Få litt mer peiling på vin

Er en dyr vin alltid bedre enn en rimelig vin?

Nordmenn elsker vin. Ikke alle er så opptatt av hva som er i glasset, men for noen er det en hel vitenskap.

Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

(Vi.no): Druer har vokst vilt mange steder i verden i flere årtusener, men de eldste restene av vinproduksjon går 8000 år tilbake til det gamle Kaukasus, nærmere bestemt dagens Armenia og Georgia.

Vinsmaking er langt fra et nytt fenomen. I antikkens Aten feiret man årlig den nye vinen med en festival. Når våren kom ble templene stengt og sperret av, og folk smurte dørene sine med tjære og holdt seg innendørs mens de smakte på vinen.

Alle fra treårsalderen og oppover, også slavene, fikk blomsterkrans i håret og måtte tømme hver sin kanne ny vin. Komediedikterne Aristofanes forsikrer at athenerne hadde alt, både sofaer, puter, dyner, parfyme, prostituerte, småretter og kaker, dansere og sangere.

I dag foregår nok vinsmakingen på en litt annen måte. Norske Vinklubbers Forbund har for tiden om lag 4000 enkeltmedlemmer fordelt på over 220 aktive medlemsklubber. I tillegg kommer mange små klubber bestående av gode venner med felles interesse for vin.

Alt flere blir opptatt av druetyper, distrikter og årganger. En ekte vinentusiast, eller snobb, om du vil, drikker ugjerne vin fra kartong og bestiller som regel noe annet enn husets vin på restaurant.

Verdensledende utvalg

Kommunikasjonssjef for Vinmonopolet, Jens Nordahl, bekrefter at interessen for vin har økt over tid.

– Nordmenns vininteresse har steget gjennom flere tiår før den har flatet noe ut etter 2010. Rødvin virker å være noe på retur, mens folk er blitt mer opptatt av hvitvin, rosévin og musserende – i hvert fall hvis vi legger salgstallene til grunn.

Med økende nysgjerrighet på vin øker også folks kunnskaper om vin. Det skrives mye om vin i avisene og det utgis mange vinbøker hvert år. Dette er tydelige tegn på at nordmenn er interessert i ønologi, læren om vin, og etterspør mer informasjon om temaet.

Vinmonopolet har rundt 24.000 produkter i hyllene.

– Dette er trolig verdensledende. Med en slik bredde i sortimentet er det sjelden behov for å spesialbestille eksklusive viner utover våre normale rutiner, forteller kommunikasjonssjefen.

KVALITETSBEVISST: Folk er i dag generelt mer opptatt av hva slags vin de får i glasset enn for bare ti år siden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KVALITETSBEVISST: Folk er i dag generelt mer opptatt av hva slags vin de får i glasset enn for bare ti år siden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

I løpet av 2019 skal Vinmonopolet holde hele 160 kurs om vin, øl og whisky. Kursene, som er tilpasset alle kunnskapsnivåer, vil finne sted i ni forskjellige byer.

Søker etter gullkorn

Anna Johansson er utdannet sommelier og arbeider i dag som salgssjef for et importfirma for vin.

– Å arbeide med vin blir aldri kjedelig, og jeg mener jeg har verdens beste jobb. Jeg reiser mye og får prøve mange interessante viner, og enda flere uinteressante viner, men det er det som gjør det så fantastisk når man finner et gullkorn.

- Vi som driver med dette jobber med sansene, og det gjør at vi finner hverandre på en veldig leken måte. Jeg har absolutt merket en økt interesse for vin. Flere kan mer, og flere vil kunne mer. Det er stor forskjell på vinverdenen i dag og for ti år siden. Folk er mer bevisste på hva de får i glasset og om vinen er manipulert, det vil si om vinen er resultatet av en oppskrift, ikke av vekstsesongen og nøye arbeid på vinmarkene og i vinkjelleren.

- Heldigvis setter flere spørsmålstegn ved hva de faktisk konsumerer. Jeg håper at vi en dag vil se flere viner som består av bare fermenterte druer, enn Bag in Box-viner, sier Anna Johansson.

Bruk sansene

– Hvor bør jeg begynne dersom jeg ønsker å lære mer om vin?

– Begynn med å dufte og smake. Tenk på hva du har i glasset og hvilken opplevelse vinen gir deg. Du trenger ikke å kunne alt om vinkjemi, geografien eller vinmakernes slektstre. Det viktige er å finne en stil du liker, og så kan du fordype deg i den. Når du er klar for nye inntrykk går du videre til neste vinstil.

- Dersom du virkelig vil lære deg om vin på et høyt nivå, så ta en sommelierutdannelse. Dette kan gjøres online og på deltid. Smak er veldig personlig. Det jeg mener er en god vin, trenger ikke å være det for deg. Men for meg er en bra vin den jeg smaker én gang og aldri glemmer. En vin der man kan føle at noen har lagt mye tid og kjærlighet i det som til slutt ender i glasset mitt.

Tenker utenfor boksen

– Hva kjennetegner en ekte vinentusiast?

– Vinentusiaster har en brennende interesse for drikke og mat, og går aldri lei vinverdenens alle inntrykk. De besøker ofte vingårder i ferien. En ekte vinentusiast er tørst på nye inntrykk og forandringer innen vinverden, og tenker gjerne utenfor boksen. Det skjer noe nytt hele veien, og det vi drikker i dag vil ikke være like interessant om noen år, så det gjelder å henge med i svingene.

– Er en dyr vin alltid bedre enn en rimelig vin?

– Ikke nødvendigvis. Generelt er de billigste vinene masseproduserte, og for å klare å lage vin i så store mengder og til så lav pris, har man ikke mulighet til å høste for hånd eller være ute på vinmarkene og følge med på vekstsesongen. Man må tilsette svovel underveis og bruke dyrket gjær og tilsatser som til slutt får vinen til å smake og dufte akkurat likt, år etter år.

- Dyrere vin produseres som regel i mindre skala, og vinmakeren vil eller trenger ikke å kontrollere resultatet. Hver årgang er forskjellig – vin er et levende produkt, konkluderer Johansson.

En sosial drikk

En undersøkelse fra Matforsk viser at sosiale faktorer spiller inn på smak. I alle fall når det gjelder vin. Forsker Margrethe Helseth lot 55 testpersoner smake åtte ulike Chardonnayviner i ulike settinger. Vinene ble servert i et laboratorium, i et lite selskap med uformell atmosfære, med mat og uten noe å spise til. Resultatet viser at smak ikke kun er fysiologisk, men at sosial atmosfære og rammer definitivt har noe å si for hvordan mennesker oppfatter smak.

«En rimelig vin kan være grei nok til den prisen, men jeg synes kanskje ikke den bør drikkes av den grunn.» Sigurd Hille

Testpersonene rangerte konsekvent alle vinene høyere når de fikk den servert til mat eller i selskap med andre. Samme forsøk ble også gjort med oster.

Til forskjell fra vinen innvirket ikke de utenforliggende faktorene på ostesmakene i det hele tatt. Helseth tror at resultatet kan skyldes at ost er et robust produkt som nordmenn er flasket opp på siden de er små. Forskeren var likevel overrasket over resultatet, skriver forskning.no.

Må snevre inn

Tidligere stortingsrepresentant Sigurd Hille (68) er over gjennomsnittet interessert i vin, selv om han begynte som ølhund.

FRANSK OG ITALIENSK: Sigurd Hille har en spesiell forkjærlighet for viner fra Frankrike og Italia. Foto: Silje Katrine Robinson
FRANSK OG ITALIENSK: Sigurd Hille har en spesiell forkjærlighet for viner fra Frankrike og Italia. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

- Jeg var et godt stykke opp i tjueårene før jeg begynte å sette pris på vin. I dag er det ofte jeg som tar meg av vinkartet når vi er på restaurant. Det er så enkelt at jeg vil vite hva jeg drikker, og at det skal smake godt. Jeg foretrekker fylde og en smak som henger lenge, også når det gjelder hvitvin, men slikt er alltid en smakssak.

- Vin er en viktig del av et godt måltid, og da bør vinen passe til maten. Skal man drikke vin som hygge uten å ta hensyn til mat, står man mye friere. Det finnes jo så utrolig mye vin å velge mellom at jeg er nødt til å snevre inn. Jeg er veldig glad i fransk og italiensk vin, og det er de vinene jeg vet litt om. Vi er heldige som har Vinmonopolet i Norge. Det er jo en spesialforretning med et fantastisk utvalg. For eksempel i Danmark, der du får kjøpt vin på supermarkedet, finner du ikke samme utvalg, sier Sigurd Hille.

Besøker vingårder

Sigurd driver og bygger vinkjeller på landstedet, men har ikke nok flasker ennå.

- Hjemme har vi vinskap, og jeg samler vin i veldig liten målestokk. Når jeg får spørsmål om hva jeg ønsker meg til jul, svarer jeg gjerne vin. Om jeg ikke får vin, er det helt greit med et gavekort på Polet. De siste årene har jeg og min kone reist mye til Frankrike og Italia. De siste somrene har vi valgt å kjøre bil, da får vi en annen fleksibilitet og kan besøke vingårder og snakke med produsenter. Dessuten kan vi ta med mer vin hjem, men vi stopper selvsagt på rødt på tollstasjonen.

PÅ FLASKE: Sigurd Hille holder på å bygge opp en egen vinkjeller på landstedet. Foto: Silje Katrine Robinson
PÅ FLASKE: Sigurd Hille holder på å bygge opp en egen vinkjeller på landstedet. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

- Da jeg fylte 60 år fikk jeg en aksje i et vinslott i nærheten av Bordeaux i Frankrike. I sommer skal vi ta med hele familien dit, det blir utrolig kjekt.

– Kjøper du kun dyre viner?

– Nei, men jeg mener det er en sammenheng mellom pris og kvalitet. En Mercedes koster mer enn en gammel Opel, slik er det bare. En rimelig vin kan være grei nok til den prisen, men jeg synes kanskje ikke den bør drikkes av den grunn. Med det er det ikke sagt at jeg kjøper kjempedyre viner. Et godt tips til en god italiener, er å se etter en svart, liten hane på etiketten. Den forteller at vinen kommer fra et distrikt i Toscana som lager veldig god vin.

Kork i flasken

Sigurd vil ikke påberope seg å være en vinekspert, men kan være enig i at han er entusiastisk når det kommer til vin.

– I mange vinsammenhenger er jeg en novise, det finnes andre som er så uendelig mye mer kunnskapsrike enn meg, men interessen har jeg og noe kan jeg.

– Skjer det at du sender ut en vin etter å ha prøvesmakt den på restaurant?

– Nei, ikke så lenge den ikke er dårlig, eller at det er kork i flasken. Jeg husker da jeg var i et større offisielt selskap. Straks vinen ble skjenket luktet jeg at det var kork i flasken. Jeg så meg rundt for å se om noen andre reagerte. Det gjorde de ikke. Dersom jeg hadde sagt noe måtte serveringspersonalet ha samlet inn alle glassene og skjenket på nytt. Jeg valgte å ikke si noe, humrer Sigurd.

Kilder: Vinmonopolet, vingruppen.no, forskning. no, wikipedia.no

Denne saken har også vært publisert i bladet Vi over 60.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.