Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Når en ektefelle eller samboer i et parforhold går bort, er det veldig vanlig at den gjenlevende blir sittende i det som kalles uskiftet bo, som i praksis betyr at arven etter den døde ikke er fordelt ennå.

Nylig behandlet Høyesterett et spørsmål knyttet nettopp til uskiftet bo og det å gi gaver fra boet. For når er gaven for stor i forhold til verdiene i det uskiftede boet?

- Dette er en prinsipiell avgjørelse, da Høyesterett ikke har behandlet spørsmålet tidligere. Temaet har vært mye diskutert i teori og lagmannsretter, uten at det har vært helt entydig praksis eller løsning, forteller advokat i Huseierne, Karianne Listerud Lund.

Hun har gått gjennom Høyesterettsdommen for Vi.no og forklarer her hva den betyr i praksis. Her kan du lese hele dommen fra Høyesterett.

Særkullsbarn og uskiftet bo: Samtykke kan gi problemer

Vi Pluss

Samboere har arverett - noen ganger

Vi Pluss

Dette sier arveloven

Det spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til i denne saken var om en gave som lengstlevende ektefelle hadde gitt til sin samboers barn da han satt i uskiftet bo, stod i misforhold til boet eller ikke - altså om beløpet som ble gitt var for stort og dermed ville gå ut over arvingene til mannen.

Med andre ord: Var beløpet han hadde gitt til den nye samboerens særkullsbarn for stort - og at dette da gikk ut over arvingene til mannen, da han døde.

- For å forklare regelverket, så er det slik at lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, i utgangspunktet råder fritt over alle verdiene i boet. Likevel setter arveloven noen begrensninger for denne råderetten, blant annet at den ikke kan dele ut gaver som står i misforhold til boet. Gjør den det kan arvingene til førstavdøde kreve omstøtelse av gaven. Det betyr at gavens verdi skal føres tilbake til boet, forklarer Listerud Lund.

Arveloven ble som kjent endret fra 1. januar 2021 - men denne regelen er lik i både den forrige og den nye loven, påpeker advokaten. Du kan lese mer om den nye arveloven i denne artikkelen (krever innlogging).

Unngå at eksen arver pensjonen din

Vi Pluss

Mor deler ut penger ulikt til søsknene - hva gjør man?

Når er gaven for stor og må tilbakeføres til boet?

I det konkrete tilfellet som Høyesterett har behandlet, er det snakk om arveoppgjøret etter en mann som døde i 2021. Han satt i uskiftet bo etter at ektefellen døde i 1999. Paret hadde fire felles barn. Etter ektefellens død levde mannen i et samboerforhold fram til samboeren døde i 2019. Han kjøpte da den felles boligen fra samboerens dødsbo og betalte eiendommens fulle verdi, selv om han var eier med en tredjedel. Dette utgjorde en gave til samboerens arvinger på cirka 2,1 millioner kroner.

Etter mannens død krevde hans arvinger gaven omstøtt - altså at gavens verdi føres tilbake til boet.

Høyesterett slår derimot fast i sin dom at gaven ikke sto i misforhold til verdiene i boet.

Så mye har barna krav på å arve

Viktige arveregler: Dette kan redusere arven din

Vi Pluss

Det skal gjøres en matematisk beregning

- I dommen avklarer Høyesterett at man ved denne vurderingen som utgangspunkt skal gjøre en matematisk beregning av forholdet mellom gaven og boets størrelse. Beregningen skal gjøres ut ifra nettoverdien av hele boet på gavetidspunktet, der man også i en del tilfeller skal ta hensyn til tidligere utdelinger fra boet, forklarer Listerud Lund.

Hun forklarer videre at den matematiske beregningen har vært mye diskutert i teori og praksis, og at Høyesterett i dommen angir en konkret faresone for gaver i området 10 til 30 prosent.

I sitt enstemmige vedtak skriver Høyesterett:

«Jeg mener derfor det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10 til 30 prosent, der det avgjørende vil være en konkret vurdering. Det må riktignok skje en slik vurdering også der gavens størrelse er utenfor dette området. Men da må det kreves særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes».

- Dette er en viktig avklaring. Høyesterett sier også at man må ta hensyn til tidligere utdelinger av gaver dersom de er av en viss størrelse og framstår som delvis arveoppgjør, sier Listerud Lund.

- Høyesterett fastsetter en yttergrense på 10 til 30 prosent av verdiene i boet som er enkel å forholde seg til, samtidig som de med fordel kunne gitt noe mer konkrete rammer og føringer for vurderingen, mener hun.

Kan man gjøre eget barn arveløs?

Vi Pluss

- Min gamle far er blitt samboer med en ung kvinne. Hva skjer med arven?

Krever en helhetlig vurdering

I denne dommen fant Høyesterett etter en beregning at gaven lå på opp mot 16 prosent av boet på gavetidspunktet.

- Likevel fant de etter en konkret vurdering at gaven ikke stod i misforhold til boet, sier Listerud Lund, og forklarer at selv om utgangspunktet skal være at man gjør en matematisk beregning av forholdet mellom gaven og nettoverdien av hele boet på gavetidspunktet, skal det samtidig alltid gjøres en helhetlig konkret vurdering der man ser på tidligere gitte gaver og forskudd på arv.

Advokaten oppsummerer:

- Som utgangspunkt vil man nå kunne si at dersom en lengstlevende gir bort gaver som er over 10 prosent, så foreligger det en risiko for at den står i misforhold til boet og kan omstøtes. Så må man gjøre en helt konkret vurdering der man ser på hvilken hensikt lengstlevende har hatt og om den har misbrukt sin råderett over boet, sier Listerud Lund.

Arv mellom søsken må ikke fordeles likt

Vi Pluss