Kompetanse og erfaring i arbeidslivet:

Gamlekara redder Hydro

Ståle Schille (64) vil jobbe så lenge han føler at det er bruk for kompetansen hans. På fabrikken der han jobber har de innsett at hvert skift bør ha minst én eldre ansatt for å ha den rette kompetansen.

Ståle Schille kunne ha gått av med pensjon for to år siden. I stedet velger han å jobbe til han har sett sitt siste prosjekt vel i havn: Han leder arbeidet med å lage 200 nye ovner til aluminiumsproduksjon. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
Ståle Schille kunne ha gått av med pensjon for to år siden. I stedet velger han å jobbe til han har sett sitt siste prosjekt vel i havn: Han leder arbeidet med å lage 200 nye ovner til aluminiumsproduksjon. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Egentlig var han fast bestemt på å gå av for to år siden, det sa han også under AFP-samtalen. Men så tenkte han seg om. Så seg i speilet, som han sier. Hvis han var helt ærlig med seg sjøl: Var det flere grunner til å jobbe enn at han da kunne heve lønn og AFP samtidig og dermed tjene ganske godt?

– Jeg måtte innse at jeg ikke er klar til å gi meg. Jeg har mer å gi, konstaterer Ståle Schille.

- Engasjementet hos mannen på golvet må tas vare på, konstaterer Schille. Før han går ut fabrikkporten for siste gang, har han overlevert en mappe med alt han kan til yngre kolleger. Slik sikrer han at kompetansen videreføres. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
- Engasjementet hos mannen på golvet må tas vare på, konstaterer Schille. Før han går ut fabrikkporten for siste gang, har han overlevert en mappe med alt han kan til yngre kolleger. Slik sikrer han at kompetansen videreføres. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

– Nå høres jeg kanskje sjølgod ut, men jeg vet at jeg er en av veldig få som har en kompetanse som det er bruk for her akkurat nå. Det er veldig motiverende. Kompetansen min er ønsket, og det i seg selv gjør jobben mer interessant.

Kompetanse til yngre kolleger

Schille står i en enorm fabrikkhall omgitt av det som ser ut som kosmonauter i sølvfargede beskyttelsesdrakter og hjelm med visir. Varmen er like påtrengende som støyen. Her bygges ovnene som skal stå klare når høstens lærlinger strømmer ut fra den nyoppretta linjen ved den lokale videregående skolen. Schille er katodeoperatør på Hydros aluminiumsfabrikk på Husnes i Kvinnherad. Nå skal produksjonskapasiteten dobles. Fabrikken som lager og eksporterer aluminium til hele verden produserer to hundre nye ovner. Det er her Schilles kompetanse er uunnværlig: Han vet ikke bare hvordan katoder, den ene halvparten av en elektrolyseovn, virker, han vet hvordan de bygges.

HR-sjef Eivind Torvik ved Hydro Husnes. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
HR-sjef Eivind Torvik ved Hydro Husnes. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

Med 38 års fartstid i samme bedrift, slutter du ikke bare fordi du har alderen til det. Ikke når bedriften er i vekst og trenger akkurat din kompetanse.

Kollegene slår gjerne av en spøk om at han er der på overtid. Men da er det gjerne som svar på en spøk Schille har sendt deres vei først.

HR-sjef Eivind Torvik er da også veldig tydelig på at Schilles kompetanse er uunnværlig. Og når katodeoperatøren forteller at han har laget «ei lefsa» som han kaller det, et hefte der han har skrevet ned alt han kan og gitt til yngre kolleger, blir HR-sjefen imponert.

Eierskapsfølelsen til bedriften er sterk i alle ledd.

– Engasjementet hos mannen på golvet må tas vare på, konstaterer Schille.

Gleden ved skiftarbeid

Flere ønsker å stå lenger i arbeid. Det årlige seniorpolitiske barometeret fra Senter for seniorpolitikk viste i høst at nærmere 7 av 10 arbeidstakere over 60 år kunne tenke seg å fortsette å jobbe etter at de får rett til pensjon. Yrkesaktive innen industri- og håndverksnæringen skiller seg ikke fra gjennomsnittet av yrkesaktive på dette spørsmålet, ifølge Ipsos som utfører undersøkelsen. Og det selv om vi vet at fysisk krevende jobber i støyende miljø er mer belastende enn kontorjobb, og at skiftarbeid kan bli mer krevende med alderen.

Men det er bare én side av saken. Spør du skiftarbeiderne selv, får du et annet svar.

– Som skiftarbeider er du gift med skiftet ditt, konstaterer HR-sjef Eivind Torvik ved Hydro Husnes. Han har selv jobbet skift på Hydros fabrikk på Sunndalsøra.

– Vi ser det tydelig hvis bedriften ønsker å flytte noen fra et skift til et annet, det er smertefullt. Jobber du når andre har fri blir kollegene dine som familie å regne.

