Pensjon og fripoliser

- Fripoliser har blitt en fiasko som har kostet kundene store beløp

KRONIKK: - Eksperimentet er blitt en komplett fiasko. Særnorsk regelverk for ytelsespensjon gir ikke lenger best mulig avkastning til forsikringstakerne, men i stedet størst mulig overskudd til livselskapene.

KUNDENE HAR TAPT MILLIONER: Fra 2015 til 2020 ble kjøpekraften til en vanlig fripolise redusert med 10 prosent. Pensjonistforbundets konsulent Thorstein Øverland karakteriserer eksperimentet som en fiasko som har kostet kundene store beløp. Foto: Johnny Syversen/Pensjonistforbundet
KUNDENE HAR TAPT MILLIONER: Fra 2015 til 2020 ble kjøpekraften til en vanlig fripolise redusert med 10 prosent. Pensjonistforbundets konsulent Thorstein Øverland karakteriserer eksperimentet som en fiasko som har kostet kundene store beløp. Foto: Johnny Syversen/Pensjonistforbundet Vis mer
Publisert

Dette er en kronikk skrevet av Pensjonistforbundets konsulent Thorstein Øverland. Kronikken ble opprinnelig publisert i Samfunn og økonomi 2/2022. Les hele artikkelen her.

Minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak har fått overført sine opptjente pensjonsrettigheter til fripoliser med fastsatte ytelser i et livsforsikringsselskap. Til sammen forvalter livselskapene i dag fripoliser til en verdi av 343 milliarder kroner, og fripolisene er blitt livselskapenes største produkt.

Siden 2008 har pensjonsytelsene fra fripoliser nesten ikke blitt regulert (lenke til sak hos Pensjonistforbundet). Bare i løpet av fem år, fra 2015 til 2020, ble derfor kjøpekraften til en vanlig fripolise redusert med 10 prosent, det vil si 2 prosent per år. Med økende inflasjon vil verditapet skje enda raskere, og i 2021 ble verditapet 2,7 prosent.

Det betyr at pensjonsytelser for 9 milliarder kroner forsvant i løpet av ett år. Årsaken til problemet er at livselskapene må følge et regelverk for forvaltning av fripolisene som i svært liten grad ivaretar kundenes interesser og rettigheter.

Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land.

Fripoliser har blitt en fiasko som har kostet kundene store beløp.

Hvorfor er det blitt en fiasko? Hvem har ansvaret? Vil noen gripe inn for å stanse eksperimentet?

PENSJON: Pensjonen din er delt inn i tre deler. I videoen forklarer spare- og forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand hver enkelt del. Video: Storebrand. Vis mer

Eksperimentet

Pensjonsforsikring med fastsatte ytelser – såkalt ytelsespensjon – er bygget på noen enkle prinsipper. Pensjonskapitalen skal forvaltes med sikte på størst mulig langsiktig avkastning for forsikringstakerne. Det meste av overskudd som fremkommer skal tilfalle forsikringstakerne og benyttes til å regulere pensjonsytelsene. Avkastningen vil kunne variere, og pensjonsleverandøren må derfor kunne ha mulighet til å utjevne resultatene over lengre tid. For at alt dette skal oppnås, må forsikringsavtalene ha en viss varighet.

I Norge har myndighetene villet utfordre denne måten å tenke på. Det er derfor blitt innført regelverk som har ført livselskapenes forvaltning av pensjonskapitalen stadig lenger bort fra vanlige prinsipper for pensjonsforsikring og kapitalforvaltning. Ingen andre land har gjort noe lignende verken før eller siden.

Regelverket er et norsk påfunn som i praksis er blitt et særnorsk eksperiment i stor skala:

  • Livselskapenes målsetting er ikke lenger å gi best mulig avkastning til forsikringstakerne, men størst mulig overskudd til livselskapene selv og deres eiere. Tanken er at når kommersielle livselskaper konkurrerer om å tjene mest mulig penger på forvaltning av ytelsespensjon, vil det føre til bedre resultater også for kundene.
  • For å stimulere til konkurranse, er forsikringsavtalene gjort kortsiktige og kan flyttes til annet livselskap på kort varsel. Dette har i sin tur ført til kortsiktig kapitalforvaltning med små muligheter til å utjevne resultater over lengre tid, noe som har ført til at pensjonskapitalen i liten grad plasseres i aksjer. Det har gitt lavere avkastning enn forventet.
  • Livselskapene selv får likevel brukbar fortjeneste, for kundenes andel av overskuddet er blitt redusert fra minst 65 prosent til rundt 25 prosent i dag. Dermed er det lite igjen til å regulere pensjonsytelsene.
  • Nesten all ytelsespensjon er etter hvert blitt omgjort til fripoliser, og pensjonsytelser fra fripoliser faller i verdi nesten like fort som prisene stiger.

Livselskapenes dårlige resultater til kundene kan ikke forklares av andre faktorer enn selve regelverket. Andre forvaltere av pensjonskapital som har holdt fast ved prinsippet om at pensjonskapital skal forvaltes langsiktig og til fordel for forsikringstakerne, har hatt god nok avkastning til å kunne opprettholde pensjonsytelsenes kjøpekraft.

Eksperimentet med et særnorsk regelverk for ytelsespensjon har blitt en komplett fiasko. Ingen livselskaper vil ta imot ytelsespensjon lenger, og konkurransen har opphørt. Nåværende og tidligere ansatte i private foretak har tapt og taper fortsatt store beløp hvert år.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.