Tidligere denne måneden la regjeringen frem statsbudsjettet for 2018, og her ble de ferskeste anslagene for lønnsvekst, pensjonsvekst og prisvekst presentert.

Generalsekretær for Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, mener at pensjonistene har lite å rope hurra for.

- Pensjonistene vinner ikke

- Statsbudsjettet 2018 er ikke noe vinnerbudsjett for pensjonistene. Helse, velferdsteknologi, digitalisering er saker på minussiden, sier Norman.

Pensjonistforbundet har tatt opp med regjeringen at det må satses mer på forebyggende folkehelse slik at små midler brukes for å utsette store midler til institusjonsopphold, ifølge Norman.

-Videre er det rart at alle snakker om velferdsteknologi og at eldre skal kunne bo lenger hjemme samtidig som de kutter i heistilskudd, minimalt med midler til digital opplæring av eldre og ingenting om viktigheten av brukermedvirkning i velferdsteknologien, presiserer han.

Norman mener også at digitaliseringen går sin gang uten å ta hensyn til dem som ikke er i den digitale verden.

Harald Engelstad, en av Norges mest erfarne pensjonsrådgivere, syns derimot at de fleste pensjonistene kommer rimelig godt ut av budsjettet for neste år.

- Det er ingen dramatiske endringer for noen. De som har kommet dårligst ut tror jeg er gifte minstepensjonister. De skal i dag ha om lag 148.200 kroner. Etter gamle regler skulle de hatt 153.560 kroner. Men det er foreløpig ikke dramatisk, understreker Engelstad.

- Må prioritere minstepensjonister

Når det gjelder alderspensjonen, vil enslige få en økt minstepensjon med 4000 kroner, og gifte/samboere med 1000 kroner. Dette bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon med henholdsvis 238 millioner og 75 millioner.

- Den ekstraordinære økningen til enslige minstepensjonister og minstepensjonist-ektepar er en helt riktig prioritering. Dette er grupper som har inntekt så lav at de ikke er i skatteposisjon. De får derfor ingen glede av skattelettelser. Vi må satse enda mer for denne gruppen, mener Norman.

Engelstad syns at det alltid er bra at minstepensjonene for enslige blir økt. Dette bidrar imidlertid til å gjøre pensjonssystemet enda mer komplisert, understreker han.

- En følge av dette er at det blir færre kvinner som nå kan slutte tidlig med pensjon, fordi krav til opptjening øker som følge av regelen at du ikke kan ta ut, eller slutte med folketrygd dersom din opptjente folketrygd etter reduksjon for tidlig uttak blir lavere enn minstepensjon for enslig, sier Engelstad og legger til:

- I motsetning til de fleste er jeg ikke noe bekymret for at statens utgifter til at pensjoner blir “for høye”. Norge er det landet i verden som har størst forutsetninger for å greie sine pensjonsforpliktelser.

Taper på trygdeoppgjøret

I 2018-budsjettet presenterer regjeringen følgende anslag: en lønnsvekst på 3,0 prosent, og en prisvekst på 1,6 prosent. Dette gir en vekst i pensjonen på 2,2 prosent. Ifølge Engelstad blir løpende folketrygdpensjoner igjen underregulert.

- Pensjonistene fikk 0,38 prosent mens pensjoner under opptjening ble regulert opp 1,14 prosent.Pensjonistene har tapt enda et år i forhold til gamle regler, sier han.

Norman mener at vi nå har hatt tre år på rad med en negativ utvikling av pensjon i forhold til prisvekst.

- Neste års oppgjør kan per dato se ut for å bli litt i overkant av prisvekst. Med andre ord langt lavere enn gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst. Dette er krevende for regjeringen og det er krevende for oss som sitter på den andre siden av bordet, sier generalsekretæren.

- Gir med ene hånden, tar med den andre

I statsbudsjettet øker også merverdiavgiften med to prosent slik at blant annet persontransport som buss, taxi og båt, NRK-lisens og ulike kulturtilbud blir dyrere.

Ifølge Norman blir det aldri mye penger ut av en slik økning for den enkelte.

Likevel mener han at det er betenkelig av regjeringen.

- Regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre på en slik måte at de som har mest får mest, mens de som har lite får lite, avslutter han.