Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Forskningsinstituttet Fafo har undersøkt hvem som oppsøker matutdelingen til Frelsesarmeen, som i flere år har opplevd en kraftig økning.

Undersøkelsen viser at 84 prosent av gjestene mottar en eller flere stønader fra Nav.

- Fafos tall viser at 41 prosent av matkø-gjestene mottar sosialhjelp og at 32 prosent mottar uføretrygd, forteller assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

10 prosent er alderspensjonister og 8 prosent mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).

Fafo-rapporten avslører blant annet at folk i matkøen og Frelsesarmeens ansatte forteller at Nav har sendt brukerne til matkøen.

- Vi ønsker å være et supplement til Nav, men det er ikke meningen at vi skal erstatte Nav. Vi vil gjerne ha et tettere samarbeid og fungere som en brobygger, men Nav må ikke bruke oss som en hvilepute, sier Herikstad.

Er du i faresonen for å bli minstepensjonist? Her får du svar

Vi Pluss

Uføre med aldersgrense kan tape tusener i inntekt

Vi Pluss

For vanskelig å få hjelp fra Nav, synes Klara (70)

En av dem som oppsøker Frelsesarmeens matutdeling jevnlig, er pensjonisten Klara (70).

Hun er minstepensjonist og bor alene. Fafo forteller historien hennes slik:

«Klara klarer seg stort sett selv. Det er blitt ekstra vanskelig med økte utgifter til strøm og at maten er blitt dyrere. Tidligere har hun kunnet spare litt penger og for eksempel kjøpe klær med god holdbarhet når hun har trengt noe nytt.

Det klarer hun ikke lenger.

Klara har oppsøkt Frelsesarmeens matutdeling i 1–1,5 år, etter at hun ble tipset om tilbudet av en bekjent. Matposene hun henter en gang i måneden er viktig i et trangt budsjett. I tillegg til minstepensjon får Klara bostøtte.

Klara sier at hun ikke oppsøker Nav. Hun har vært der for lenge siden, men nå hvor alt skal skje på nett, synes hun det er upersonlig og vanskelig. Det med nettsider og apper er ikke for henne.

Klara sier at når hun har det vanskelig snakker hun med ansatte på Frelsesarmeen. Hun er blitt kjent med dem og synes de er hyggelige. Hun er også av og til innom og drikker kaffe i kaféen. Det er noen av de andre gjestene hun har møtt flere ganger og som det er koselig å snakke med.»

Yrkesskade og yrkessykdom: Slik unngår du avslag fra Nav

Vi Pluss

Dette kan Nav fortelle andre om deg

Vi Pluss

Høy terskel for Nav-hjelp

Og Klara er ikke alene om å ikke ville oppsøke Nav. I rapporten skriver Fafo at terskelen for å få hjelp av Nav oppleves som høy for mange:

- Nav kritiseres for å være et system hvor rommet for skjønn er begrenset, hvor det er strenge kriterier og krav til dokumentasjon. Nav kritiseres også for de ansattes tilnærming til brukerne, for rutiner, informasjonsformidling og tilgjengelighet.

Frelsesarmeen forteller at de også har fått tilbakemeldinger på at folk har fått beskjed om å selge hus og bil for å ikke få avkorting i sosialhjelpen - men de poengterer at det nå er det kommet nye retningslinjene for sosialhjelp - som også Vi.no har skrevet om her.

Mer fokus på skjønn og raushet er stikkord fra de nye retningslinjene - og det skal stilles mindre krav til dokumentasjon og kartlegging for kortvarig økonomisk hjelp. Veilederen anbefaler Nav-kontorene blant annet å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon og å være tilbakeholden med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig.

- Vi følger nøye med på hvordan Nav forholder seg til sin plikt om å gi akutt hjelp. Vi ser også at Nav opererer med svært begrensede åpningstider i flere kommuner, sier Herikstad.

Pensjonsfellene som kan koste kvinner mye penger

Vi Pluss

Pensjonsretten kan forsvinne: Dette må du vite om ektefellepensjon

Vi Pluss

- Sterkt behov for at ytelsene økes

Som vi forteller innledningsvis: 84 prosent av de som oppsøker Frelsesarmeen for å få mat, får allerede støtte fra Nav. Men den støtten holder altså ikke. Frelsesarmeen mener den er for lav, som gjør at mange sliter med å ha råd til det mest nødvendige.

- I rapporten settes det søkelys på at mange strever med å klare seg på inntekten de får fra offentlige ytelser. De økte kostnadene vi ser i Norge merkes mest hos de som er på minsteytelsene. Vi ser et sterkt behov for at ytelsene økes, både grunnbeløpet, sosialhjelp og ikke minst når det gjelder barnetrygd, sier Herikstad.

En av fem nordmenn har ikke penger nok til å dekke de økte kostnadene i samfunnet nå, viser også en fersk undersøkelse utført av Ipsos for Frelsesarmeen i uke 4 og 5. Av de som tjener under 500.000 kroner svarer hele 36 prosent det samme.

De kommenterer også at 91 prosent av de som oppsøkte Frelsesarmeens matkøer, ikke var i jobb. Og at for en tredjedel av de som oppsøkte matkøene, er arbeidslinjen mindre relevant – da de eksempelvis er uføretrygdet eller minstepensjonister.

Kari (61) flyttet til Gran Canaria i 1983: - Et bedre liv kan jeg ikke tenke meg

Vi Pluss

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på

Vi Pluss

Tror arbeidslinja ut av økonomiske problemer er for de færreste

I rapporten stiller Fafo spørsmålstegn ved om terskelen til hjelp fra Nav er for høy og om velferdsytelsene er for lite rause?

Forskerne peker på at de fleste som oppsøker matutdelingene, er avhengig av offentlige inntektssikringsordninger - og at konklusjonen viser at mange som mottar disse ytelsene faller under fattigdomsgrensen.

- I rapporten har vi vist at flere informanter strever med å klare seg på den inntekten de har fra offentlige ytelser. Økt kostnadsnivå har forsterket denne utfordringer. At flere oppsøker matkøene må også ses i sammenheng med ytelsesnivået på sentrale inntektssikringsordninger, særlig minsteytelsene, skriver Fafo i rapporten.

De poengterer at de mange debattene om stønadsnivåene viser at det ikke er noen enighet i at stønadene må økes.

- Dels argumenteres det med at høye sosiale utgifter truer velferdsstatens bærekraft, dels med at høye stønadsnivåer kan senke insentivene til arbeid, og dels med frykten for at velferdsstaten skal miste legitimitet, skriver de.

Fafo påpeker imidlertid selv om man i en idealsituasjon kan håpe at en del av de som er avhengig av velferdsstatens ytelser kan styrke sin relasjon til arbeidslivet og på den måten få en bedre økonomi - er realiteten slik at veien fram til full jobb og selvforsørgelse er lang for mange.

- For noen er ikke deltakelse i arbeidsmarkedet engang en realistisk mulighet på lang sikt. Mange av intervjuene i dette prosjektet viser betydningen av å ha en balanse mellom aktiveringspolitikk og inntektssikring. Noen av informantene er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, noen har deltatt i kvalifiseringsprogram. De gir uttrykk for stor frustrasjon over at de har hatt flere praksisplasser, men ikke fått jobb. Deres dårlige posisjon på arbeidsmarkedet og lavinntekt over tid, rammer barna deres. Det at fire av ti gjester mottar en varig trygdeytelse bekrefter at tilknytning til arbeidsmarkedet ikke er veien fram mot økonomisk stabilitet for alle. Antakelig er det snarere ganske få av matutdelingens gjester som kan følge arbeidslinja ut av sine økonomiske problemer. Det er nødvendig å se nærmere på hvorvidt stønadsnivået er raust nok til at folk som er avhengige av offentlige ytelser for å forsørge seg og sin familie kan leve verdige liv. Og er de tilstrekkelig til at husholdningene kan opprettholde en forsvarlig levestandard også når kostnadene brått øker?

–

Behandlingsreiser til utlandet: Alt om helseopphold i sola på statens regning

Vi Pluss

Jette (60) ble influenser i moden alder: - Eldre vil ikke sitte i et hjørne, de vil ha noe ut av livet

Vi Pluss

Pensjonsfella ved skilsmisse

Vi Pluss