(Vi.no): - Mange opplever pensjon som komplisert og krevende å sette seg inn i. Man tenker gjerne at dette er noe man ikke trenger å forholde seg til før langt der fremme, sier Ann Kristin Thue Tveit, autorisert finansiell rådgiver i Fana Sparebank.
I banken ser de en tendens til at flere kunder enn tidligere er interessert i pensjon:
- Få vet hva de vil få i pensjon, og mange får seg en overraskelse når de får en gjennomgang med en rådgiver, forteller Thue Tveit.
Alexandra Plahte, leder pensjon hos Gabler Pensjon og Rådgivning, opplever i likhet med Thue Tveit at mange er svært forvirret når det gjelder pensjon.
- De fleste jeg møter sier de opplever pensjonsregelverket som både komplisert og vanskelig tilgjengelig. En utfordring for mange er at de ikke helt vet hva de skal spørre om eller hvor de skal spørre om hva, sier Plahte.
Hvis du har sittet i timevis på Google for å finne svar på pensjonsspørsmålene du har, er du altså ikke alene om det.
Vi har sjekket hvilke spørsmål vi oftest googler om temaet. Her svarer de to pensjonsekspertene på de fem mest vanlige spørsmålene.
1. Hva får jeg i pensjon?
Thue Tveit: - En god start er å sjekke hva du kan forvente å få i pensjon. Nettsiden www.norskpensjon.no er en god start for å få en oversikt over hva man kan forvente å få i pensjon.
- Det er viktig å vite at dette beregnes etter dagens situasjon hva gjelder dagens avtaler. Tidshorisont og økonomisk situasjon spiller inn når man skal velge hvilken form for sparing som er best.
Plahte: - Når det gjelder alderspensjonen fra NAV, bør du logge deg inn på det som heter «Din pensjon» på www.NAV.no. Der finner du mye god informasjon, inklusive prognoser over hva du ligger an til å få i årlig alderspensjon gitt ulike uttakstidspunkt. Når det gjelder pensjon gjennom arbeidsforhold, kan du også få opp dette via Din pensjon på NAVs nettside. For mer utfyllende informasjon om pensjon gjennom arbeidsforhold bør du imidlertid logge deg inn på www.norskpensjon.no.
Glemmer du å søke om pensjon, så får du mer utbetalt
- Du kan også be om informasjon om pensjonsordningen hos nåværende arbeidsgiver eller gjennom din arbeidsgivers pensjonsleverandør.
2. Hvilken pensjon er best?
Thue Tveit: -Tidshorisont og økonomisk situasjon spiller inn når man skal velge hvilken form for sparing som er best. Egen sparing for å øke den fremtidige pensjonen skjer hovedsakelig i form av plassering i fond. Siden de fleste har en lang tidshorisont på sparingen, bør man velge en høy andel aksjefond. Erfaringsmessig er dette den beste måten for å oppnå tilfredsstillende avkastning på sparemidlene.
Får tilbake 91.000 kroner etter krangel med Statens pensjonskasse
- Myndighetene legger til rette for egen pensjonssparing gjennom Individuell Pensjonssparing, IPS. Med dagens IPS sparer man også i fond, og får i tillegg skattefordeler. Midlene bindes frem til pensjonsalder.
Plahte: - De ulike pensjonsordningene gjennom jobben er svært ulike, - ikke bare hva gjelder nivå og sammensetning, men også hva gjelder egenskaper. Det viktigste er at den enkelte setter seg inn i hvilken pensjonsordning man er omfattet av og hva man eventuelt selv kan gjøre for å påvirke egen pensjon.
- Ved jobbskifte er det viktig å ikke se seg blind på lønnsslippen, men også på verdien som ligger i pensjons- og forsikringsordningene samt øvrige personalgoder.
3. Hvor mye må jeg spare i pensjon?
Thue Tveit: - Dette vil være veldig avhengig av inntekt og alder. Jo yngre du er når du starter med sparing, jo mindre trenger du å sette til side. Er du under 34 år bør BSU prioriteres, har du dyre lån som kredittkortgjeld og forbrukslån bør nedbetaling av disse prioriteres først.
