Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dette kommer fram i en ny undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Forsker Christian Poppe har sett på hvordan uføre og hushold med ekstra daglige utgifter som følge av funksjonshemning eller alvorlig sykdom klarer seg i dyrtiden.

Blant de som sliter mest dominerer de uføre og de med økte utgifter knyttet til sykdom og nedsatt funksjonsevne.

– Funnene tyder på at enda mer kan gjøres for å gi disse gruppene økonomisk bistand for å håndtere dyrtiden, sier Poppe.

Nav har blitt forelagt rapporten.

- Mange opplever nå en vanskelig økonomisk situasjon som vi også hører fra SIFO-rapporten. Dette er bekymringsfullt og det er viktig de som trenger hjelp tar kontakt med oss, så tidlig som mulig, sier Nav-direktør Hans Christian Holte til Vi.no - og understreker:

- Vårt mål er at vi skal finne løsninger med dem som trenger det mest. De som står i krevende og sårbare situasjoner, er det særlig viktig at vi møter på en god måte.

Disse kan be om å slippe skatt

Vi Pluss

Uføre med aldersgrense kan tape tusener i inntekt

Vi Pluss

På slutten av 2022 avslørte Nav selv i en egen rapport at mottakere av ulike Nav-stønader er blant gruppene som i størst grad opplever lavinntekt - og at dette i økende grad rammer både alderspensjonister, aleneboende minstepensjonister og uføretrygdede.

- Du skal ikke bli fattig fordi du er syk i Norge. Du skal heller ikke bli fattig bare fordi du blir gammel. Men det er dessverre realiteten for flere og flere, uttalte stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson til Vi.no, om Nav-rapporten.

Jobbe som ufør? Slik påvirker yrkesinntekt hva du får i uføretrygd og uførepensjon

Vi Pluss

Taper penger: Uføretabbene du ikke må gjøre

Vi Pluss

Ekstrautgifter ved sykdom rammer hard

Dyrtiden det siste året har rammet mange nordmenn hardt. Utgiftene til mat, strøm, drivstoff og lånerenter har økt, men stønadene har ikke fulgt med, poengterer SIFO.

I september 2022 mottok 10,4 prosent, eller 362 500 personer, uføretrygd.

– Over seks av ti av personene som er ille ute økonomisk, er uføre, sier Poppe.

De som er mest berørt av dyrtiden er husholdninger hvor hovedpersonen eller partneren lever på 100 prosent uføretrygd, og enheter hvor man har ekstra daglige utgifter knyttet til funksjonshemning eller alvorlig sykdom, ifølge forskeren.

Denne gruppen finnes i alle aldersgrupper og familietyper.

De skiller seg fra andre husholdninger langs en rekke viktige økonomiske forhold, og typiske kjennetegn er lavere inntekt, inntektsbortfall og høyere utgifter på grunn av helsesituasjonen.

– En av fire blant uføre og husholdninger med nedsatt funksjonsevne oppgir at de sover dårlig om natta på grunn av økonomiske bekymringer. Det å betale for strøm og mat er de største bekymringene for disse gruppene, sier Poppe.

– Norge har et sjenerøst velferdstilbud, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å beskytte dem i dagens økonomiske klima, uttaler han.

Ifølge undersøkelsen er mottakere av gradert uføretrygd ikke dårligere stilt enn andre husholdninger.

Banklån på uføretrygd eller AAP? - Uføre er høyt prioritert

Vi Pluss

Uføre med spesialfordeler

Vi Pluss

Etterlyser økonomisk bistand

Som vi forteller innledningsvis: Denne gruppen uføre, de med alvorlig sykdom eller funksjonshemning, har i større grad enn andre redusert utgifter til strøm, mat, transport og sosiale aktiviteter. De har også måttet kansellere ferier, forsikringer og internett/TV-abonnementer.

– Disse gruppene har det veldig knapt. Mange har brukt opp sparepengene, og har problemer med å betale for lån, strøm og mat. Mislighold av regninger og lån ser vi også i disse gruppene, sier Poppe.

Mange tar opp kreditt for å få endene til å møtes - og har fått økonomisk hjelp fra familie og venner.

- Ytterligere økonomisk bistand til å håndtere dyrtiden bør rettes mot husholdninger med 100 prosent uføre, spesielt hvis de også har merkostnader knyttet til helsesituasjonen. Det er også all grunn til å ha hushold som opplever inntektsbortfall i søkelyset, særlig hvis inntektsreduksjonen slår inn i hushold som lever på uføretrygd, skriver forskeren i rapporten.

Slik kan du få med pensjoner og Nav-ytelser til utlandet

Vi Pluss

Ufør og AFP: Feiler du her, kan du miste pensjonsretten

Vi Pluss

Dropper måltider - de færreste oppsøker Nav

Nesten én av fem viser tegn til matfattigdom, som er langt større andel enn resten av befolkningen - og er noe som bekymrer forskeren spesielt.

Høyere matvarepriser har ført til at 23 prosent i disse gruppene har redusert matforbruket sitt, mens 13 prosent har stått over måltider. Fire prosent har oppsøkt en matstasjon, mens bare to prosent har oppsøkt Nav for hjelp til matinnkjøp.

For en liten måned siden fortalte vi om pensjonisten Klara (70) som er en av de nye gjestene i Frelsesarmeens matkø. Hun får det ikke til å gå rundt med minstepensjon. Og hun er ikke alene:

I en undersøkelse om Frelsesarmeens matutdeling, avsløres det at 84 prosent av gjestene der mottar en eller flere stønader fra Nav. 41 prosent av matkø-gjestene mottar sosialhjelp og at 32 prosent mottar uføretrygd. Terskelen for å få hjelp av Nav oppleves som høy for mange.

Frelsesarmeen mener stønadene fra Nav er for lave, som gjør at mange sliter med å ha råd til det mest nødvendige.

- De økte kostnadene vi ser i Norge merkes mest hos de som er på minsteytelsene. Vi ser et sterkt behov for at ytelsene økes, både grunnbeløpet, sosialhjelp og ikke minst når det gjelder barnetrygd, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad, i forbindelse med Frelsesarmeens rapport.

Nav: - Loven gir kommunene et vidt handlingsrom

Hans Christian Holte sier til Vi.no at de nettopp har sendt et brev til kommunene der de understreker at kommunene har rett og plikt til å utøve skjønn overfor alle som søker hjelp fra Nav.

- Det er spesielt viktig i dagens situasjon der flere opplever utrygghet, og de som har minst fra før blir rammet aller hardest. Loven gir kommunene et vidt handlingsrom her, uttaler Holte.

Han legger til at Nav-kontorene tilbyr både økonomisk sosialhjelp, økonomi- og gjeldsrådgivning - og at de også har en nasjonal kontakttelefon hvor man kan ringe.

- Enkelte kontor har bostøtteordninger. Alle våre tjenester er gratis å bruke, sier Holte.

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Uføre-avslag fra Nav? Her kan du likevel få uførestøtte

Vi Pluss

Opphold utenfor Norge kan gi nei til uføretrygd

Vi Pluss