Statistikk utarbeidet av analyseselskapet Experian for E24 i 2017 viste at andelen eldre med betalingsanmerkninger i Norge har eksplodert siden 2014.

- Pensjonister i dag er definitivt ikke som generasjonen før. De har blitt sprekere, lever lenger og reiser mer. De har gått fra å spinke og spare til å bli en kjøpesterk gruppe med høyere forventninger til alderdommen. De bruker mer penger, tar opp mer lån og tar gjerne med seg arven i graven.

Det forteller Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB.

Men det at eldres gjeld øker skyldes neppe at pensjonister har dårlig økonomi, mener Kjetil Storesletten.

Gir eldre pant i bolig

– Godt voksne med lån må ikke nøle med å selge bolig

Storesletten, som er professor ved Økonomisk institutt ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, ser heller ikke på dette som et problem.

- Jeg tror det heller er et uttrykk for stor etterspørsel etter et nytt produkt på lånemarkedet, seniorlån, som gir eldre et lån med pant i bolig. I stedet for å betale renter og avdrag, tillater banken at man øker gjelden. Det gjør det mulig å hente ut noe av verdien av boligen og samtidig fortsette å bo i den, forklarer Storesletten.

Han mener at det er bra at de eldre får mulighet til å øke sitt konsum i stedet for å "tvinges" til å gi hele boligen videre i arv.

- Men det er store forskjeller mellom de rentene ulike banker tar for dette produktet. Man burde undersøke med mange ulike banker. Og samtidig planlegge slik at man er sikret å kunne bo i boligen livet ut, legger Storesletten til.

Sandmæl støtter dette:

- Til tross for at gjelden vår har økt, så må vi ikke glemme at også boligformuen har økt. Samlet sett har husholdningene en vesentlig større formue enn gjeld. Som pensjonist går inntekten betraktelig ned. Og når mange sitter på en boligformue, så skjønner jeg godt at flere låner opp boligen sin for å leve det gode liv. Man må bare passe på å kunne betjene renteutgiftene, sier hun.

Etterlater mindre arv

Alexandra Plahte, pensjonsekspert i Gabler Steenberg og Plahte, tror at det er mange grunner til at eldre har høyere gjeld i dag enn tidligere generasjoner. Ikke bare fordi at eldre blir yngre og yngre, men også fordi familiemønsteret endrer seg:

- Det ikke lenger slik at man nødvendigvis holder sammen i gode og onde dager til døden skiller en ad. Stadig flere eldre skiller seg og mange etablerer seg på nytt. Samlivsbrudd koster, også økonomisk, og mange i en slik situasjon er avhengig av å ta opp lån, forteller Plahte.

Og når det gjelder familieforhold har DNB tidligere gjort undersøkelser som viser at godt over halvparten av nordmenn sier at de ikke er enige i at man bør etterstrebe seg å etterlate så mye arv som mulig til sine livsarvinger:

- Majoriteten av de eldre foretrekker å leve livet her og nå. Arv er ikke prioritert. Dette tror jeg er en økende trend som bare vil fortsette, sier Sandmæl.

Slik setter du opp et testament

Dette er noe også Plahte har inntrykk av. I forbindelse med pensjonsrådgivning møter hun mange godt voksne som har rimelig god oversikt over egen økonomi. Mange forteller at barna greier seg fint økonomisk.

- De voksne ser derfor ikke, med god samvittighet, behovet for å etterlate seg store verdier til barn som allerede både er privilegerte og etablerte. Tidligere generasjoner var nok, av flere årsaker, mer opptatt av det å være skulle være gjeldfri, sier Plahte videre.

Forbrukslån gir grunn til bekymring

Pensjonsrådgiveren mener at det ikke behøver å være et mål i seg selv å være gjeldfri så lenge man har god kontroll over økonomien.

- Det er flott at eldre som har muligheten til det vet å nyte livet, sier hun.

Hun understreker samtidig at det er bekymringsfullt dersom eldre lever over evne.

- Det er stor forskjell på om man for eksempel strekker løpetiden på boliglånet noe slik at man har råd til å reise mens man enda har helse og er aktiv, enn om man for eksempel tar opp dyre forbrukslån. Dersom trenden går i retning av det siste, er det definitivt grunn til bekymring, avslutter Plahte.

Du kan gi bort hva du vil før du dør