Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Jørgen Titlestad, automasjonsingeniør fra Bergen, sto plutselig uten jobb i 2016. Det var krise i oljeindustrien, med oppsigelser og sluttpakker. Opplevelsen av å være overflødig var vanskelig i seg selv. Enda verre var følelsen av det han omtaler som «å bli dolket i ryggen» av sine nærmeste ledere i selskapet han var ansatt i.

– Det hadde vært min arbeidsplass siden 2000, bare avbrutt av tre år, fra 2011 til 2014. Da jobbet jeg i et annet selskap, med vedlikehold og ulike prosjekter på oljeplattformer. Men fra rundt 2013 ble det igjen usikre tider i oljebransjen. Samtidig ville min tidligere arbeidsgiver ha meg tilbake på grunn av min spesielle og unike kompetanse. Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på det, og takket ja. Men to år senere hadde de likevel ikke bruk for meg. Da var beskjeden at det var nødvendig med nedskjæringer, og at folk måtte gå. Jeg var en av de sist ansatte etter at jeg kom tilbake til selskapet, og det ble brukt mot meg. «Min unike kompetanse», med å konstruere, drifte og vedlikeholde automatiserte systemer, opparbeidet etter alle de 36 årene i oljebransjen, betød plutselig ingenting.