Nav

De vanligste grunnene for AAP

Psykiske lidelser er den klart vanligste årsaken til AAP-stønad fra Nav.

AAP FRA NAV? Kvinner er i flertall - og det er noen helseplager som skiller seg ut som de vanligste årsakene til at nordmenn får arbeidsavklaringspenger (AAP). Fotomontasje. Foto: NTB/Nav
AAP FRA NAV? Kvinner er i flertall - og det er noen helseplager som skiller seg ut som de vanligste årsakene til at nordmenn får arbeidsavklaringspenger (AAP). Fotomontasje. Foto: NTB/Nav Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det var 8200 flere nordmenn som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2021, sammenliknet med året før. Det viser en fersk rapport fra Nav:

  • Ved utgangen av desember 2021 mottok 132 600 personer AAP
  • 3,8 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år var mottakere av AAP ved utgangen av desember 2021.
  • Det var en økning av AAP-mottakere i fjerde kvartal 2021, og økningen var størst i aldersgruppen 50 til 59 år, og 60 år og eldre.
  • Det er flere kvinner enn menn som mottar AAP: Ved utgangen av 2021 var det rundt 78 300 kvinner og 54 300 menn

AAP er ordningen med arbeidsavklaringspenger fra Nav. Den skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav.

Det er én diagnose som skiller seg ut som den vanligste for AAP-mottakere - men det er en annen som øker mest. Dette kan du lese om nedenfor.

For kort tid siden gikk arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) ut og varslet at det vil komme endringer i AAP-regelverket - som de ønsker skal tre i kraft allerede i sommer. Et av forslagene er å fjerne karensperioden. Du kan lese mer hvilke endringer regjeringen ser på, i denne artikkelen.

Kan du ha rett på AAP? Og hvilke regler og begrensninger er det egentlig som gjelder? Les mer om det helt nederst i artikkelen.

Muskel- og skjelettlidelser økte mest

Ved utgangen av 2021 var over 56 400 AAP-mottakere registrert med en psykisk lidelse, mens nær 39 500 var registrert med en muskel- og skjelettlidelse.

- Disse diagnosene utgjør det store flertallet av personer med AAP, med henholdsvis 43 og 30 prosent av alle mottakere, skriver Nav.

Særlig blant de yngste aldersgruppene er andelen med psykiske lidelser høy - mens andelen med muskel- og skjelettlidelser øker med alderen.

- Generelt vil andelen med muskel- og skjelettlidelser øke med alderen, og vi ser at blant dem i aldersgruppen over 60 år var 45 prosent diagnostisert med denne hovedgruppen, mens tilsvarende andel for dem under 30 år ligger på 8 prosent, skriver Nav i et notat til årsstatistikken.

Og nettopp denne gruppen, med muskel- og skjelettlidelser, økte mest i fjorårets siste kvartal. Dette er også en gruppe som ifølge Nav generelt sett har en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn personer med psykiske lidelser.

55 prosent av dem med muskel- og skjelettlidelser er i kategorien «andre muskel og skjelettlidelser», mens de resterende fordeler seg på «nakke, skulder og armelidelser» (21 prosent) og rygglidelser (25 prosent).

AAP-diagnose for de som er 50 år og over

I alt 50 år og over I prosent
Allment og uspesifisert4,9
Andre lidelser10,7
Hjerte- og kar sykdommer5,8
Muskel-/skjelettlidelserAndre muskel- og skjelettlidelser23,2
Muskel-/skjelettlidelserNakke-, skulder- og armlidelser10,3
Muskel-/skjelettlidelserRygglidelser9,6
Psykiske lidelserAndre psykiske lidelser3,6
Psykiske lidelserAngst og depressive lidelser12,8
Psykiske lidelserLettere psykiske lidelser7,3
Svangerskapssykdommer0,0
Sykdom i fordøyelsesorganene3,6
Sykdommer i luftveiene2,2
Sykdommer i nervesystemet5,8
Ukjent0,2

Kilde: Nav

Dette er AAP - og de som kan få det

Dette er hva Nav selv skriver om hva AAP er og hva som skal til for at du skal kunne få det (du kan lese mer detaljer hos Nav.no):

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav. Du kan kombinere jobb med AAP - men da med redusert AAP og med en maksgrense for hvor mye du kan jobbe.

Som hovedregel kan du få AAP i inntil tre år - men dette kan forlenges med to år etter søknad.

Målet er at du sammen med Nav skal avklare mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid. Du må for eksempel prøve ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner eller tilegne deg ny kompetanse.

Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent. Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid.

Du må søke om AAP for å få vurdert om du har rett til dette. Du kan tidligst få utbetalt AAP fra og med den dagen du søker.

Det er ikke et krav at du har mottatt sykepenger før du søker om AAP.

Du kan ha rett til AAP hvis alt dette gjelder deg:

  • Arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent.
  • Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid som du er kvalifisert for.
  • Du har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen din, eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid.
  • Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i minst 5 år.
  • Du er mellom 18 og 67 år.

Til deg som er mellom 62 og 67 år:

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden (G), året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. NAV kan gjøre unntak.

Du kan som hovedregel få AAP i inntil 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Lengden på AAP vil derfor variere fra person til person.

Perioden med AAP kan forlenges utover 3 år, hvis du på grunn av sykdom eller skade

  • ikke kunne kombinere behandling og tiltak, eller
  • først kunne begynne i tiltak eller behandling etter langvarig utredning.

Du kan også få forlenget perioden med AAP for å fullføre et opplæringstiltak du deltar på.

Du kan maksimalt få AAP forlenget med 2 år.

Hvis du har mottatt AAP ut maksimal periode, må du vente i 52 uker før du kan få en ny periode med AAP (såkalt karensperiode - som regjeringen nå ønsker å endre).

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.