Frykt for forskjellsbehandling av AAP-brukere: Dette er Navs tiltak

Nav Klageinstans har tidligere påpekt at det er risiko for at AAP-brukere blir forskjellsbehandlet basert på hvor i landet de bor. Slik sier Nav at de har tatt tak i problemet.

AAP-BRUKER: Nav har igangsatt flere tiltak for å forhindre at AAP-brukere blir forskjellsbehandlet, ifølge arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland. Foto: NTB
AAP-BRUKER: Nav har igangsatt flere tiltak for å forhindre at AAP-brukere blir forskjellsbehandlet, ifølge arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hvert år publiserer Nav en årsrapport for året før, der de blant annet ser på hvor godt etaten oppnår målene sine. Årsrapporten for 2022 er foreløpig ikke klar, derimot ble årsrapporten for 2021 publisert i slutten av april i fjor.

Her omtales blant annet noen utfordringer i etaten som Nav Klageinstans har påpekt – og en av dem gjelder mulig forskjellsbehandling av de som mottar arbeids- og avklaringspenger (AAP).

AAP-brukeres bosted kan forårsake forskjellsbehandling

I utgangen av 2022 var det i alt 139 380 personer som mottok arbeids- og avklaringspenger, som utgjør i alt 4 prosent av befolkningen i alderen 18 – 66 år.

I årsrapporten for 2021 nevnes det at Nav Klageinstans i sin gjennomgang av utfordringer knyttet til saksbehandlingsreglene og god forvaltningsskikk, mener det er «risiko for forskjellsbehandling av AAP brukere i Nav-kontorene og i hjelpemiddelsaker avhengig av bosted».

Vi har spurt Nav hva som var Nav Klageinstans' grunnlag for å tro at en slik risiko kunne være til stede, og hvordan de mente bosted var avgjørende?

– Bakgrunnen for risikoen var at det er variasjoner i avslags- og innvilgelsesprosent i forbindelse med søknader om AAP rundt i landet. Selv om variasjoner i avslags- og innvilgelsesprosent i seg selv ikke sier noe om forskjellsbehandling, er dette en risiko vi tar på alvor. Nav skal forvalte regelverket etter intensjonen og formålet, sier arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland til Vi.no.

Hva gjør Nav for å sikre seg mot forskjellsbehandling?

I årsrapporten blir det dessuten sagt at ledelsen i arbeids- og velferdsetaten i løpet av 1. tertial 2022 vil vurdere og iverksette gjennomgående tiltak.

– Hvilke konkrete tiltak er gjort for å unngå mulig forskjellsbehandling avhengig av hvilket Nav-kontor du har tilknytning til?

– Vi er opptatt av at folk får den oppfølgingen og tjenestene de har behov for og rett på. Derfor er det viktig at veilederne våre har god kompetanse og er trygge på regelverket. I 2021 og 2022 har vi iverksatt flere tiltak for å styrke denne kompetansen, sier Skinnarland, og spesifiserer hvilke tiltak det er snakk om:

– Når det gjelder behandlingen av AAP-søknader på Nav-kontorene, har vi blant annet utarbeidet et nytt metodemateriell for vilkårsvurderingen. Alle nytilsatte som skal jobbe med å følge opp de som er under arbeidsavklaring må gjennomføre en ny, egen opplæring. Vedtakene skal være kvalitetssikret av både veileder og en som godkjenner vedtaket, det vi kaller en totrinns saksbehandling, forklarer hun.

I tillegg sier Skinnarland at Nav Klageinstans har laget et nytt kvalitetssystem der de kan gi konkrete tilbakemeldinger i den enkelte sak, slik at enhetene i Nav kan se hvor de kan forbedre kvaliteten i saksbehandlingen.

– Alle som ikke er enige i vedtaket de får fra Nav kan klage, og dette opplyser vi om i alle vedtak. Det er viktig å benytte seg av denne klageretten. Om ikke Nav-kontoret gjør om vedtaket, går klagen videre til Nav Klageinstans som da vil vurdere hele saken på nytt, sier Skinnarland.

Fortsatt grunn til å frykte forskjellsbehandling?

Tiltak er altså gjort, ifølge Nav. Men er det grunn til å tro at det fortsatt skjer slik forskjellsbehandling av AAP-brukere?

– I vurderingen av om arbeidsevnen til en AAP-mottaker er nedsatt kan forhold utover personens helsesituasjon virke inn. Det kan være utdanning, arbeidserfaring, alder, evner, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at han eller hun tar arbeid. Ulik demografi og arbeidsmuligheter kan føre til at det blir helt naturlige og riktige forskjeller i avslags- og innvilgelsesprosent. Oppfølgingen den enkelte får vil variere ut fra dennes behov. Noen skal kanskje tilbake til egen arbeidsgiver etter en kort periode med medisinsk behandling, mens andre må ha et lengre løp, med tettere oppfølging og flere tiltak fra Nav eller andre instanser, sier Skinnarland.

LÅN OG GJELD: Lars har tatt opp kreditt- og forbrukslån for å finansiere bilinteressen - og skylder nå over 1 million kroner. I tillegg går han 14 000 kroner i minus hver måned. Han holder gjeldsordning og lønnstrekk på avstand med pengehjelp fra sin pensjonerte mamma på over 80 år. Video: Lyxfellan/Viaplay Vis mer

Hun legger til at de kontinuerlig jobber med å forbedre rutiner og støttemateriell, for å redusere risikoen for forskjellsbehandling som ikke kan forklares med demografiske forhold og enkeltpersoners individuelle behov.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.