Så mye arv har enker og enkemenn krav på

Hvor mye skal du arve?

Om ektefellen dør før deg, har du krav på arv. Hvor mye er blant annet avhengig av om det er barn inne i bildet. Også samboere kan ha rett til arv.

TESTAMENT: Vil du at samboeren, ideelle organisasjoner eller noen andre skal tilgodeses når du dør? Da kan et testament være aktuelt. Foto: NTB Scanpix
TESTAMENT: Vil du at samboeren, ideelle organisasjoner eller noen andre skal tilgodeses når du dør? Da kan et testament være aktuelt. Foto: NTB ScanpixVis mer

(Vi.no): Har dere felles barn, eller din ektefelle hadde særkullsbarn, har du som gjenlevende ektefelle krav på en fjerdedel av dødsboet i arv, og minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (1G beløper seg i dag til kr 96.883).

Dersom din døde ektefelle bare etterlot seg slektninger som foreldre, søsken eller deres etterkommere, er du berettiget til halvparten av dødsboet i arv, og minst seks ganger grunnbeløpet.

Les også: Så mye har du krav på ved skilsmisse

Dersom avdøde kun har etterkommere i tredje arvegangsklasse, som er etterkommere etter besteforeldre, arver du etter loven hele dødsboet.

Dersom dødsboet er lite og ikke kommer over minimumsbeløpet satt for ektefeller på fire eller seks ganger grunnbeløpet så arver ektefellen alt på bekostning av livsarvinger og andre slektninger.

Uskifte

Ifølge arveloven har gjenlevende ektefelle rett til å utsette skifteoppgjøret etter førsteavdøde.

Dette kalles å sitte i uskiftet bo.

Felles barn må da vente med å få mors- eller farsarven til lengstlevende dør, hvis vedkommende ønsker det.

Advokat Christina Steimler. Foto: Privat
Advokat Christina Steimler. Foto: Privat Vis mer

Med en slik ordning sikrer man at lengstlevende i de fleste tilfeller kan opprettholde blant annet bosituasjonen etter at førsteavdøde har gått bort.

Lengstlevende rår som eier over dødsboet, ifølge arveloven.

Imidlertid fremgår det av loven at lengstlevende under uskifte ikke kan gi bort fast eiendom eller uforholdsmessige store gaver.

Dersom lengstlevende ønsker å gi såkalt forskudd på arv til en eller flere livsarvinger, er man under uskifte pålagt å gi alle arvingene likt oppgjør til samme tid.

Les også: Når naboen nekter å måke snø

Særkullsbarn

Det er kun fellesbarna som må godta uskifte, og det betyr at din ektefelles eventuelle særkullsbarn kan kreve sin arv umiddelbart.

Lengstlevende kan likevel sitte i uskifte også overfor særkullsbarn, dersom disse samtykker til dette.

Samtykke kan innhentes før eller etter førsteavdødes bortgang.

Dersom man ved arveplanlegging ser at et oppgjør med særkullsbarna kan bli utfordrende, kan det være lurt å ta en prat med familien på forhånd.

Les også: Kan arven gå rett til barnebarna?

Sammensatt skifte

Dersom lengstlevende ektefelle skulle ønske å skifte med arvingene, så må det først foretas et skifte mellom ektefellene.

Dette blir i praksis som et skilsmisseoppgjør.

På denne måten finner man ut hva som er lengstlevendes midler og hva som er dødsboet etter førsteavdøde.

Størrelsen på ektefellens dødsbo avhenger derfor også av formuesordningen mellom ektefellene.

La oss si at ektefellene har særeie og dermed eier 30/70, så vil det si at lengstlevendes egen del av boet er 30 prosent og dødsboet 70 prosent.

Lovgiver har gitt ektefeller en mulighet til å opprette såkalt skilsmissesæreie ved ektepakt.

Det vil si at ektefellene kan ha en ordning med særeie i live og felleseie ved død. På denne måten kan man sikre lengstlevende en bedre stilling ved førsteavdødes bortgang.

Les også: Ny samboer? Slik lager dere en avtale

Testament

Det er altså slik at arveloven har et arveoppsett basert på en tanke om at de som står nærmest arvelater, skal tilgodeses.

Likevel er det mange som ønsker å disponere arven etter seg på annen måte.

Dette kan gjøres ved å opprette et testament eller et såkalt gjensidig testament.

For ektefeller kan det være praktisk med et gjensidig testament hvor ektefellene testamenterer til fordel for hverandre.

Les også: Mal for testament: Slik setter du opp testament

Ved opprettelse av testament er det viktig å følge formkravene i arveloven.

Blant annet skal et testament være skriftlig, undertegnet av både testator og to vitner som er tilstede samtidig.

Videre bør testamentet være datert. Dette i tilfelle det foreligger flere testament og disse er i konflikt med hverandre.

I et testament kan ektefellene bestemme hvordan arven etter dem skal fordeles.

Les også: Hva skal til for å få plass på sykehjem?

Det man imidlertid må forholde seg til er at livsarvinger/barn har en pliktdelsarv på to tredjedeler (i kommende ny lov ser det ut til at den kan begrenses til 25G per barn, det vil si godt og vel 2,4 millioner kroner - mot 1 million i nåværende lov), samt at minstearv til ektefelle på 4 eller 6G ikke kan rokkes ved uten at ektefellen frasier seg sin arv.

Arveretten til ektefellen kan derimot begrenses til minimumsarv dersom ektefellen får kunnskap om dette før førsteavdødes bortgang.

Det er altså fullt mulig både å øke og minske ektefellens arverett ved å opprette et testament.

Det kan også opprettes egne avtaler for disposisjoner under uskifte.

For eksempel kan man her bestemme at lengstlevende i tillegg til lovens forbud mot å gi bort fast eiendom, heller ikke skal få selge fast eiendom.

Gå til Vi.no-forsiden