Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Mandag 19. desember kunne Skatteutvalget ved utvalgsleder Ragnar Torvik legge fram sin utredning om det norske skattesystemet for finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I sin rapport kommer de med en rekke anbefalte endringer av dagens skattesystem, der de blant annet foreslår økt skatt til de med de høyeste pensjonene.
Samtidig skriver utvalget i sin rapport at det er gode grunner til å gjeninnføre arveavgiften, som ble opphevet i 2014.
Ingen arveavgift i desember 2022 - bør du ta arvegrep før nyttår?
Vi Pluss
- En skatt på arv er det mest rettferdige
Flere ønsker å gjeninnføre arveavgiften
De siste månedene er det flere som har tatt til orde for å få tilbake arveavgiften, i hovedsak av rettferdighetsmessige årsaker. Dette gjelder blant annet fagforeningene, og også SV jobber for en skatt på arv - selv om de ikke fikk gjennomslag for dette i budsjettforliket for 2023 mellom dem og regjeringen.
SVs Cato Brunvand Ellingsen uttalte nylig til Vi.no at de ventet med spenning på Skatteutvalgets utredning - for å se om det ville komme noe om arveskatt her.
Og det gjorde det altså: Under avsnittet Arveskatt skriver Skatteutvalget: «Utvalget mener at det er gode grunner for å gjeninnføre en skatt på arv».
Samboere og arv: - Kan jeg og særkullsbarna dele arven?
Foreslår høyere skatt på pensjon
Derfor vil Skatteutvalget ha skatt på arv
Skatteutvalget skriver at en skatt på arv for det første har positive effektivitetsvirkninger sammenliknet med de fleste andre skatteformer, og at skattlegging av arv dessuten er gunstig fra et fordelingsperspektiv.
De mener skattlegging av arv motvirker opphoping av formue i enkeltfamilier, og innebærer økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats.
«Både effektivitets- og fordelingshensyn tilsier at slik formue kan skattlegges hardere enn formue som skyldes personens egen sparing», skriver utvalget i rapporten.
Andre gode grunner til å gjeninnføre en skatt på arv, er ifølge utvalget at en arveskatt også kan fange opp skattegrunnlag som ikke utnyttes fullt ut gjennom gevinstbeskatning, noe som muliggjør lavere satser på en gitt total skatteinntekt, og det kan gi rom for å redusere formuesskatten.
Særkullsbarn og uskiftet bo: Samtykke kan gi problemer
Vi Pluss
Viktige arveregler: Dette kan redusere arven din
Vi PlussHvordan kan en framtidig arveavgift se ut?
Utvalget skriver videre at de legger særlig vekt på at store verdier ikke skal kunne overføres gjennom arv uten at man må skatte av disse verdiene.
Dermed foreslår utvalgets flertall at en ny arveskatt innføres med et relativt høyt bunnfradrag og progressive satser i to trinn: 6 prosent mellom 2 millioner og 3,5 millioner kroner og 15 prosent på det overskytende, som er høyere enn i den tidligere arveavgiften.
Derimot foreslår deler av utvalget at satsene i de to trinnene blir som i den tidligere arveavgiften: For nærmeste arving etter loven 6 prosent og 10 prosent, og for andre 8 prosent og 15 prosent.
Du kan lese mer utfyllende om utvalgets forslag til skatt på arv i rapporten Et helhetlig skattesystem.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.