Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Blandingen av bakterier og mikroorganismer – mikrobiomet i tarmen – har de siste tiårene vært gjenstand for stor forskningsinteresse. I tarmens mørke og oksygenfrie verden lever nemlig et uendelig antall bakterier og mikrober. Ifølge vitenskapen skal det befinne seg 100 milliarder av dem – og noen er avgjørende for vår langsiktige helse. Det gjelder blant annet i alt fra å styre immunforsvaret til å sørge for god fordøyelse, forbedre humøret og mange andre helseutfordringer. Blant annet mener man at IBS (irritabelt tarmsyndrom), underliggende betennelsestilstander og fedme kan ha sammenheng med bakteriefloraen i tarmen.
– Hvert voksent menneske bærer om lag to kilo mikrober med seg, i form av ørsmå livsformer som bakterier, sopp, virus og parasitter, hvorav hovedvekten befinner seg i tarmen, sier professor Alessio Fasano ved Harvard Medical School og mannen bak bestselgeren «Gut Feelings». Han mener vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon og et paradigmeskifte i vår forståelse av hvordan vi behandler og forebygger sykdom på basis av kunnskap om mikrobiomet. Og vi er like avhengig av det rike økosystemet som det er av oss, i et livsviktig samspill.
Han mener vi må endre synet på mikroorganismene som våre fiender til en bredere forståelse av mikrobiomet, som en parallell sivilisasjon som vi trenger å forstå, engasjere oss i og respektere. Mikrobiomet har ikke bare betydning for tilstander som IBS, fedme og immunforsvaret, men også sykdommer som rammer hjernen, som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, i tillegg til underliggende betennelsestilstander som kan utvikle seg til kreft.
Kvitt IBS på sju uker
Vi PlussProbiotika og prebiotika
Både innen forskning og ernæringsterapi blir det lagt vekt på samspillet mellom substanser som probiotika og prebiotika i forbindelse med tarmfloraen. Probiotika er de gode bakteriene som lever i tarmen og som ved passende mengder sørger for at den fungerer godt. Probiotiske bakterier fordøyer maten vi spiser, de bryter ned giftstoffer og produserer viktige vitaminer og næringsstoffer, men også hormoner og signalstoffer.
Prebiotika er derimot betegnelsen på karbohydrater som kroppen selv ikke kan fordøye, for eksempel enkelte typer kostfibre, resistent stivelse og insulin, og som sørger for å nære de gunstige bakteriene i tarmen. Probiotika og prebiotika samarbeider med hverandre i en rekke kjemiske prosesser. En av de viktigste er at prebiotika omdannes til kortkjedede fettsyrer. Disse reduserer tarmens pH-verdi og skaper sure og dårlige vilkår for giftstoffer og skadelige bakterier.
Bra eller dårlig for helsa? Dette sier forskningen om kaffe
Vi PlussTarmen og immunforsvaret
Tarmfloraen innehar et vel av egenskaper og oppgaver. Blant annet spiller den en essensiell rolle i vårt immunforsvar. Immuncellene som holder til i tarmen er den største komponenten i kroppens immunforsvar. Om lag 80 prosent av immunforsvaret vårt befinner seg her. Det tarmbaserte immunsystemet er blant annet i stand til å identifisere og ødelegge selv den minste art av farlige bakterier og giftstoffer som trenger seg inn i fordøyelsessystemet vårt. Forbløffende klarer den oppgaven ved å gjenkjenne det lille antallet potensielt dødelige bakterier i et hav av billioner andre bakterier som er vennligsinnede.
Kan faste forlenge livet?
Vi PlussTarmen og hjernen
Den irske professoren, John Cryan, har skrevet boken «Feed your Microbes – Nuture your mind». Tittelen er myntet på sammenhengen mellom mikrobiomet i tarmen og hjernen, som kommuniserer med hverandre i et samspill. Han kaller tarmen «vår lille hjerne» og betrakter mikrobene i tarmen som små fabrikker som produserer kjemikalier til alt i oss. Innen nevrovitenskapen er man i dag opptatt av å forske på sammenheng mellom mikrobiomet og hjernehelse. Både fysiske og psykiske lidelser.
Forskernes teorier bygger på at tarmen er forbundet med hjernen gjennom nerver, som overfører informasjon i begge retningen. Hormoner og inflammatoriske signalmolekyler som produseres i tarmfloraen sender signaler opp til hjernen. Hjernen sender deretter signaler ned til celler i tarmen og endrer funksjonen deres. Mange av tarmsignalene som når hjernen, skaper ikke bare sanseinntrykk fra tarmen, som følelsen av metthet, kvalme eller uvelhet. Men de setter også i gang reaksjoner i hjernen, som hjernen så sender tilbake til tarmen. Det er med andre ord et vekselspill.
Derfor er middelhavsdietten så sunn
Vi PlussVitenskap i stadig endring
Jørgen Valeur, spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Unger-Vetlesen Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, forsker på tarmbakterienes mulige betydning både i og utenfor mage-tarmkanalen. Han sier at nye og spennende hypoteser er viktige drivkrefter for forskningen, men at det dessverre ofte underkommuniseres hvor mye arbeid som faktisk kreves for å etablere ny kunnskap. Det er som om vi har fått øynene opp for et nytt univers, og vi må møte mikrobene på deres egne premisser, og tilnærme oss med ydmykhet.
– Kunnskapen om mikrobiomet og dets samspill med mennesket er fortsatt i sin spede barndom. Det høres kanskje rart ut, men vi vet ikke engang hvordan en «sunn» normalflora bør se ut og oppføre seg. Det er viktig at forskere har et åpent sinn, og det er spennende tider, men vi må samtidig ha et kritisk blikk på det vi holder på med og ha et bevisst forhold til hva vi vet og ikke vet: vi må skille mellom «science» og «sciencefiction», sier han.
Jørgen Valeur forteller at tarmens oppførsel er avhengig av fem kontrollsystem:
1: Sentralnervesystemet i hjernen.
2: Tarmens eget nervesystem, det såkalte enteriske nervesystemet som består av et flettverk nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen.
3: Hormonsystemet i tarmen.
4: Immunsystemet i tarmen og hvordan det skiller mellom ufarlige og skadelige stoffer og mikroorganismer.
5: Tarmfloraen.
Alle de fem «snakker» sammen, og det blir stadig gjort nye oppdagelser, ikke minst innen nevrogastroenterologien, nærmere bestemt i kommunikasjonen mellom mikrobiomet og hjernen. Også i forbindelse med funksjonelle tarmlidelser, som for eksempel IBS, er man opptatt av tarmfloraens rolle. Irritabelt tarmsyndrom er antakelig et større problem i dag enn før, og årsaken er ukjent.
– Psykososiale forhold og stress spiller opplagt en rolle ved IBS, som ved alle andre kroniske tilstander. Vi må imidlertid ikke la oss friste inn i «selvforklarende» og «altomfattende» sykdomsmodeller, som ikke fører oss videre. Oppdagelsen av bakterien Helicobacter pylori ble i så måte et vendepunkt på 1980-tallet. Det er en bakterie som infiserer magesekken hos mennesker og kan føre til magesår – en tilstand som tidligere ble regnet som en psykosomatisk sykdom. Transplantasjon med avføring fra friske donorer til syke med en utslått tarmflora, såkalt fekal transplantasjon, er under utprøving for en rekke tilstander. Men det kan være forbundet med bivirkninger som kan være vanskelig å forutse.
Man bruker ofte uttrykket «dysbiose» for å betegne en forstyrrelse av tarmfloraen. Dette er imidlertid en sekkebetegnelse som vi bør være varsomme med. Tarmfloraen kan være forstyrret på svært mange ulike måter. I fremtiden må vi i langt større grad ta høyde for dette og utvikle skreddersydde behandlinger som retter mot den enkeltes spesifikke tarmfloraforstyrrelse, sier Jørgen Valeur.
De tabubelagte symptomene som ikke må bagatelliseres
Vi PlussGod magefølelse
Et balansert og variert kosthold, inkludert matvarer som er kilder til probiotika og prebiotika, kan sikre god utvikling av nyttige bakterier i tarmen og god magefølelse, sier ernæringsterapeut og forfatter Gunn-Karin Sakariassen (69). Selv har hun erfart hjelp av kostholdsendringer.
– Helt fra jeg var liten var jeg ut og inn av sykehus på grunn av smerter og tarmplager. Først som 17-18-åring fikk jeg diagnosen Ulcerøs kolitt, en kronisk betennelsestilstand i tarmer. Jeg ble sendt ut av sykehuset med flere plastposer fylt av medisiner, uten at det løste problemet. På 1980-tallet kom jeg så over en bok som het «Spis deg Glad», og begynte å ane at kostholdet kunne ha betydning. På den tiden jobbet jeg i lederstillinger i IT bransjen, og jeg reiste mye rundt i verden. Tarmsykdommen førte til at jeg stadig måtte fly på toalettet, det kunne være 40 ganger i døgnet, noe som mildt sagt var utfordrende, forteller hun.
De som drikker mest er de som tåler det dårligst
Vi PlussØyeåpnende vendepunkt
Boken hun leste ble øyeåpnende. Blant annet kuttet hun brød, og hun fulgte flere andre kostråd og omlegging av livsstil. Siden midten av 1980-tallet har hun vært frisk. Interessen for kosthold fikk henne også til å skifte yrke fra IT-bransjen til fordel for studier ved Norsk Akademi for Naturmedisin.
– Der lærte jeg blant annet om betydningen av tarmbakterier og kosthold, basert på teorier som lå langt forut for sin tid. Etter utdannelsen som naturterapeut og ernæringsterapeut jobbet jeg for å samle mer kunnskap om samspillet mellom mikrobiomet og kosthold, forteller Gunn-Karin som har skrevet seks bøker om forebygging av uhelse og ulike sykdomstilstander. I dag er hun styreleder i pasientforeningen «Mat & Adferd», samt styreleder i «Kostreform» for bedre helse.
Karius og Baktus i tarmen
Fokus på tarm og kosthold har vært en altoppslukende interesse for Gunn-Karin i nærmere 25 år. Hun mener noe av grunnen til at helsetilstanden er dårlig hos nordmenn, at mange av våre folkesykdommer som mage- og tarmproblemer, diabetes 2, fedme, dårlig psykiske helse, allergier og andre sykdomstilstander øker, skyldes velferdsstatens tilgang på industriell og prosessert mat som er proppfull av tilsetningsstoffer og karbohydrater. Og ikke minst folks uvitenhet om hva som er godt for vårt mikrobiom, slik som friske og rene råvarer og mat laget fra bunnen av.
– Man trenger ikke å gjøre det unødvendig komplisert. Mitt mantra er: Kutt ned på karbohydratene. Det gjør at tarmbakteriene roper på mer, som sukker, noe som gir gode kår for Karius og Baktus i tarmen, sier Gunn-Karin som blant annet har skrevet en hovedoppgave om eldre og mat.
– Fermentert mat har også god effekt og skaper stabile forhold i tarmfloraen. Ikke bare for å styrke immunforsvaret og opprettholde god helse, men også for å nære de gode tarmbakteriene og skape en god balanse mellom probiotika og prebiotika, sier Gunn-Karin.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.