Betaling av sykehjemsplass

Frykter betaling av sykehjemsopphold skal ødelegge for arven

Kan sykehjemsoppholdet gå utover arven til de etterlatte, lyder spørsmålet fra en leser. Se hvordan betalingen regnes ut, og hva som kan holdes utenfor den månedlige betalingen til kommunen.

HVA KOSTER EN SYKEHJEMSPLASS: Det er inntekten din som er utgangspunktet for beregning av hvor mye du betaler for en sykehjemsplass. Foto: NTB
HVA KOSTER EN SYKEHJEMSPLASS: Det er inntekten din som er utgangspunktet for beregning av hvor mye du betaler for en sykehjemsplass. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dersom du havner på sykehjem, kan kommunen beregne en egenandel av inntektene dine. Det inkluderer din private pensjonssparing, noe Vi.no har omtalt tidligere (krever Pluss-abonnement).

Dersom du frykter at sykehjemsoppholdet skal føre til store innhugg i økonomien, og ønsker å sikre at arvingene likevel får en anstendig arv etter deg, er det noe man kan gjøre?

Sykehjemsplass koster 90 prosent av inntektene dine

En Vi over 60-leser har stilt spørsmål om nettopp dette på vegne av en venn som antakelig skal flytte på sykehjem. Kan arven sikres på noen måte, spør han Carsten O. Five, som er Vi over 60s økonomiekspert.

Jeg har en god venn som kanskje blir lagt inn på sykehjem. Han er enslig, men er opptatt av at arvingene skal få det meste etter ham. Han frykter for at det offentlige vil ta det meste av det han eier. Hvordan er reglene? spør leseren.

Ifølge Carsten O. Five er den generelle regelen at kommune og stat kan ta cirka 90 prosent av inntekten din dersom du blir lagt inn på sykehjem. Men formue holdes utenfor, og du kan eventuelt velge å gi bort formuen til dine arvinger før du flytter på sykehjem, påpeker han.

Det er ved langtidsopphold, som er opphold på ubestemt tid eller tidsavgrenset utover 60 døgn per kalenderår, at man beregner egenandelen ut fra den enkelte beboers inntekter. For kortidsopphold betaler man en egenandel på 185 kroner per døgn.

Slik beregnes betalingen til sykehjemmet

- Kommunen legger sammen pensjon, trygd, eventuell lønn, næringsinntekt, leieinntekter, renter og aksjeutbytte. Dette skattes på vanlig måte. Hvis du har gjeld, trekkes gjeldsrenter fra. Av det som da er igjen av din inntekt, beregnes betaling til kommunen på denne måten, forklarer Five:

  • Du får først et bunnfradrag på noen tusenlapper per år av inntekten din. Det er penger du får beholde.
  • Utover det trekkes det «bare» 75 prosent av inntekten din opp til grunnbeløpet i folketrygden.
  • Av det du har av inntekt over dette, tar kommunen i utgangspunktet 85 prosent.

- Siden du først betaler skatt av inntekten og så blir trukket 85 prosent av en stor andel, kan den reelle betalingen i sum skatt og betaling på sykehjemmet bli rundt 90 prosent. Har du svært lav pensjon, slipper du med en lavere prosent. Det er de med gode pensjoner og inntekter i tillegg, som betaler en høy prosent, forklarer han videre.

Egen beregning for gifte

Carsten O. Five påpeker at dersom du er gift og har en hjemmeboende ektefelle, blir det gjort en beregning etter pensjonen og inntektene til hjemmeboende og den som bor på sykehjemmet, slik at den hjemmeboende får et visst månedlig beløp til å dekke utgifter til felles bolig.

- Det er viktig å vite at det kun er inntekten din – pensjon, trygd, renter og annet kommunen beregner betalingen ut fra, legger han til.

Gi bort formue før sykehjemsopphold

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet skal formue, eksempelvis bankinnskudd, ikke regnes som inntekt når man regner ut hvor mye man skal betale for sykehjemsoppholdet, kun avkastning av formuen.

- Kommunen kan ikke ta eller tvangsselge formuesgjenstander som bolig, hytte, båt og lignende for å skaffe kommunen inntekter. Det er kun avkastningen av formuen kommunen kan ta til betaling av oppholdet – for eksempel leieinntekter fra hus, hytte eller annet, sier Carsten O. Five.

- Husk du kan gi bort hele eller deler av formuen din, til arvingene den dagen du kommer på sykehjem, hvis du ønsker og kan beslutte det, påpeker han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.