spurt om å gi sin mening.

Konklusjonen ble at ulempene med å gå over til sommertid hele året ville være store:

Å stille klokka tilbake ville føre til 13 prosent færre dagslystimer for folk hvert år. Dette skriver den Islandske avisa Ruv.is

Island besluttet dermed å holde seg til slik de allerede hadde det: Å bruke vintertida som normaltid.

Island bruker UTC hele året, som betyr at de er i samme tidssone som London, Dublin, og Lisboa om vinteren - men en time bak dem om sommeren.

Norge er en time foran UTC-tiden - og altså Island - når vi har normaltid/vintertid - og er to timer foran UTC-tid når vi har sommertid.

- Mer glede av dagslyset på ettermiddagen

Et av hovedargumentene var at reduksjonen i dagslys ville kunne redusere tiden befolkningen brukte utendørs til rekreasjon og mosjon - og med de helseeffektene det ville medføre.

Den islandske rapporten konkluderte også med at man ville merke dagslystapet spesielt godt i månedene november og februar, når skole og jobb starter mens det er mørkt - men hvor ettermiddagene og kveldene ble lysere. Og de påpekte at folk generelt er mer sannsynlig til å være utendørs for rekreasjon etter jobb og skole - i større grad enn på morgenen.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer