Arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav

Dette er AAP-endringene

Regjeringen fjerner karensåret i AAP-ordningen og innfører ny unntaksbestemmelse for forlenging av AAP-perioden.

NYE AAP-REGLER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett 2022 i regjeringskvartalet i Oslo torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
NYE AAP-REGLER: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett 2022 i regjeringskvartalet i Oslo torsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er snart et halvt år siden daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik presenterte regjeringens planer om å endre AAP-regelverket, deriblant å fjerne karensåret.

Og nå, i revidert nasjonalbudsjett for 2022, skjer det:

- Regjeringen foreslår å avvikle karensperioden slik at personer som går ut maksimal stønadsperiode kan søke om ny periode med arbeidsavklaringspenger uten ventetid. Regjeringen foreslår også en ny unntaksbestemmelse som gir rett til forlenget periode med arbeidsavklaringspenger for mottakere som fortsatt har uavklart arbeidsevne, men som anses å være nær ved å søke arbeid, skriver Regjeringen i stortingsmeldingen til revidert nasjonalbudsjett.

Karensregelen ble innført av Høyre-regjeringen i 2018.

Slik blir AAP nå

Detaljene rundt ny AAP er beskrevet i proposisjon 114 LS: «Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.)»

Dette er punktene som setter føringer for endringer i AAP-reglene:

  • Departementet foreslår å avvikle karensperioden. De skriver at forslaget vil innebære at personer som tidligere har fått arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode, etter søknad kan få innvilga ein ny rett til ytelsen før det har gått 52 uker.
  • Fortsatt tidsavgrenset ytelse: Departementet understreker at avvikling av karensperioden ikke innebærer at man går bort fra at AAP skal være tidsavgrenset. Maksimal ordinær varighet skal fremdeles være tre år, og unntaksperioden er avgrensa til inntil to år.
  • Ny rett til AAP innebærer ikke at man automatisk får rett til tre nye år med stønad. Vedtak om AAP kan fattes for inntil ett år av gangen. Det skal gjøre reelle vurderinger både ved innvilgingstidspunktet, underveis i stønadsperioden og ved utløp av stønadsperioden.
  • Nytt unntak fra maksimal stønadsperiode: Det foreslås å innføre en ny unntaksregel der stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom mottakeren allerede er i delvis arbeid og blir regnet for å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin. Det er også foreslått at stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom mottakeren anses å være nær ved å kunne skaffe eller gå tilbake i arbeid. For disse tilfellene er det et vilkår for forlenging at mottakeren har eller kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.

Lovforslaget skal godkjennes i Stortinget før det blir satt ut i livet.

Flere har vært kritiske

Karensspørsmålet og de andre endringene i AAP-regelverket har vært ute på høring i vår - og flere har vært kritiske til noen av punktene.

Et av disse punktene er regelen om makstiden på tre år.

I dag er det nemlig slik at man kan motta AAP i maks tre år - og så har dette vært fulgt av et karensår hvor man altså ikke har hatt rett på AAP-stønad.

Nå fjernes karensåret - men makstiden består:

«Maksimal ordinær varighet skal fremdeles være tre år, og unntaksperioden er avgrensa til inntil to år,» skriver Regjeringen.

Forskjellen mellom gamle regler og nye er at man etter tre år nå må gjennom en vurdering om ny rett på AAP hos Nav. Denne nye vurderingen skal gjøres som om det var en førstegangssøknad. Blir du tilkjent ny rett på AAP, vil forlengelsen gjelde i maks to ytterligere år.

AAP-aksjonen er en av partene som har uttalt seg kritiske til makstiden på tre år.

De har etterlyst fokus på resthelse i tillegg til det eksisterende fokuset på restarbeidsevne og har poengtert at AAP-mottakere er syke mennesker, ikke arbeidssøkere.

De har støttet forslaget om å fjerne karensåret, men ikke oprettholdelsen av makstiden på tre år. De ønsker fremdeles at makstiden bør settes til 4 år, slik det var tidligere, i tillegg til forlengelse ved behov.

Det er flere høringsinstanser som har uttalt seg kritiske både til makstiden på tre år og til at det nå legges opp til at man må søke på nytt og at Nav må foreta en ny vurdering. Du kan lese mer om innvendingene til de nye reglene her.

- Mye smerte, tårer og blod

– Det ligger så mye smerte, tårer og blod i kjølvannet av karenstiden som må være noe av den slemmeste sosialpolitikken som er gjennomført siden starten på 60-tallet, har lederen i AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, uttalt til FriFagbevegelse.

I et Facebookinnlegg uttrykker hun glede over at karensperioden er fjernet, men at ønsket om å endre makstiden ikke er innfridd:

- Vi har klart å nå et hovedmål, året med karens er historie og må aldri bli gjeninnført. Det vi ikke har fått innfridd er å få tilbake en makstid på 4 år.

AAP-aksjonen poengterer at AAP-mottakere er syke mennesker, ikke arbeidssøkere. De har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent.

Derfor er de kritiske til at AAP-mottakere fremdeles blir betraktet som arbeidsledige og arbeidssøker.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.