Seinkarriere:

Caroline mistet jobben som 64-åring. Det ble starten på en ny karriere - som feltarbeider.

– Jeg hadde en hemmelig drøm om å jobbe med humanitært arbeid, sier Caroline Baardsen. Hun oppdaget at Leger uten grenser trenger mer enn helsepersonell.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Humanitære organisasjoner har ingen øvre aldersgrense. Å bidra til at mennesker får nødhjelp kan dermed bli en ny seinkarriere. Det oppdaget Caroline Baardsen da firmaet hun jobbet i gikk konkurs:

– Jeg var 64 år, og det er ikke en god alder å miste jobben, konstaterer hun.

Les også: - Er du redd for å lære noe nytt, blir du en bremse i arbeidslivet

Baardsen valgte å melde seg som frivillig ved Leger Uten Grensers giveravdeling i Oslo. Der fant hun ut at det er ikke bare er leger og sykepleier som trengs ute i felten, men også logistikere, supplyfolk, ingeniører og finansfolk.

Hemmelig drøm

På sitt første oppdrag jobbet Caroline blant annet med en barselklinikk. Foto: Leger uten grenser
På sitt første oppdrag jobbet Caroline blant annet med en barselklinikk. Foto: Leger uten grenser Vis mer

- Jeg hadde jobbet med regnskap, prosjekt og kostkontroll, men hadde en hemmelig drøm om å jobbe med humanitært arbeid, forteller Caroline.

- Min sønn var blitt voksen, og det var perfekt timing for å prøve å realisere drømmen. Jeg tenkte at min prosjekterfaring var brukbar, så jeg søkte som feltarbeider innen administrasjon og finans.

Etter en veldig omfattende søknadsprosess, ble hun akseptert som feltarbeider i august 2017.

Siden har hun vært på to oppdrag:

– Først var jeg ti måneder i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk, hvor jeg jobbet med to prosjekter: En barselklinikk i den tøffeste delen av byen, og et regionalt sykehus.

Laginnsats

Carolines andre oppdrag var på sørøstkysten av Bangladesh, i et område der flere enn 900.000 rohingya-flyktninger befant seg.

– Volden hadde satt sine spor. Mange led av posttraumatisk stresslidelse og akutt depresjon. I tillegg kom utfordringene med å bo i en flyktningleir og usikkerheten rundt fremtiden. Jeg var en del av et team på femten med tolv forskjellige nasjonaliteter, i tillegg til 200 lokalt ansatte og 200 frivillige, forteller hun.

TEAMARBEID. Caroline Baardsen (til venstre) arbeider sammen med mange yngre mennesker i felt. - De gir meg energi, sier hun. Foto: Leger uten grenser
TEAMARBEID. Caroline Baardsen (til venstre) arbeider sammen med mange yngre mennesker i felt. - De gir meg energi, sier hun. Foto: Leger uten grenser Vis mer

I seinere tid har Leger uten grenser hatt 55 feltarbeidere som er over 60 år, 23 kvinner og 32 menn. Den eldste som fortsatt er aktiv og reiser på oppdrag er 69.

Morten Rostrup, som var med på å starte opp Leger Uten Grenser i Norge, er 61 år og fortsatt veldig aktiv i organisasjonen.

– Så lenge du har god mental og fysisk helse, samt møter kvalifikasjonene for stillingen i felt, er alder ingen hindring. Du er fullt forsikret av oss frem til du fyller 67 år, men det finnes fortsatt muligheter til å dra ut med oss også etter det, opplyser kommunikasjonsansvarlig for feltarbeid i organisasjonen, Alexander Kulani Eide.

– Vi ser at erfaringen godt voksne tar med seg til prosjektene er ekstremt verdifull. Kompetansen og kunnskapen er bred, og de er ofte høyt respektert hos de andre ansatte.

Ekstrem fattigdom

Utfordringer er en del av hverdagen i felten. Akkurat når du har lært å håndtere en utfordring, dukker en ny opp, beskriver Caroline.

- På mitt første oppdrag var den største utfordringen å snakke og arbeide på fransk. Selv om jeg i min ungdom jobbet som au pair i flere fransktalende familier, var ikke fransken min så god som jeg husket, forteller hun.

- Å ha ansvar for store summer kontanter er også en stor utfordring. Å bevitne en slik fattigdom, og innse at vi lever i to vidt forskjellige verdener, men på samme planet, kan gjøre det utfordrende å komme hjem. Våre i-landsproblemer virker av og til irrelevante sammenlignet med flyktningene som har måttet bevitne familiemedlemmers død, for så å miste sine hjem. Små utfordringer som man blir vant med er varmen, luftfuktigheten, søppelet og smusset.

– Hva er mest givende?

– Det er å vite at man støtter de fantastiske legeteamene som redder liv og hjelper mennesker som lever i konfliktområder og i dyp fattigdom, mener Caroline.

- Det er også å møte det lokale personalet. Afrikanere smiler med både øynene og munnen, og tar seg tid til å virkelig hilse på hverandre. Det er veldig koselig og motiverende når kollegene gir meg forskjellige kallenavn. Mama Caro er min favoritt. Det er også veldig flott å møte nye venner og arbeide med folk fra ulike deler av verden. Jeg innser, igjen og igjen, at uansett hvor forskjellige våre bakgrunner og kulturer er, har vi alle de samme grunnleggende behovene: familie, helse, trygghet, tro, kjærlighet, romantikk, venner, et godt måltid på bordet, musikk og sport. Det er dette som knytter oss sammen som mennesker.

Ut av komfortsonen

Å være i felten er ikke helt risikofritt. Mens Caroline var i Bangui oppsto en lokal konflikt, og flere av hjelpearbeiderne måtte evakueres i tre uker som et forebyggende tiltak. Selv om hun kunne høre skyting i nærområdet, var hun aldri redd.

Caroline har absolutt ikke opplevd alderen som en hindring.

LIVREDDENDE HJELP. De fleste av prosjektene Leger Uten Grenser er engasjert i, ligger i Afrika og Midtøsten. Her er Caroline Baardsen i felt, hun sitter nede i midten. Foto: Leger uten grenser
LIVREDDENDE HJELP. De fleste av prosjektene Leger Uten Grenser er engasjert i, ligger i Afrika og Midtøsten. Her er Caroline Baardsen i felt, hun sitter nede i midten. Foto: Leger uten grenser Vis mer

– I mange land er eldre mennesker mer respektert enn de er her hjemme. Jeg tror faktisk det er enklere for meg, enn for en ung kvinne i tyve- eller trettiårene. Jeg er naturlig nok ikke like rask og bevegelig som jeg en gang var, men det handler om å klare å presse seg selv ut av komfortsonen, men samtidig kjenne sine grenser. Selv om det kan være lettere sagt enn gjort. Alder har uansett ingen betydning, jeg er en i teamet, selv om de fleste er yngre enn meg. Jeg får energi fra deres ungdommelighet og entusiasme.

Snart fyller Caroline Baardsen 67. Hun føler at hun fortsatt har mer å gi. Etter planen går hennes neste feltoppdrag til Nigeria, der hun skal jobbe på et prosjekt relatert til lassafeber.

- Akkurat nå føler jeg meg ekstremt privilegert som har fått en slik fantastisk mulighet i slutten av min karriere, sier hun.

- Jeg er ingen helt, men sønnen min sier han er superstolt av det jeg gjør. Min jobb for Leger Uten Grenser har fått ham til å i større grad sette pris på livet han og hans venner har.

Artikkelen er først publisert i Vi over 60.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.