Et mål med Pensjonsreformen 2011 var å få folk til å jobbe lenger. Reformen åpnet for mulighet til å ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år.

Nå er det en kraftig økning i antall personer som slutter i arbeidslivet når de fyller 62.

Forventer å dø tidligere

Det er de som forventer at de ikke vil leve så lenge, som tar ut pensjon tidlig.

Det viser en fersk studie fra forskere ved BI og Statistisk sentralbyrå.

Christian N. Brinch fra BI, Ola L. Vestad fra SSB og University of Chicago, og Dennis Fredriksen ved SSB, har forsket på konsekvensene av dette. Funnene blir presentert i studien "Life Expectancy and Claiming Behavior in a Flexible Pension System".

- Det kan straffe seg å jobbe for lenge

Forskerne har først studert sammenhengen mellom uttak av pensjon ved 62 år og hva slags forventet levealder den enkelte har – hvor lenge man antar at man vil leve vurdert etter for eksempel hvor lenge andre i familien har levd, egen livsstil og helse.

De finner at personer som velger tidlig uttak av pensjon, i stor grad er de som har mest å tjene på tidlig uttak, som følge av kort forventet levetid.

– Bør øke nedre grensen for uttak

Den årlige pensjonen bli høyere jo lenger vi venter med å heve den, men om man ikke lever så lenge lønner det seg å ta ut pensjon tidlig.

Her er det samtidig mange som «går på en smell» når de blir eldre enn forventet.

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener at det er fornuftig at pensjonssystemet er fleksibelt, og at vi innenfor visse grenser selv kan velge tidspunktet for uttak av pensjon.

Likevel er han opptatt av at det bør være grenser for valgfriheten:

– Levealdersjusteringen innebærer at yngre generasjoner i framtida må jobbe til 70 år eller lenger for å få en noenlunde anstendig pensjon. Da bør vi samtidig gradvis øke den nedre grensen for uttak av pensjon som i dag går ved 62 år. Alternativet er at mange vil ende opp med en svært lav årlig pensjon livet ut, sier West Pedersen til Vi.no.

Flest menn søker tidligere pensjon

Gjennom studien kommer det også fram at det er spesielt mange menn som ønsker å få pensjonsmidler tidligere enn ventet.

Ifølge West Pedersen er den mest opplagte forklaringen at menn har lavere forventet levealder enn kvinner, og derfor ser det som rasjonelt å starte uttaket tidlig.

Du tjener tusenvis på å vente fem år med uttaket

– En del menn kan i den forbindelse tenke på sine arvinger og at det av hensyn til dem er bedre å ta ut pensjonspengene framfor å la dem bli stående i NAV, sier forskeren.

En tredje mulighet er at menn har større tiltro til sine egne evner til å forvalte pensjonspenger, og at de kan oppnå en høyere avkastning enn den de er garantert om pengene blir stående hos NAV, mener West Pedersen videre.

Når skal du ta ut pensjon?

Flere er usikre på når de bør ta ut pensjon, så hvordan kan du egentlig finne ut av hva som er best å gjøre?

West Pedersen mener at det er et svært komplisert regnestykke å finne ut når det lønner seg å starte uttaket av pensjon.

Pensjonsreglene vi lurer på

– Pensjonssystemet skal i utgangspunktet være nøytralt, og det betyr at summen av pensjonsytelser blir den samme uansett når du starter uttaket, men det gjelder bare hvis du lever like lenge som forventet for ditt fødselskull, sier forskeren.

Hvis du har grunn til å tro at du kommer til å leve kortere, vil det lønne seg å starte uttaket tidligere, og omvendt hvis du forventer å leve lenger enn gjennomsnittet, mener han.

– På toppen av det kommer skattesystemet der det både er elementer som trekker i retning av tidlig og seint uttak. Jo lavere lønn du har, jo større er sjansen for at det kan lønne seg å ta ut pensjon samtidig med at du fortsetter i jobb, sier West Pedersen og legger til:

– Et siste moment som kan trekke i retning av tidlig uttak, er at du har fornuftige ting å bruke pengene på. Hvis du har gjeld med høye renter, kan det lønne seg å ta ut pensjon for å betale ned gjeld.

Jobbe etter å ha tatt ut alderspensjon?