Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): En god venninne eller venn har bursdag eller skal feire en annen stor begivenhet. Venner vil vise at de setter pris på vedkommende. Man planlegger hva man skal ha med til festen og sørger for spleis til en fin gave.

Med tanke på miljø og forbruk er det veldig mye bedre enn at gaver som ikke klaffer blir stuet bort i et skap eller skuff.

Norge topper fortsatt listen over verdens beste land å bo i, ifølge FN.

Det er klart vi har penger til å gi fine gaver.

Men hvorfor er det sånn at vi går ut fra at alle har like god råd og kan være med på spleis med glede?

Føles ikke som noe valg

Jeg har hatt en periode i livet mitt der jeg ikke hadde noe annet valg enn å gå på arbeidsavklaringspenger. Jeg hadde fryktelig dårlig råd og hadde egentlig ikke penger til noe. Alle som er, eller har vært der, vet hvor vondt det er å si nei til ting andre tar for gitt. Enten det er å gå ut for å ta en kaffe eller være med å spleise på en fin gave til en god venn.

Jeg er ikke lenger like innbitt pels- motstander

Det er ingen tvil om at det er en veldig god tanke fra den som drar i gang spleiselaget, men for noen føles det ikke som at man har noe valg. Man blir med på den gaven som kanskje er litt for dyr, selv om det knekker budsjettet for hele måneden.

Hvis jeg forteller folk at jeg falt ut av arbeidslivet en periode er responsen: Hæ? Har du gått på NAV? Svaret er ja. Alle kan bli så syke at det tar lang tid å bli frisk. Også dem du ikke tenker er «navere».

Jeg er takknemlig for at dette i dag ikke lenger er noe problem for meg. At jeg med glede kan være med på ordentlige og fine gaver til folk jeg er glad i. Samtidig har jeg lært å ikke gå ut fra at alle kan gjøre det.

Flere enn vi tror har dårlig råd.

114 900 personer mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember i fjor, ifølge NAV.

Ifølge Barne -, ungdoms - og familiedirektoratet (Bufdir) er det 105 538 fattige barn i Norge. De lever i familier med såkalt vedvarende lavinntekt.

Ikke råd til konfirmasjonsgave

I verdens rikeste land finnes det besteforeldre som ikke har råd til konfirmasjonsgave til barnebarna mens andre besteforeldre gir bort dyre bunader.

Margrethe Otto Skar, kursholder i personlig økonomi, forteller at enkelte kjenner så stor skam knyttet til dårlig økonomi at det fører til selvmordstanker. Hun møter mange som gir bort mer enn de har råd til uten tanke på hvilke konsekvenser det får for dem selv.

Rike, vakre og beryktede

Mange av oss har alt vi trenger i dag. Vi sliter med å ønske oss noe. Gavene må bli mer fantasifulle og dermed ofte også dyrere.

Jeg synes det er utrolig hyggelig å glede andre, men jeg skulle ønske gavekjøret kunne tones litt ned. Hadde det vært mulig å bare få det litt nedpå?

Jeg skal være helt ærlig: Noen ganger har jeg brukt mer på spleisegaven enn jeg hadde gjort om jeg kjøpte gave selv. Det er i de tilfellene en person jeg ikke kjenner så godt vil at vi skal spleise på gave til en felles, noen ganger perifer, venn.

Tabu å snakke om økonomi

Jeg har hørt om ektefeller eller voksne barn som tar initiativ til bursdagsinnsamling til slektninger. I noen tilfeller kan det minne mer om tigging og jeg tror mange synes det er vanskelig å si nei.

Å snakke om økonomi er tabu for mange.

Christian Høvik, generalsekretær i Senior Norge, sier til Vi over 60 at det er store økonomiske ulikheter blant norske pensjonister. Noen er gjeldfrie, andre sliter veldig og lever under økonomisk press.

Om lag 18.000 eldre over 66 år har betalingsanmerkninger. Det er en økning på 70 prosent på fem år.

Vi må bli tøffere. Vi må tørre å snakke om økonomi. Vi må tørre å si nei hvis vi ikke har råd. Og er du en som drar i gang spleiselag og spør folk du ikke kjenner så godt om penger: Ikke gå ut fra at vedkommende har like god råd som deg.

«Om noe skjer med meg, er det ikke en ulykke»