Død mann fikk straffeskatt

Han bodde ikke lenger i leiligheten sin. Dermed ble den skattet som sekundærbolig.

FIKK REGNING: Skattekravet kom adressert til dødsboet tre år etter mannens død. Heldigvis var den 94 år gamle enka våken og skjønte at noe ikke stemte. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
FIKK REGNING: Skattekravet kom adressert til dødsboet tre år etter mannens død. Heldigvis var den 94 år gamle enka våken og skjønte at noe ikke stemte. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tre år etter ektemannens død, mottok Sonja Bjørge (94) skattekravet utstedt til hans dødsbo: Formuesskatt på 24.500 kroner for avdødes andel av felles bolig. Skatten var beregnet etter den høye satsen for sekundærbolig siden mannen ikke bodde der lenger.

- Jeg syntes det var veldig rart. Jeg betalte ikke, jeg klaget, sier Bjørge til Vi.no.

- Man tror alt er gjort

94-åringen er sprek og oppegående og betaler selv alle regninger i nettbanken. Men siden hun hører litt dårlig når hun snakker i telefonen, overlot hun til svigersønnen å nøste opp i saken med Skatteetaten. Til Vi.no forteller han at saksbehandleren hos Skatteetaten har vært svært imøtekommende og hjelpsom, og at kravet nå er frafalt. Selv om familien snart oppdaget at feilen skyldtes noe de selv hadde oversett i forbindelse med skiftet. Det er også derfor Sonja Bjørge ønsker å fortelle sin historie: For å belyse hva som må gjøres når en ektefelle dør og du skal sitte i uskiftet bo.

Det familien antageligvis glemte da Sonjas ektemann gikk bort i desember 2017, var å overføre hans eierandel i deres felles leilighet til henne. Dermed ble hans dødsbo stående som 50 prosent eier av leiligheten.

- Man tror at alt er gjort når både melding om dødsfallet er ordnet og alle øvrige økonomiske forhold er ryddet opp i, sier Sonja Bjørge.

Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen synes ikke det er noe rart at det oppstår glipper som denne, der arvinger overser en av mange oppgaver i forbindelse med et dødsfall. Arveoppgjør og skifte er noe de færreste av oss har inngående erfaring med.

Han forklarer at et dødsbo regnes som et eget retts- og skattesubjekt. Det vil si at arvingene som hovedregel er pålagt å levere skattemelding for avdøde og betale skatt til myndighetene. Men hvis gjenlevende overtar boet i uskifte, så oppstår det ikke noe dødsbo. Da skal gjenlevende og avdøde skattlegges sammen.

- Sitter du i uskifte, overtar du alt etter avdøde ektefelle og skiftet utsettes til du faller fra som lengstlevende. Dermed skal du også betale formuesskatt av hele boligen du sitter i uskifte med. Så lenge du bor i boligen selv, skal du imidlertid formuesbeskattes etter sats for primærbolig, som er cirka 25 prosent av boligens reelle verdi. Formueskattegrunnlaget for sekundærboliger derimot er cirka 90 prosent av boligens reelle verdi, så her er ganske stor forskjell, forklarer Hegdahl.

Adressen ble slettet

I tillegg til at ektemannens andel av deres felles leilighet skulle ha blitt overført til henne, er familien nå blitt gjort oppmerksom på at ektemannens siste adresse, på sykehjemmet der han bodde de siste årene av sitt liv, ble slettet da han døde. I slike tilfeller skal det registreres en adresse til vedkommendes dødsbo, slik at papirer som selvangivelse og skattekrav når fram. I stedet ble skattekravet til Sonjas ektemann sendt til hans siste adresse på sykehjemmet, og aldri videresendt til henne. Dermed kom skattekravet fram først tre år etter hans død, da med utskrevet straffeskatt.

- Da kravet kom, skjønte vi jo ikke hva det gjaldt. Heldigvis er svigermor veldig oppegående og forsto at dette var noe hun ikke skulle godta uten videre, forteller svigersønnen.

Familien har hele veien hatt en god dialog med Skatteetaten, og kravet er nå slettet. I stedet har Sonja fått skattekrav som stemmer med at hun nå eier 100 prosent av boligen som primærbolig.

Feil med sanksjon

Hegdahl i Skattebetalerforeningen blir glad for å høre at kravet er frafalt:

- Ingen har gjort noen forsøk på å gjøre noe feil her. Å skulle sanksjoneres i ettertid i form av en tilleggsskatt, er ikke det sanksjonssystemet primært er til for, mener han.

Han understreker likevel at arvinger plikter å sørge for at myndighetene har oppdaterte opplysninger etter et dødsfall. Hadde ikke Sonja Bjørge sittet i uskiftet bo, hadde det nemlig vært riktig at dødsboet skulle betale formuesskatt etter satsen for sekundærbolig.

Her er Skattebetalerforeningens huskeliste ved uskifte:

  • Melding om retten til uskifte må sendes til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet
  • I meldingen skal det opplyses om hvem som er arvinger samt at det skal opplyses om avdødes og ektefellens eiendeler og forpliktelser
  • Tingretten utsteder deretter en uskifteattest som gir den lengstlevende ektefellen rett til å råde over arvelaterens eiendeler
  • Proklama bør utstedes for å være trygg på at alle krav mot avdøde fremmes og gjøres opp. I motsatt fall kan gjenlevende i verste fall risikere å ende opp med forpliktelser som overgår arven
  • Det må leveres skattemelding for det året ektefellen faller fra og også for året før dersom den ikke allerede er levert
  • Pårørende skal ifølge Skatteetaten ikke melde dødsfall til Folkeregisteret, dette gjør legen som utsteder dødsattesten
  • Tingretten skal sende kontaktopplysninger for dødsbo til Folkeregisteret. Dette er kontaktopplysningene til personen som blir oppført som skifteattestmottaker for dødsboet

Les mer om melding av dødsfall hos Skatteetaten.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer