Gjennomsnittsgjelden for 60-åringer nærmer seg en million

For 20 år siden var det ikke vanlig at pensjonister hadde lån. Nå har folk i pensjonsalder milliongjeld. Boliggjelden alene er blitt mangedoblet de siste åra. Nå får stadig flere avslag på lånesøknad.

STØRST I BYEN: Gjeldsnivået er aller høyest i Oslo. Boliggjelden utgjør en stor del av folks gjeld. Foto: NTB Shutterstock
STØRST I BYEN: Gjeldsnivået er aller høyest i Oslo. Boliggjelden utgjør en stor del av folks gjeld. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Vi hadde seinest i dag møte i banken om den økende andelen personer over 55 år som får avslag på lånesøknad, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank til Vi.no.

Han forteller at de fleste i aldersgruppa fra 55 og oppover alltid har fått ja til å låne. Med sterk boligprisutvikling har det ikke vært noe problem å låne til forbruk med sikkerhet i egen bolig. Dette er nå i ferd med å endre seg for denne aldersgruppa fordi bankene i større grad tar hensyn til at låntakerne skal pensjoneres om noen år.

Ifølge Reite har en del av bankkunder over 55 år brukt mye av boligprisveksten og vært dårligere til å spare på på andre måter.

– Stadig flere får nei fra bankene fordi de kanskje bare har ti år igjen i arbeidslivet. Selv med sikkerhet i bolig vil de ikke ha framtidig betalingsevne om de ikke tar grep i økonomien. De har betalt lite avdrag gjennom livet, men sitter plutselig med en boliggjeld som kan bli vanskelig å håndtere, sier Reite.

Eldre med milliongjeld

Reite viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at både antall personer med gjeld og gjeldsbeløpet har økt jevnt og trutt fra 2000 til 2019.

Gjennomsnittsgjelda for personer mellom 62 og 66 år har økt fra over 250 000 til godt over 900 000 de siste 20 åra. For personer i alderen 67 år og oppover har gjelda økt fra litt over 170 000 i gjennomsnitt til opp mot 600 000 i snitt. For de fra 62 til 66 har økningen vært på 246 prosent. For de fra 67 har økningen vært på 234 prosent.

I tillegg har antall personer med gjeld økt. Litt over 80 000 personer mellom 62 og 66 år hadde gjeld i 2000. For dem har økningen vært på 167 prosent. I 2019 hadde godt over 200 000 gjeld i denne aldersgruppa. Fra alderen 67 og oppover har antall personer med gjeld økt fra litt over 170 000 til opp mot 500 000 i samme periode. En økning på 175 prosent.

Oversikten gjelder all gjeld, men boliggjelden utgjør mesteparten.

– Gjennomsnittsgjelden for personer mellom 62 og 67 år nærmer seg en million i landet som helhet. Gjelden i de største byene er enda større. Boliggjelden blant eldre er blitt mangedoblet de siste åra. Vi snakker om at folk i pensjonsalder har milliongjeld. For 20 år siden så man ikke at 60-åringer hadde milliongjeld. De siste åra er vi blitt vant til å tenke at boligen er en verdi vi låner på. Bare noen få år fram i tid vil vi oppleve flere 60-åringer som har utfordringer med å nedbetale boliglånet. Det er et nytt fenomen, sier Reite.

Han mener likevel at de fleste vil takle overgangen til pensjonisttilværelsen godt økonomisk.

Problemer med boliggjelden

– Gjelden for de fleste vil være håndterbar. Men en gruppe på anslagsvis 100 000 eldre vil få utfordringer med å håndtere boliggjelden hvis rentene stiger.

Torsdag denne uka meldte Norges Bank at renta fortsatt blir stående på null, men det er forventet at rentene vil stige fra sommeren allerede. Ifølge NRK vil rentene fortsette å stige de kommende åra. Boliglånet ditt kan bli dobbelt så dyrt og det kan komme til å svi for mange.

I dag opplever en av åtte husholdninger som nærmer seg pensjonsalder og har boliglån omstillingen til pensjonisttilværelsen som krevende. Denne gruppa vil få begrenset mulighet til å låne mer til pensjonisttilværelsen eller gjennomføre boligbytte.

