(Vi.no): I et ekteskap er det ofte uklare skiller mellom hvem som eier hva. Når en ektefelle dør, må den gjenværende ta stilling til et viktig praktisk spørsmål, nemlig om gjenlevende ektefelle vil foreta arveoppgjøret med en gang (skifte) eller om han/hun vil utsette arveoppgjøret og sitte i såkalt uskiftet bo.

Men hva innebærer det egentlig å sitte i uskiftet bo?

La oss bruke et eksempel på et ektepar ved navn Erik og Aina. De har tre felles barn.

Om Aina dør, må Erik ta stilling til om han ønsker å sitte i uskiftet bo. Det betyr at han får lov til å disponere over alle eiendelene til Aina, inkludert felles bolig, bil og kontanter. Erik står i utgangspunktet fritt til å gjøre hva han vil med de tingene Aina eide, også bruke pengene hennes.

Barna må da vente med å få sin arv fra Aina til Erik dør eller til han velger å skifte boet.

Særkullsbarn må være enige

Men hva hvis Aina i tillegg til de tre barna hun har med Erik, også har to barn fra et tidligere ekteskap? I dette tilfellet må Ainas barn fra det tidligere ekteskapet (særkullsbarna) samtykke til at Erik kan sitte i uskiftet bo. Hvis et særkullsbarn er død, må Erik ha samtykke fra eventuelle barn til det avdøde særkullsbarnet. Gir de ikke sitt samtykke til at Erik kan sitte i uskifte, har de krav på å få sin del av arven etter sin mor.