Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Kenneth Strømme Gundersen er advokat i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO). NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med 97.000 medlemmer.

Han ser stadig vekk at eldre arbeidstakere blir diskriminert i arbeidslivet. Diskrimineringen kan skje både før ansettelsen, mens arbeidsforholdet løper og i forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet, forteller han.

- I NITO støter vi borti problemstillinger om alder blant annet i nedbemanningssaker. Ansiennitet er nesten alltid et av kriteriene for å velge ut hvem som skal sies opp i slike saker. Likevel er det ikke uvanlig at arbeidsgivere har et ønske om å ta ut eldre arbeidstakere i forbindelse med omstilling. En vanlig måte arbeidsgivere gjør dette på, selv om ansiennitet er et kriterium, er å vektlegge kompetanse, og gjerne kompetanse som den ansatte ikke har, sier Strømme Gundersen i en pressemelding.

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss

Begrunnes ofte med kompetanse

Ikke uvanlig begrunnes det med at bedriften har behov for en omfattende digitalisering av driften for å henge med i samfunnsutviklingen. Yngre ansatte med god kompetanse på ny teknologi foretrekkes derfor framfor eldre.

Men det er arbeidsgivers ansvar å sørge for kompetanseheving hos sine ansatte, påpeker advokaten.

Veldig mange av sakene hvor diskrimineringsnemnda konkluderer med brudd på diskrimineringsvernet dreier seg om ansettelser. Årsaken er oftest at kvalifiserte kandidater ikke blir kalt inn til intervju.

- Typisk gjelder disse sakene personer i begynnelsen av 60-årene. Her har til og med Arbeidstilsynet blitt dømt, forteller Strømme Gundersen.

- Man bør ikke utelukke de over 50

Dette mener norske ledere om eldre ansatte

Diskriminerende seniortiltak

Han peker også på diskriminering av eldre som er i arbeid, gjerne knyttet til ulike seniortiltak i virksomheten. Følgende eksempler er hentet fra saker der diskrimineringsnemnda har konkludert med brudd på diskrimineringsvernet:

• Opphør av hjemmekontorordning ved fylte 67 år
• Mulighet for ansatte mellom 62 og 64 år å ta ut mer fri og/eller ta ut høyere lønn, men ikke for ansatte på 65 år eller mer
• Mulighet for ansatte mellom 62 og 67 år til å søke på pensjonsgivende lønnstilskudd, men ikke for ansatte over 67 år
• Bortfall av rett til redusert arbeidstid med lønn ved fylte 67 år

Hvordan våger hun å bli eldre!

- Mange fordeler med eldre ansatte

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv, har tidligere uttalt til Vi.no at arbeidsgivere må bli flinkere til å se på eldre arbeidstakere som en ressurs, og legge vekk tanken om at de uansett snart skal gå av med pensjon og derfor ikke er så nyttige.

- Det er mange fordeler med å ansette folk over 55. De har gjerne mye erfaring og kommer derfor raskt til nytte i stillingen, mens yngre ansatte kan trenge mer opplæring. I tillegg er de ofte ferdige med sykefravær grunnet små barn og er ikke bundet av å måtte hente på SFO eller i barnehagen. Det er også viktig å ha noen i bedriften som husker hvordan ting ble gjort tidligere. En sunn bedrift har plass til folk i alle aldre, sa Krohn Devold til Vi.no.

- Hva pokker er «eldre»?

Ulovlig å spørre om alder

I Danmark ble det fra 1. juli ikke lov for arbeidsgivere å spørre jobbsøkere om alder. Målet er å sikre at eldre ikke blir utsatt for diskriminering når de skal søke jobb, og slik også bidra til å avhjelpe mangelen på arbeidskraft. I forkant av arbeidet med lovforslaget la det danske Arbeidsdepartementet frem en rapport i februar som viser at halvparten av de arbeidsledige over 50 år har opplevd å bli valgt bort på grunn av alder.

I forbindelse med lovendringen uttalte likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon til Vi.no at mange av de eldste arbeidstakerne og arbeidssøkende på arbeidsmarkedet i Norge sliter:

- Av de i 50-årene som slutter i jobben, er hele 60 prosent av dem fremdeles uten jobb etter tre år. Nær 50 000 arbeidsdyktige mellom 50 og 64 år lever av arbeidsavklaringspenger. Det er et stort problem, sa Thon til Vi.no.