Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Bare en av ti nordmenn skriver testament. Det burde langt flere gjøre, mener mange jurister. På den måten kan du også tilgodese andre enn dine livsarvinger.

Årlig blir det overført verdier for 75 milliarder kroner til neste generasjon. Tallet baserer seg på en rapport som Høyskolen Kristiania laget på oppdrag for Norges Innsamlingsråd i 2018. Her kommer det også fram at det er liten tradisjon for større pengegaver i Norge.

Professor Runar Døving er mer interessert i arvespørsmål enn de fleste og har i en årrekke forsket på nordmenns forhold til arv. Han oppdaget tidlig at fremtidig arv kan være vanskelig å snakke om.

– Å snakke om døden har vi etter hvert vent oss til. Å snakke om å skrive testamente er også greit, men det er tabu å snakke om hvor mye man kommer til å arve. Jeg tror det kommer av at vi ikke skal vise at det er forskjeller på folk her i landet. Vi skal late som om vi alle er like, sier Døving.

Norske 60-åringer nektes lån

Tar fremtidig arv for gitt

– At mange tar fremtidig arv for gitt er i seg selv interessant. Det bunner i mange forhold, blant annet at vi fremdeles er et ættesamfunn. Vi er opptatt av kjernefamilien, og ser arven som en hjelp til neste generasjon å skaffe seg en bolig. Men vi snakker heller ikke om den økonomiske hjelpen barna får fra foreldrene.

Døving mener det på mange måter er et paradoks at vi hjelper våre barn, samtidig som det er et mål at barna skal klare seg selv.

– Derfor later vi som om verdioverføringen ikke har skjedd. Norge er et moderne samfunn på mange områder, men utviklingen innen arveretten har stått fullstendig stille, med unntak av at odelsretten ble endret i 1974. Til tross for samboerskap, mine barn og dine barn, er ikke kjernefamilien som ideal borte, verken juridisk eller ideologisk.

Døving peker også på at langt flere enn tidligere har en større testamentarisk frihet fordi vi rår over større verdier enn tidligere.

– Boligene våre foreldre kjøpte på sekstitallet er mangedoblet i verdi. Likevel er testamentariske gaver så å si ikke-eksisterende.

Derfor mener Døving at vi trenger et spark bak.

– Nordmenn er flinke til å hjelpe til, i form av dugnadsarbeid. Når det ikke lenger er snakk om arbeidsinnsats, men penger, stopper det ofte opp. Vi kan ta aktivt del i det humanitære arbeidet ved selv å skrive testament. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er vår plikt. Slik det er nå, sylter vi ned pengene i hus og hytter. Med stadig høyere levealder risikerer du å få arven etter dine foreldre når du er midt i femtiårene. Da har du antakelig det du trenger.

Død mann fikk straffeskatt

Gir til tre hjertesaker

Selv har Runar Døving testamentert bort i alt 250.000 kroner til tre ulike organisasjoner: Redd Barna, Amnesty og Frelsesarmeen. Det gjorde han uten å spørre de tre barna sine først.

– Jeg tenkte at det ikke var så mye penger at det var nødvendig å si ifra i forkant. Det hadde nok vært annerledes dersom jeg hadde gitt penger til noen andre i familien. Vi reagerer gjerne sterkere på urettferdighet. Men jeg skal innrømme at jeg tenkte et øyeblikk på at jeg ga vekk nesten like mye som min da tjueårige datter satt igjen med i årslønn, legger han til.

– Vi har jo ikke noe med hva han bruker pengene sine på, men det kan kanskje hindre en konflikt dersom man forteller om det på forhånd, særlig siden det ikke er så vanlig med testamentariske gaver, sier datteren Klara.

At Døving har testamentert gaver til veldedige organisasjoner, hindrer ham likevel ikke i å hjelpe barna inn på boligmarkedet.

– Slik eiendomsprisene er blitt her i Oslo, er det nesten umulig for unge å kjøpe seg noe eget uten økonomisk bistand. Samtidig er det stor forskjell på boligprisene på beste vestkant i Oslo og andre deler av landet.

– Må alle gjøre som deg?

– Først og fremst skal du skrive testament, særlig hvis du har skilt deg i løpet av livet og har bonusbarn. Så kommer neste spørsmål: Skal jeg tenke litt ut over min egen familie? Du skal selvsagt ikke føle deg forpliktet til å gi av sparepengene dine, men beløpet trenger ikke være så høyt. Ti tusen kroner kan være mye verd for en liten organisasjon.

Særkullsbarna kan ta huset fra deg

Vi Pluss

Årlig kampanje

Norges Innsamlingsråd og deres 41 medlemsorganisasjoner vil motivere flere til å skrive testament. I fjor høst satte de for tredje år på rad i gang en opplysningskampanje for å øke folks bevissthet omkring testament og samtidig informere om muligheten for å gi en testamentarisk gave til et godt formål.

– Flere av våre medlemsorganisasjoner får daglig spørsmål om arv og testament fra givere. Det viser at det er behov for mer informasjon om hvordan du setter opp et testament, men også hvilke arveregler som gjelder, sier Siri Nodland, generalsekretær i Norges Innsamlingsråd.

Hun fremholder at testamentariske gaver er avgjørende for mange organisasjoner. Norge ligger langt bak en rekke andre nordeuropeiske land når det gjelder å gi testamentariske gaver. En av grunnene kan være at man føler at det er ubehagelig å snakke om temaet.

– Vi er ikke på jakt etter å ta arven fra noen, men kun opplyse om muligheten til å inkludere din hjertesak i et testament, dersom det er noe du ønsker selv, understreker Nodland.

- Alle pengene er borte når foreldrene er døde

Gir til dyrevern

Anette Light har skrevet testament der hun etterlater arven til venner og til sin hjertesak, som er dyrevern.

– Mange dyr blir dårlig behandlet, og noen blir dessverre utsatt for mishandling. Jeg brenner for dyrevelferd og ønsker å etterlate meg et bidrag som gjør verden litt bedre for dyr. Ettersom jeg ikke har barn selv og i tillegg er enebarn, er det ingen som forventer arv etter meg. Men jeg ville nok ha satt av en del til dyrevern uansett, tror Anette.

Hun har tilgodesett Dyrebeskyttelsen Norge i sitt testament.

– Jeg føler meg trygg på at de er seriøse og etiske i sitt arbeid. De jobber blant annet mot mishandling og testing av produkter på dyr. Dyrebeskyttelsen er også flinke til å finne nye hjem til dyr som er blitt forlatt, selv om det kan være en vanskelig jobb, sier Anette.

Gir til fosterhjemsopplysning

Tone Granaas er alenemor og bor i Nannestad med sine to barn – sønnen Theodor på 17 og fosterdatteren Elizabeth som er ett år eldre. Etter at Tone selv ble fostermor, fikk hun jobb som generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening. Derfor er det en veloverveid beslutning at hun har ført opp foreningen i sitt testament.

Gi bort hytta? Timingen kan være veldig riktig nå

Vi Pluss

– Fosterhjemmene trenger en egen forening som kan gi hjelp, rådgivning, kurs og et fellesskap for både barna og de voksne. Foreningen trenger økonomisk støtte til å kunne gjennomføre sitt viktige arbeid til det beste for de mest sårbare barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre. Vi som er privilegerte bør bistå frivilligheten når vi kan, sier Tone.

Hva synes så barna om morens beslutning?

– Jeg er stolt av mamma som tilgodeser en god sak i testamentet sitt. Forhåpentligvis skal mamma leve lenge, og jeg er sikkert godt voksen når jeg får arven. Da har jeg nok en jobb selv og har antakelig ikke så mye bruk for pengene. Å engasjere seg i noe man bryr seg om, er veldig positivt, sier Theodor som kan tenke seg å gjøre som sin mor.

Elizabeth synes det er flott at Tone tenker på neste generasjon fosterbarn. Hun har hatt rettslære på skolen og vet at alt må være juridisk korrekt.

– Arv kan skape konflikt i familien, og familier kan splittes på grunn av arv. Jeg har hørt om situasjoner hvor personen som har gått bort ikke har satt opp et lovlig testament, og at pengene ikke har gått dit det var tenkt. Noen har for eksempel glemt at et testament skal ha vitner. Det er også viktig at Tone skriver hvor mye som skal gå til fosterhjemsforeningen, så slipper Theodor å lure på det i etterkant, sier Elizabeth.

- Mange tenker arveloven sørger for en rettferdig fordeling, men slik er det ikke alltid

Krav på arv

– Det er avgjørende at testamentet er satt opp på en måte som er språklig klar og rettslig korrekt, bekrefter senioradvokat Jacob Winderen Lindegaard i advokatfirmaet Kvale.

– Hvorfor er det så få nordmenn som skriver testament?

– En av årsakene er nok en oppfatning av at arvegangsreglene sikrer en rettferdig fordeling. Samtidig følger vi tradisjonen. Arveretten, og særlig pliktdelsarven, står sterkt i Norge. Vi oppfatter det nesten som en moralsk forpliktelse å etterlate verdiene til våre etterkommere, vi føler vi har «krav» på arv etter våre foreldre. Det gir en forventning om økonomisk trygghet for fremtiden, og mange føler det som en utidig innblanding dersom deler av arven skal gå til «utenforstående», forklarer Lindegaard.

Han bistår både organisasjonene tilknyttet Norges Innsamlingsråd og Arven etter deg med råd og veiledning når det gjelder testamentariske gaver. Hans klare råd er å gjøre arvingene oppmerksom på at du har skrevet testament, slik at dette ikke kommer som en overraskelse.

– Hvis du har en hjertesak, så ikke skjul det. Vær stolt av at du gir til frivillighet. På den måten viser du at du tenker på andre, uavhengig av hvor stort beløpet er.

Det hender at arvinger motsetter seg et testament der deler av verdiene går til veldedige organisasjoner.

– Vi ser mange eksempler på at nevøer og nieser som tror de arver for eksempel en barnløs onkel, blir så skuffet at de begynner å lure om det ligger noe muffens bak. Det kan ende med at arvingene blir sinte på organisasjonen som mottar penger og, til syvende og sist, kan sinnet og skuffelsen snu seg mot testator som får tilsmusset ettermælet sitt.

Punktet i testamentet som glemmes og skaper konflikt

Vi Pluss

– Hvor langt kan en organisasjon gå i å hjelpe med å sette opp et testament som går i deres favør?

– En del organisasjoner tilbyr «skrivehjelp». Dette er i seg selv uproblematisk, men det finnes eksempler på at det i ytterste konsekvens kan bli sett på som utilbørlig påvirkning. Arvingene må kunne stole på at det har ikke skjedd noe uredelig. På den andre siden er det mange som trenger hjelp til å sette opp et testament. Det verste er om det blir diskusjon i etterkant omkring hva testator egentlig har ment. Uklarheter er ubehagelig – og det gjelder også det å ikke vite at det er noen andre enn familien som er tilgodesett i testamentet. En erfaren rådgiver eller advokat kan hjelpe her, slik at dette kan formuleres klart. Det trenger ikke koste all verden.

Lindegaard oppfordrer til slutt om å ikke vente for lenge med å opprette testament.

– Er du begynt å dra på årene, kan det være lurt å be legen om å skrive attest på at du hadde det vi kaller full testasjonskompetanse. De fleste oppretter testament vel sent i livet. Og velg gjerne vitner som er litt yngre enn deg selv. Da kan også de bekrefte at det du satt opp i testamentet virkelig var din siste vilje.

Dette står du fritt til å gi bort - uavhengig av arverett

Vi Pluss

Her får Paul arvebeskjeden som snur livet på hodet

Samboere har arverett - noen ganger

Vi Pluss

Norsk arvemysterium: Hvem skal arve Solveig Olsens millioner?