Dyrere å bo

Frykter millionsmell på eldre boliger

Bokostnadene har økt med 18 prosent det siste året - og vil øke med ytterligere 16 prosent i løpet av neste år. I tillegg lurer et nytt EU-direktiv om energieffektivisering i kulissene, som ekspertene frykter kan bety millionkostnader for norske boligeiere.

DYRERE Å BO: Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det er en økning i snitt på hele 23.000 kroner, eller nesten 2000 kroner i måneden. Og kostnadene vil øke ytterligere med 16 prosent, ifølge prognosene. Foto: NTB
DYRERE Å BO: Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det er en økning i snitt på hele 23.000 kroner, eller nesten 2000 kroner i måneden. Og kostnadene vil øke ytterligere med 16 prosent, ifølge prognosene. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Huseierne har nettopp sluppet en oversikt over hva det koster å bo i en enebolig på 120 kvadratmeter og en leilighet i storbyene på 70 kvadratmeter.

Rapporten er nedslående for norske boligeiere.

  • Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig øker kraftig fra 2021 til 2022 med en oppgang på 18 prosent. Det er en økning i snitt på hele 23.000 kroner, eller nesten 2000 kroner i måneden.
  • Ifølge prognosen til Huseierne, vil bokostnadene øke med ytterligere 16 prosent i 2023, til i gjennomsnitt 178.000 kroner for den typiske eneboligen.

- Dette er svært høye tall. Husholdningenes økonomi er under sterk press på grunn av økte renter, strømpriser, økte kommunale avgifter, vedlikehold og generell prisoppgang. Vi frykter for husholdningenes økonomi i månedene og åra framover, sier generalsekretær Morten Meyer i Huseierne.

Boligkostnadsindeksen gir detaljerte beskrivelser av hva det koster å eie og drifte en bolig i alle landets kommuner. Du kan selv sjekke hva det koster i din kommune på Huseiernes nettside (klikk her). Søker du opp kommunen din, får du svar på hvordan kostnadene fordeler seg på energikostnader, renter, vedlikehold, kommunale gebyrer, eiendomsskatt og forsikring - og hvor mye prisene for de enkelte postene har økt siste år.

Frykter ny millionkostnad med nytt EU-krav

På årets boligkonferanse i regi av Eiendom Norge og Finans Norge uttalte kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne ifølge Nettavisen at det har vært en faktisk eksplosjon i bokostnadene. Han er bekymret for husholdningene framover - også i lys av et mulig nytt EU-direktiv om energieffektivisering av boliger, som EU jobber med: Energy performance in buildings directive – forkortet EPBD.

Norge er forpliktet av disse direktivene etter EØS-avtalen. Dermed kan forskriften, om den blir vedtatt, medføre at norske boligeiere tvinges til å energioppgradere boligene sine - og da vil det først og fremst ramme eldre boliger - og det kan ramme hardt:

– Det kan bety 1 million for en vanlig enebolig. Jeg er særlig bekymret for utkantboligene, der en vanlig boligeier kan måtte ta alt selv. I et sameie og borettslag er det flere å fordele kostnadene på, sier Pihl ifølge Nettavisen.

STRØMUTGIFTER: Frykter du en sjokkregning som følge av dyr strøm? Med enkle grep i hverdagen kan du bidra til å senke strømutgiftene noe. Video: Berit B. Njarga. Klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Kan ramme flere hundre tusen

Ifølge Huseierne vil de boligene som i dag er sortert i energiklasse E og F - antakelig måtte heve seg til energiklasse D.

Huseierne har tidligere beskrevet hvilke boliger de tror vil bli først rammet av direktivet, som peker på at det er bygningene som er blant de 15 prosent minst energieffektive som må tas først:

- I Norge er det 1,4 millioner eneboliger og tomannsboliger. 15 prosent av disse er 210.000 bygninger. I tillegg kommer rekkehus, boligblokker og næringsbygg.

- Hvilke bygg som er de 15 prosent minst energieffektive vet vi ikke per i dag. Men ut fra byggeskikk og regler om isolasjon med mer, antar Huseierne at det først og fremst vil dreie se om boligene bygget rett før og etter andre verdenskrig, skriver Pihl på Huseierne.no i februar 2022.

Huseierne etterlyser samtidig kraftfulle tilskuddsordninger for energieffektivisering som kan komme vanlige folk til nytte - og at det ikke kan være slik at det å energioppgradere fører til at folk ikke har råd til å bli boende.

Huseierne er også opptatt av at tidsplanen for renovering gir boligeiere nok tid til å gjøre gode oppgraderinger.

Verneverdige bygg og hytter omfattes ikke av de nye reglene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.