Fordeling av arv

En av tre har mistet kontakt med familie etter arvekonflikt

Vold, drap og kuriøse navnebytter. - Arv kan få fram det verste i oss, sier forfatter av boka «Den jævla arven».

KONFLIKT: Arv handler ikke bare om verdier, det er også mye følelser og minner involvert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KONFLIKT: Arv handler ikke bare om verdier, det er også mye følelser og minner involvert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): 31 prosent av nordmenn som har vært i arvekonflikt, oppgir i en undersøkelse at de har mistet kontakt med familiemedlemmer. Tallet er høyest i Nord-Norge og lavest i Oslo, ifølge undersøkelsen utført av Norstat på oppdrag av Olav Brekke Mathisen, forfatter av boka «Den jævla arven». Den samme undersøkelsen avslører at 9 prosent hater deler av familien sin etter en arvekonflikt, og hele 45 prosent har mistet tillit til familiemedlemmer.

- Til sammen angår dette svært mange familier, konstaterer forfatteren.

Forfatter Olav Brekke Mathisen har skrevet boka Den jævla arven, med undertittelen Penger, porselen og norsk nedrighet. Foto: Kagge Forlag
Forfatter Olav Brekke Mathisen har skrevet boka Den jævla arven, med undertittelen Penger, porselen og norsk nedrighet. Foto: Kagge Forlag Vis mer

- I flere profilerte kriminalsaker ser det ut til at arv har vært en del av bakteppet. Arv kan få fram det verste i oss.

- Jeg må finne gullet!

Fascinasjonen for arv som tema oppstod etter et arveoppgjør i hans egen familie. Farens onkel hadde ingen barn, og arven skulle fordeles mellom Mathisens far og hans søster. I begynnelsen gikk det rolig, nesten andektig for seg: Forfatteren husker hvordan han trådte inn i onkel Arthurs stilige funkishus på en utsiktstomt i Bærum. Alle var preget av stundens alvor, og gikk med respektfulle steg da storfamilien skulle gå gjennom boet. Huset luktet fortsatt av onkelens tobakksrøyk, det føltes feil å være der uten ham. Selv om han var død, var det fortsatt hans hjem, hans ting.

Mathisen husker det som en fin seanse, egentlig. De første ti minuttene.

For plutselig begynte folk å løpe. Mathisen tok seg selv i å dra ut en nattbordskuff. Han husker følelsen av å måtte skynde seg.

- Det minnet litt om stemningen på loppemarked. Det var som en følelse som sa «jeg må løpe jeg og, jeg må finne gullet!», ikke sant?

Han ler beskjemmet over minnet.

- Det var pinlig å minne meg selv på at det ikke var jeg som var arving, det var jo pappa og søsteren hans som var arvinger. I min grådige fantasi hadde jeg i farten hoppet over et slektsledd.

Seinere oppsto flere situasjoner som var svært atypisk for familien: Plutselig begynte folk å heve stemmen og rope til hverandre. Hva hadde skjedd?

- Ingen er gærne

I arbeidet med boka har Mathisen vært i kontakt med et bredt utvalg personligheter og skjebner. Konklusjonen fra hans egen familie føler han også gjelder for de fleste han har snakket med.

- Mange bruker ord som «gæren», men min erfaring er at dette stort sett er vanlige, rasjonelle folk som oppfører seg mer eller mindre rasjonelt i en uvant situasjon, forklarer han.

- Det er stort sett alltid en grunn til at folk gjør som de gjør. De føler kanskje at de ikke får det de har krav på, de ønsker rettferdighet, vil ha det som er sitt, det de fortjener. Fordeling av arv blir for mange en kamp for rettferdighet.

Utfordringen er ifølge forfatteren at de aller fleste av oss møter et arveoppgjør med minimalt med erfaring.

- Det å arve noen er noe vi kanskje gjør en til to ganger i løpet av et helt liv, med dagens økte livslengde er vi i tillegg gjerne godt voksne første gang vi møter på situasjonen. Og med oss inn i fordelingen av arv har vi et helt liv med følelser for den avdøde – på godt og vondt.

- Se for deg arv som en norsk variant av den meksikanske matretten burrito: Ta en lefse av tynnslitte familierelasjoner, fyll på med ingredienser som misunnelse, grådighet, verdier, minner, følelser og urettferdighet, og topp alt med en saus av knuste drømmer og fremtidsvisjoner. Prøver du å brette den sammen og ta en bit, kan du være sikker på at det blir søl, illustrerer Mathisen.

Lavere livskvalitet

I hans egen familie endte det heldigvis godt: Så snart onkel Arthurs eiendom var delt var stemningen tilbake til dannelsesnivået den alltid hadde vært preget av. Sett i ettertid var denne konflikten ingenting i forhold til andre historier forfatteren har gravd fram. Vi snakker vold, drap - og mer kuriøse navnebytter.

- Alle har sin arvehistorie. Det som har overrasket meg mest, er intensiteten i disse konfliktene. Det er virkelig sjokkerende hvor mange som oppgir at de har mistet kontakt med familien sin. 8 prosent oppgir at de har fått lavere livskvalitet etter en arvekonflikt, forteller forfatteren.

- Folk krangler stort sett om de samme tingene, men kranglene er forskjellige på grunn av de ulike aktørene som er med. I hver sak er det ulike brikker som kommer drassende med hele sitt liv og sin emosjonelle historie. Hver konflikt bringer noe helt unikt ved seg.