Hovedverneombud Geir Yven stemmer i.

Ståle Schille og hovedverneombud Geir Yven er blant veteranene på Hydro Husnes. De vet at de innehar en manuell kompetanse som yngre kolleger ikke har lært på skolen, og lærer gjerne fra seg det de kan. - Det er den beste tida på året, de ukene når lærlingene kommer. Da blir det liv og røre her, sier Yven. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
Ståle Schille og hovedverneombud Geir Yven er blant veteranene på Hydro Husnes. De vet at de innehar en manuell kompetanse som yngre kolleger ikke har lært på skolen, og lærer gjerne fra seg det de kan. - Det er den beste tida på året, de ukene når lærlingene kommer. Da blir det liv og røre her, sier Yven. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

– Som hovedverneombud jobber jeg bare på dagtid, men jeg savner skift den dag i dag, innrømmer han.

– Da jeg flyttet til bygda i slutten av tjueåra ble kollegene på skiftet mitt sosiale nettverk. Spør du skiftpersonell om de heller ville jobbet på dagtid, tipper jeg mange vil svare nei.

Stadig noe å lære

Yven er 62 år, og har jobbet skift i 23 år. Nå er han ansvarlig for at alle de 320 ansatte på fabrikken har et trygt arbeidsmiljø. Han er stolt over at sykefraværet i 2019 var på rekordlave 4,3 prosent, og at de ansatte hele tiden opplever å jobbe med noe som er interessant.

– Jeg gikk gjennom gamle papirer her for litt siden. Permene fra kursene jeg gikk de to første åra i jobb målte to hyllemeter. Det er alltid noe nytt å lære her, det er det som gjør det så gøy, mener han.

Fagbrevet tok han først etter fylte 40. Da overskygget modenheten og lærelysten skolevegringen han kjente på som ungdom, og han fikk endelig papir på kompetansen sin.

Fagbrev gir sjøltillit, mener han. 62-åringen er ikke for gammel til å lære.

– Generasjonen før meg taklet kanskje ikke endringer like godt. I mitt arbeidsliv har det vært endring og kursing konstant, mener han.

Ifølge HR-sjefen synes ansatte det er artig med nye digitale verktøy. Samtidig har de lært seg å verdsette den manuelle kompetansen på bruket. Det lærte de på den tunge måten: Et langvarig datainnbrudd av internasjonale proporsjoner avslørte at de med den ferskeste utdanningen kom til kort.

Manuell kompetanse

Angrepet slo inn i hele Hydro, men produksjonen gikk som før. Takket være godt voksne ansatte med manuell kompetanse.

– Det var en aha-opplevelse, sier HR-sjefen.

Yngre fagarbeidere lærer seg å mate informasjon inn i datasystemet. Eldre fagarbeidere gjør også det, men de kan i tillegg hente fram kalkulatoren og gjøre datasystemets jobb. I vår måtte kalkulatorene hentes fram fra glemselen.

– Siden da har vi virkelig sett verdien av å ha minst en av våre eldste ansatte på hvert eneste skift. I tillegg har vi laget en database over erfaringen til alle på bruket, inkludert de som sitter i administrasjonsbygget, forteller Torvik.

Petter Smart

I løpet av året åpner B-hallen på Husnes. Da kommer en generasjon med manuell kompetanse gradvis til å takke for seg. Før de fyller 70, har alle gått av – Hydro kjører samme pensjonsalder som staten. Hva venter dem da?

Eldstemann på bruket, 68 år gamle Bjørn Kjerpeset, er både mekaniker og ingeniør. Han har vært involvert i utviklingen av samtlige spesialkjøretøy som brukes i de kilometerlange ovnshallene, og betegnes av kolleger som bedriftens Petter Smart.

Ingen av kjøretøyene i garasjehallen På Husnes er hyllevarer som kan bestilles fra fabrikk, samtlige har en funksjon i produksjonen av aluminium. Bjørn Kjerpeset tegner dem gjerne sjøl. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
Ingen av kjøretøyene i garasjehallen På Husnes er hyllevarer som kan bestilles fra fabrikk, samtlige har en funksjon i produksjonen av aluminium. Bjørn Kjerpeset tegner dem gjerne sjøl. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

– Jeg liker å skape nye ting. Det kommer jeg ikke til å slutte med selv om jeg ikke lenger jobber her, mener han.

Ledelsen ved fabrikken er ikke i tvil om hva som gjør norsk aluminiumsindustri konkurransedyktig med lavkostland som India og Kina: De ansattes kompetanse. I oppgangstider med stor nyansettelse av nyutdannede, har bedriften innsett at de også må hente inn ansatte over 50 år.

Ny teknologi og ferske utdanninger er ikke nok, mener Kjerpeset. Helst skal den kombineres med historisk kompetanse.