Skattelister

Helsetoppenes lønn: Nav-sjefen tjente mer enn Guldvog og Stoltenberg

Nav-sjefen hadde en inntekt på 1,74 millioner kroner i 2021 - og tjente med det bedre enn både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

LEDERLØNNINGER I HELSE OG OMSORG: Nav-sjef Hans Christian Holte (til høyre) hadde mer i inntekt i 2021 enn både FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog. Fotomontasje. Foto: NTB
LEDERLØNNINGER I HELSE OG OMSORG: Nav-sjef Hans Christian Holte (til høyre) hadde mer i inntekt i 2021 enn både FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog. Fotomontasje. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2021 er nå klart: Cirka 4,2 millioner lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende har betalt 637 milliarder i skatt og avgift på inntekt og formue.

Det er store forskjeller på inntekt, både for yrkesaktive og for pensjonister - som vi viser i denne artikkelen om forskjeller på inntekt for strømtoppene og minstepensjonistene. I hovedtrekk:

Strømtopp tjener 7,39 millioner kroner - mens en minstepensjonist får 173 025 kroner.

Vi.no har hentet ut inntekten for ledere i fem statlige helse- og omsorgsforetak, blant annet Nav, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Og som du kan se av tallene i listen nedenfor:

Selv om lønna for helsetoppene på langt nær kommer i nærheten av lønningene for lederne i de statlige strøm- og energiselskapene, er det likevel store forskjeller på eksempelvis Nav-sjefens lønn og en på minstepensjon, sosialhjelp eller uføretrygdet.

Nav-sjefen tjener i tillegg mer enn både helsedirektør Guldvog i Helsedirektoratet og direktør Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI).

Verdt å merke seg er også dette:

Med unntak av nummer en og to på lista, som begge er ledere i regionale helseforetak, er de øvrige helsetoppene omfattet av Statens lederlønnsystem - som er foreslått avviklet. Og blant de omtalte strømtoppene er det de med de laveste lønningene på topplista som er omfattet av det statlige lønnssystemet. Du kan lese mer om Statens lederlønnssystem nedenfor.

Nå tilbake til helse- og omsorgstoppene:

Helsetoppenes inntekt 2021

På plass 1 og 2 på inntektstoppen for helse- og omsorgstoppene finner vi ledere for regionale helseforetak:

  • Stig Arild Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF siden 2015: Er registrert med en inntekt på 2 336 065 kroner og en formue på drøye 5,7 millioner kroner. Her må vi legge til at han p.t. har permisjon fra stillingen som professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU. Han sitter også i styret ved et par universiteter.
  • Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest: Inntekt var 2 048 587 kroner i 2021.

Så følger de mere kjente navnene, først Nav-direktør Holte og deretter Andresen som er direktør i Helsetilsynet. Guldvog og Stoltenberg er kjente navn for de fleste - og på plass 7 finner vi Audun Hågå, som er direktør i Statens legemiddelverk.

Nav - direktør Hans Christian Holte: 1 774 956 kroner i inntekt i 2021. Har vært ansatt som Nav-direktør siden august 2020. Før det var han ansatt som direktør i Skatteetaten.

Jan Fredrik Andresen, direktør i Helsetilsynet: Inntekt på 1 676 968 kroner og en formue på 13 millioner kroner. Sitter i en åremålsstilling for perioden 2018 til 2024, som fulgte forrige åremålsstilling fra 2012.

Om Statens lederlønnssystem

En rekke statlig ansatte ledere er tilknyttet et eget lønnssystem, nærmere bestemt Statens lederlønnssystem. Dette ble etablert i 1991, og formålet med systemet var å forhindre et for stort lønnsgap mellom ledere i privat og offentlig sektor.

Lederlønnssystemet skulle være et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige ledere, og per i dag er i alt 234 av statens øverste ledere tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, statsforvaltere og politimestere.

I 2021 fikk et eget utvalg i oppgave å gå gjennom lederlønnssystemet i staten, og foreslå eventuelle forbedringer. De leverte sin rapport i juni i år, der de kort oppsummert anbefaler at lederlønnssystemet avvikles. Blant annet fordi det i liten grad skjer noen kobling mellom resultater og lønn, og ledere rekrutteres inn på et relativt høyt lønnsnivå fordi muligheten for senere lønnsøkning er liten.

Utvalget anbefaler at lederne overføres til hovedtariffavtalene i staten, og at det utarbeides egne, likelydende bestemmelser om lederlønn for lederne i staten.

Utvalget mener en slik løsning vil virke tillitsbyggende og gi legitimitet ved at hovedtariffavtalene blir en felles ramme både for ledere og medarbeidere.

Samtidig understreket utvalget at de høye lederlønningene i staten først og fremst finnes i selskaper med statlig eierandel og i helseforetakene. Lederne på statens lederlønnssystem har til sammenligning moderate lønninger og en lønnsutvikling på linje med andre ansatte i det statlige tariffområdet, skriver de i sin rapport.

Skattetallene for 2021 bekrefter dette: Som du kan se i lista over helsetopper, er alle tilknyttet Statens lederlønnssystem - med to unntak: De to administrerende direktørene i helseforetakene Helse Vest og Helse Midt-Norge, som ligger over de andre statlige lederne i inntekt.

Dette sier egentlig tallene i skattelistene

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, forklarer hva tallene i skattelistene egentlig kan fortelle:

- Tallene i skattelistene viser den enkelte persons nettoinntekt, nettoformue og skatt.

- Den reelle inntekten er ofte høyere enn nettoinntekten som fremgår av skattelistene. Det er fordi inntekten som står i skattelistene er etter at alle fradrag er trukket i fra. Har man en normal lønnsinntekt, vil en for eksempel få mer enn 100 000 kroner i minstefradrag. Og har man gjeld, vil nettoinntekten være etter at renteutgiftene er trukket i fra.

- Også den reelle formuen er oftere høyere enn nettoformuen som fremgår av skattelistene. Det er fordi mange eiendeler i skattemeldingen er verdsatt lavere enn virkelig verdi. Dette gjelder for eksempel egen bolig (normalt verdsatt til 25 prosent av virkelig verdi), fritidseiendommer (verdsatt til maksimalt 30 prosent av virkelig verdi) , og aksjer (normalt verdsatt til 55 prosent av virkelig verdi). For de fleste vil derfor den reelle verdien av formuen være høyere enn den som står i skattelistene.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.