Fattigdom i Norge

- Folk som går på trygd er mer avhengige av veldedighet enn noen gang

Den økonomiske situasjonen gjør at flere og flere har måttet be om hjelp enn tidligere. Aller verst er det for den gruppen som var svakest i utgangspunktet.

TØFFERE TIDER FOR MANGE: Høye priser på strøm, matvarer og usikre boligrenter gjør at flere trenger hjelp. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock
TØFFERE TIDER FOR MANGE: Høye priser på strøm, matvarer og usikre boligrenter gjør at flere trenger hjelp. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ifølge Aftenposten melder Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen om stor pågang fra folk som trenger hjelp.

Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør for Avdeling oppvekst og frivillighet i Kirkens Bymisjon i Oslo, sier til avisa at høye priser på strøm, matvarer og usikre boligrenter gjør at stadig flere barnefamilier og aleneforsørgere ber om hjelp.

Personer som har rusproblemer, eldre eller folk med trygd har fått det enda vanskeligere. Ifølge Raanes blir denne gruppen nå fattigere og fattigere fordi trygdene ikke øker i samme takt som prisene.

- Folk som går på trygd, er mer avhengig av veldedighet enn noen gang, sier Raanes.

Og de 50 000 som går på sosialhjelp fordi trygden ikke er nok å til å leve av har ekstremt lite penger nå i julen, ifølge Raanes.

Vi.no har tidligere skrevet om at flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Lavinntekt rammer også mange enslige minstepensjonister, AAP-mottakere og andre som har ulike Nav-stønader.

LÅN OG GJELD: Lars har tatt opp kreditt- og forbrukslån for å finansiere bilinteressen - og skylder nå over 1 million kroner. I tillegg går han 14 000 kroner i minus hver måned. Han holder gjeldsordning og lønnstrekk på avstand med pengehjelp fra sin pensjonerte mamma på over 80 år. Video: Lyxfellan/Viaplay Vis mer

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 11 prosent av hele befolkningen, utenom studenter, som tilhører en husholdning med lavinntekt (2020-tall, ifølge SSB).

- Det er særlig blant aleneboende minstepensjonister, og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad at vi finner en svært høy andel med lavinntekt på over 70 prosent, skriver SSB i rapporten, og forteller videre at aleneboende uføretrygdede med minsteytelse, uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne er blant de med størst økning i lavinntekt i perioden 2017–2020.

Funnene er fra den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.