De eldste har minst gjeld

Ifølge Reite er det ikke uvanlig at husholdninger med to inntekter har større lån fordi de har brukt penger på andre ting enn nedbetaling av boliglånet. 50- og 60-åringer ser ikke problemet fordi renta er nede på 1-tallet. De kan prioritere forbruk, bytte av bil, reiser og annet forbruk.

– Plutselig møter de utfordringer hvis de vil låne mer. Gruppa som har nedbetalt boligen, har mulighet til å låne opp på bolig, eller få seniorlån. De har større handlingsrom og kan for eksempel velge å flytte fra boligen til leilighet, sier Reite.

Såkalt seniorlån er et lån som gir eldre et lån med pant i bolig. Lånet gjør det mulig å hente ut noe av verdien på boligen og fortsatt bo i den.

Blant 75-åringer og eldre i dag er det mindre gjeld å snakke om.

– De har vært preget av at de har vært midtveis i livet i en periode hvor holdningen til gjeld var annerledes og det var mindre fokus på bolig som formue. Boliggjeld var noe man skulle bli kvitt, sier Reite.

– Er det mange som har gjeld, men ikke bolig?

– Det har også vært en økning i forbruksgjeld blant eldre uten bolig, og mange tenker nok ikke over at selv små forbrukslån kan bli krevende å betjene når du blir pensjonist.

Øker mye fra 50-årsalderen

– Gjelda har prosentvis økt mye mer for eldre aldersgrupper enn for de yngre. Fra 50 år og oppover har gjelda økt mye. Det nye er at de som er 65 år nå plutselig har en del gjeld, sier Kjetil Storesletten, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til Vi.no.

Ifølge Storesletten er grunnen enkel: Bankene tilbyr nå låneprodukter som passer godt for den godt voksne befolkningen som har sikkerhet i bolig.

Storesletten mener eldre som eier egen bolig kan ta opp gjeld, kose seg og fullføre drømmer med god samvittighet. Han mener det er positivt at flere eldre tar opp gjeld enn før.

– Er du over 55 og har en nedbetalt bolig som er verdt for eksempel fem millioner, skal du da tenke at du skal skjære ned på konsumet for å bli gjeldfri? Det er ikke like viktig å være gjeldfri i dag, sier Storesletten.

Mindre arv til barna

Ønsket om å overlate mye arv til generasjonene som kommer etter har endret seg. Folk føler seg mindre forpliktet til å gi en stor arv til barna, mener Storesletten.

– Før ville vi gi mest mulig til barna. I ei tid da inntekten ikke øker så mye, vil det være naturlig å gi mye videre. Nå er det nye tider med barn som har høyere inntekt enn foreldrene. Hvorfor skal foreldrene da holde tilbake på restaurantbesøk og konsum? spør han.

– Før i tida var vi gjerne opptatt av at det skulle være noe igjen etter oss, en slags videreføring av tradisjonen for familiegårder: Det ligger ære i å overlate gården til neste generasjon i litt bedre stand enn den var da du overtok den. Gjelder ikke lenger den tanken?

– Jo, men tenk at familiegården i stedet er et hus. Dagens eiendomspriser har endret alt og verdien på gården vil ha økt og gjort gården vanvittig mye mer verdt. Gir du halvparten til barna, vil det uansett bli mye arv. Foreldrene kan uansett gi videre mye mer arv enn de har sett for seg, mener Storesletten.

Er du 60 og alltid har ønsket deg hytte, påpeker Storesletten at det er gunstig å ta opp lån fordi renta er lav.

– Du tar ingen risiko fordi du har sikkerhet i huset. Hvis renta skulle gå opp, kan du bare selge hytta. Jeg tror den eldre aldersgruppa er interessert i å leve livet. Hvorfor skal ikke de få nyte av økningen vi har hatt i verdier?

Ifølge Storesletten er vi i en veldig spesiell situasjon med den enorme økningen i eiendomspriser.

– Hvorfor skal ikke våre foreldre nyte mer av det? De konsumerer mer fordi de har lavere kostnader og høye prisøkninger på sine boliger. Har du for eksempel et nedbetalt hus i en forstad til Oslo, har du opplevd en enorm prisøkning. Tar du opp lån med sikkerhet i boligen, kan du leve mer. Du kan spise opp pensjonen og gi bort huset i arv.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer