Derfor er regjeringen tilfreds med å slippe EUs minstelønnsdirektiv

EU har vedtatt et minstelønnsdirektiv om lønninger i EU - men EØS-landene vil ikke omfattes av de nye kravene. Det uttrykker arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at hun er svært tilfreds med - og forklarer grunnen for det her.

NORSK LØNN OG MINSTELØNN: EUs minstelønnsdirektiv er vurdert å ikke være relevant i EØS og vil dermed ikke innføres i Norge, noe arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier hun og departementet er svært tilfreds med. Hvorfor, kan du lese nedenfor. Foto: NTB
NORSK LØNN OG MINSTELØNN: EUs minstelønnsdirektiv er vurdert å ikke være relevant i EØS og vil dermed ikke innføres i Norge, noe arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier hun og departementet er svært tilfreds med. Hvorfor, kan du lese nedenfor. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

EU har vedtatt et minstelønnsdirektiv som blant annet betyr at medlemslandene må verifisere tilstrekkeligheten av lovfestede minstelønninger under hensyntagen til kjøpekraft og levekostnader.

EU-kommisjonen har imidlertid vurdert at nettopp denne rettsakten faller utenfor EØS-avtalens virkeområde - og vil dermed ikke gjelde her til lands.

- Det er i tråd med norsk syn, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en pressemelding, hvor også arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen utrykker at hun er glad for vurderingen at dette ikke vil ha virkning Norge:

– Jeg er svært tilfreds med at Europakommisjonen vurderer direktivet som ikke EØS-relevant. Det er i samsvar med departementets vurdering, sier Mjøs Persen.

Også LO er glad for beslutningen, skriver bladet FriFagbevegelse - og viser også til at nordiske fagbevegelser har kjempet mot minstelønnsdirektivet i flere år.

Grunnen for at Mjøs Persen er svært tilfreds, kan du lese nedenfor. Men først litt om bakgrunnen for minstelønnsdirektivet.

- Kvinner er overrepresentert i lavtlønnsyrker

Direktivet er omfattende og forteller om bakgrunnen for ønsket om å innføre bestemmelser om minstelønn. Blant annet handler det om å oppnå anstendige leve- og arbeidsvilkår for lavtlønte arbeidstakere.

  • Lønnsgapet i Europa øker og de fattige blir fattigere selv om de er i arbeid.
  • Ifølge FriFagbevegelse er det minstelønn i 21 EU-land, som varierer fra 332 euro i måneden i Bulgaria, til 2201 euro i Luxembourg.
  • Danmark, Sverige, Italia, Kypros og Finland har ikke minstelønn - og det har vi heller ikke i Norge, og ikke Island.
  • Norge har ingen nasjonal minstelønn, men det er fastsatt lovbestemt minstelønn i ni bransjer, som kalles «allmenngjorte tariffavtaler».

Direktivet beskriver hvordan kvinner, enslige forsørgere og personer med funksjonsnedsettelse eller andre grupper som utsettes for forskjellsbehandling fortsatt har større sannsynlighet for at være minstelønnsmottakere eller lavtlønte, enn andre grupper.

- Ettersom kvinner er overrepresentert i lavtlønte yrker, vil en forbedring af minstelønningene, så de blir mer passende, bidra til likestilling mellom kjønnene, for å minske de kjønnsbestemte lønns- og pensjonsforskjellene og for å løfte kvinner og deres familier ut av fattigdom og bidra til bæredyktig økonomisk vekst i Unionen, heter det blant annet i begrunnelsen for EU-direktivet (klikk her for å lese hele).

Det omtales også at fattigdom blant personer i jobb har økt i det seneste tiåret, og at flere arbeidstakere rammes av fattigdom.

- I økonomiske nedgangstider er den rolle som de passende minstelønningene spiller ved å beskytte lavtlønte arbeidstakere spesielt viktig, idet slike arbeidstakere er mer sårbare for konsekvensene av slike nedgangstider.

Flere med vedvarende lavinntekt i Norge

En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå avslører at det 11 prosent av Norges befolkning, utenom studenter, tilhører en husholdning med lavinntekt (2020-tall, ifølge SSB).

Det er særlig blant aleneboende minstepensjonister, og mottakere av henholdsvis kvalifiseringsstønad og supplerende stønad at vi finner en svært høy andel med lavinntekt, skriver Vi.no i denne artikkelen.

Rapporten avslører også at 1 av 4 personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under lavinntektsgrensen. Tre år tidligere var andelen 20 prosent, så det er snakk om en betydelig økning på kort tid.

  • Rapporten avslører også at det har vært en økning i andelen med vedvarende lavinntekt mellom siden 2011
  • Den konkluderer også at det er en stabil andel alderspensjonister i lavinntektsgruppen, men at det er flere med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP)

Derfor er regjeringen tilfreds

Som vi siterer ministeren på ovenfor: Hun uttrykker at hun er svært tilfreds med at EU-kommisjonen vurderer minstelønnsdirektivet som ikke EØS-relevant.

- Hvorfor er departementet og Mjøs Persen tilfreds med dette?

- Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen og partenes uavhengige rolle. Departementet har lagt merke til at både Danmark og Sverige har stemt mot direktivet i Rådet. Bakgrunnen for den skandinaviske motstanden har vært og er, frykt for at den nordiske arbeidslivsmodellen og partenes ansvar for lønnsdannelsen skal undergraves, dersom EU-lovgivning som berører lønnsdannelsen blir for detaljert, sier Mjøs Persen til Vi.no.

- Hvorfor tenker dept at minstelønnsdirektivet ikke er relevant for EØS – og for Norge?

- EØS-relevansvurderingen er en rettslig vurdering av direktivforslaget, der kriteriene for vurderingen er fastsatt gjennom en langvarig forvaltningspraksis. Det sentrale spørsmålet er om rettsakten tematisk faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde. Direktivforslaget er derfor vurdert opp mot EØS-avtalens virkeområde, virkning på det indre marked og avtalepartenes forutsetninger, svarer Mjøs Persen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.