Skatt på pensjon: Så mye må du betale
Plahte: - Hvor mye man må spare er helt avhengig av hva man ligger an til å få i pensjon sammenlignet med hva som er ønsket/nødvendig levestandard den dagen man slutter å jobbe. Regnestykket blir med andre ord differansen mellom hva man ligger an til å få i pensjon og hva man ønsker/har behov for den dagen man slutter å jobbe. Det er viktig å huske på at pensjon er mer enn det man får utbetalt over Nav- slippen og gjennom arbeidsforhold. Pensjon handler om privatøkonomi totalt sett.
4. Hvordan fungerer/ beregnes pensjon?
Thue Tveit: - Pensjon får du fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere. Mange arbeidstakere, både innen det offentlige og i det private næringslivet, har dessuten rett på Avtalefestet pensjon, AFP. I tillegg kan du ha dine personlige pensjonsordninger og regelrett sparing.
Bommer med 60.000: - Alle bør bruke NAVs kalkulator
- Et viktig poeng med pensjon, er at myndighetene har lagt til rette for at ytelsene øker jo lenger man står i jobben. Dette har blant annet sammenheng med at vi lever lenger. En konsekvens av dette er at egen sparing blir stadig viktigere dersom man ønsker en god levestandard og økonomisk frihet. Dette gjelder særlig dersom man ønsker en tidlig avslutning på yrkeslivet.
Plahte: - Pensjon beregnes individuelt både hva gjelder alderspensjon fra NAV og gjennom arbeidsforhold. Mens alderspensjonen fra NAV avhenger av hva man tjener, ikke hvor man jobber er det stor forskjell på pensjonsordningene gjennom jobben. Med individuelt menes at pensjonsordningene som sådan normalt ikke bare er ulike avhengig av hvor man jobber, men også at opparbeidet pensjon avhenger av den enkeltes individuelle forhold så som lønn (pensjonsgrunnlag), antall år i pensjonsordningen med mer.
5. Hva er pensjon?
Thue Tveit: - Pensjon er penger man skal leve av fra den dagen man slutter i inntektsgivende arbeid og blir pensjonist.
Jobbe etter å ha tatt ut alderspensjon?
- For dem som er født mellom 1943 og 1953, får opptjening etter gammelt regelverk med beregning av pensjonspoeng, opptjeningsår for full pensjon og en pensjon som beregnes basert på de 20 beste inntektsårene dine.
- Er man født mellom 1954 og 1962 får man opptjening både etter gammelt og nytt regelverk. Er man for eksempel født i 1954 får man 10 prosent nytt og 90 gammelt regelverk. Er du født i 1962 vil man da få 90 prosent nytt og 10 prosent gammelt regelverk.
- Er man født i 1963 eller senere får man opptjening etter nytt regelverk hvor man får opptjening for alle år med pensjonsgivende inntekt fra 13- til 75 år.
Andre spørsmål
Begge de to pensjonsekspertene opplever at det er noen typiske pensjonsspørsmål som går igjen hos de fleste kundene de møter.
- Mange lurer på hva de vil få når de blir pensjonist, når de bør begynne å spare, hvor mye de bør spare. Dessuten er flere blitt opptatt av om pensjonsavtalen de har gjennom jobb er en god pensjonsordning, forteller Thue Tveit.
Unngå å bli snytt for pensjon
Plahte forteller at de fleste lurer på hvilke alternativer de står overfor og hvilke fallgruver de må være ekstra oppmerksomme på.
- Så godt som alle ønsker oversikt over de økonomiske konsekvensene aktuelle alternativer har for seg og sin lommebok. Utrolig mange opplever at de nærmeste drukner i all informasjonen de møter i forsøket på å sette seg inn i pensjonsregelverket; «Min pensjon», «Din pensjon» , «Norsk pensjon», «Ditt pensjonstall», og så videre. Ikke rart mange blir forvirret, sier hun.
Slik lager du deg den beste spareplanen
...
Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.