Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Huseierne har nettopp sluppet en oversikt over hva det koster å bo i en enebolig på 120 kvadratmeter og en leilighet i storbyene på 70 kvadratmeter.

Rapporten er nedslående for norske boligeiere.

• Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det er en økning i snitt på hele 23.000 kroner, eller nesten 2000 kroner i måneden.
• Ifølge prognosen til Huseierne, vil bokostnadene øke med ytterligere 16 prosent i 2023, til i gjennomsnitt 178.000 kroner for den typiske eneboligen.

- Dette er svært høye tall. Husholdningenes økonomi er under sterk press på grunn av økte renter, strømpriser, økte kommunale avgifter, vedlikehold og generell prisoppgang. Vi frykter for husholdningenes økonomi i månedene og åra framover, sier generalsekretær Morten Meyer i Huseierne.

Boligkostnadsindeksen gir detaljerte beskrivelser av hva det koster å eie og drifte en bolig i alle landets kommuner. Du kan selv sjekke hva det koster i din kommune på Huseiernes nettside (klikk her). Søker du opp kommunen din, får du svar på hvordan kostnadene fordeler seg på energikostnader, renter, vedlikehold, kommunale gebyrer, eiendomsskatt og forsikring - og hvor mye prisene for de enkelte postene har økt siste år.

Spare strøm med solcellepanel? Gjør disse vurderingene først

Vi Pluss

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Frykter ny millionkostnad med nytt EU-krav

På årets boligkonferanse i regi av Eiendom Norge og Finans Norge uttalte kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne ifølge Nettavisen at det har vært en faktisk eksplosjon i bokostnadene. Han er bekymret for husholdningene framover - også i lys av et mulig nytt EU-direktiv om energieffektivisering av boliger, som EU jobber med: Energy performance in buildings directive – forkortet EPBD.

Norge er forpliktet av disse direktivene etter EØS-avtalen. Dermed kan forskriften, om den blir vedtatt, medføre at norske boligeiere tvinges til å energioppgradere boligene sine - og da vil det først og fremst ramme eldre boliger - og det kan ramme hardt:

– Det kan bety 1 million for en vanlig enebolig. Jeg er særlig bekymret for utkantboligene, der en vanlig boligeier kan måtte ta alt selv. I et sameie og borettslag er det flere å fordele kostnadene på, sier Pihl ifølge Nettavisen.

Kan ramme flere hundre tusen

Ifølge Huseierne vil de boligene som i dag er sortert i energiklasse E og F - antakelig måtte heve seg til energiklasse D.

Huseierne har tidligere beskrevet hvilke boliger de tror vil bli først rammet av direktivet, som peker på at det er bygningene som er blant de 15 prosent minst energieffektive som må tas først:

- I Norge er det 1,4 millioner eneboliger og tomannsboliger. 15 prosent av disse er 210.000 bygninger. I tillegg kommer rekkehus, boligblokker og næringsbygg.

- Hvilke bygg som er de 15 prosent minst energieffektive vet vi ikke per i dag. Men ut fra byggeskikk og regler om isolasjon med mer, antar Huseierne at det først og fremst vil dreie se om boligene bygget rett før og etter andre verdenskrig, skriver Pihl på Huseierne.no i februar 2022.

Usikre tider: Smart å selge hytta nå?

Vi Pluss

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Huseierne etterlyser samtidig kraftfulle tilskuddsordninger for energieffektivisering som kan komme vanlige folk til nytte - og at det ikke kan være slik at det å energioppgradere fører til at folk ikke har råd til å bli boende.

Huseierne er også opptatt av at tidsplanen for renovering gir boligeiere nok tid til å gjøre gode oppgraderinger.

Verneverdige bygg og hytter omfattes ikke av de nye reglene.

–

Mye gjeld? Slik kan alt slettes etter fem år

Vi Pluss

Kausjonist eller medlåntaker for barna? Sjekk de økonomiske konsekvensene

Vi Pluss

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

«Åndenes makt»-Michael mener han kan løse mysteriet

Vi Pluss