Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det er ikke uvanlig at forbrukere får ettergitt deler av lånet.

Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, viser til bankenes frarådingsplikt:

Finansavtaleloven slår nemlig fast at banken har en frarådingsplikt dersom lånet som kunden vil ta opp, står i misforhold til personens økonomiske evne. Hvis banken ikke har frarådet kunden skriftlig om å ta opp lånet når den var forpliktet til det, kan kunden få lånet redusert eller slettet i ettertid.

Det er det enkelte som gjør etter å ha klaget til Finansklagenemnda, ifølge Jensen i Forbrukerrådet.

Millionsmell for uføre: 223 000 kr mindre utbetalt - hvert år

Vi Pluss

Banklån på uføretrygd eller AAP? - Uføre er høyt prioritert

Vi Pluss

For høyt lån fra banken?

Med dagens boliglånsforskrift kan du ta opp boliglån som utgjør fem ganger årsinntekten din. Men med økte renteutgifter og prisvekst ellers i samfunnet, kan det kanskje bli verre å betjene lånet dersom du har makset gjelden din.

Har du mistanke om at du har fått for mye i boliglån av banken - uten å ha blitt frarådet dette - hvordan kan du da gå fram for å få en vurdering av ditt tilfelle?

- Vi anbefaler forbrukere som mener å ha fått for dårlig rådgivning knyttet til boliglån om å bringe inn saken for Finansklagenemnda. Et eksempel er hvis banken ikke har frarådd kunden om ta opp et lån som banken burde forstått at kunden ikke var i stand til å betjene, forklarer Jensen.

- For å få en sak behandlet i Finansklagenemnda, må man ha gjort et forsøk på å finne løsning med banken som det gjelder først.

Han påpeker at dersom det tar lang tid før banken svarer på din klage, kan du ta saken videre til nemnda.

Spar riktig til pensjon: Dette er den beste pensjonssparingen

Vi Pluss

Kommunen kan ta av pensjonssparingen din

Vi Pluss

Ikke forsvarlig kredittvurdering

En kikk på vedtak gjort av Finansklagenemnda, viser at en det er en del forbrukere som har fått ettergitt deler av forskjellige typer lån nettopp fordi banken ikke har gjort jobben sin med å fraråde lånet, godt nok. Så langt i 2022 har fem forbrukere fått medhold om å få redusert eller slettet gjeld.

- Det er en ganske lang historikk på behandling av saker hvor forbrukere har fått utilstrekkelig veiledning fra banken. Det er ikke uvanlig at forbrukere får ettergitt deler av lånet, sier Jensen.

I de sakene Jensen viser til, er det gjerne mangel på forsvarlig kredittvurdering som er grunnen til at forbrukere klager på banken.

Han påpeker samtidig at det med etableringen av gjeldsregistrene er blitt lettere for bankene å utføre forsvarlig kredittvurdering.

- Dessverre ser vi fortsatt at det banker som undervurderer forbrukerens utgifter når de innvilger lån, sier han.

- Det er rimelig å forvente av bankene at de skal utøve forsvarlig kredittvurdering, det er på en måte bankfagets kjernekompetanse, understreker Jensen.

Pensjonsretten kan forsvinne: Dette må du vite om ektefellepensjon

Vi Pluss

Kausjonist eller medlåntaker for barna? Sjekk de økonomiske konsekvensene

Vi Pluss

Bankene gjør en god jobb

Selv om enkelte lånekunder får slettet hele eller deler av sine lån, mener Finans Norge ved informasjonsdirektør, Tom Staavi, at tallene viser at bankene gjør jobben sin.

- Med et nivå på 2,4 millioner lånesøknader i året (2021), synes fem frarådingssaker på ett år å peke i retning av at bankenes kredittvurderinger er meget god selv om vi må etterstrebe null saker, sier Staavi til Vi.no.

Han påpeker at bankenes utlånspraksis er strengt regulert i Norge, som blant annet stiller strenge krav til maksimal gjeldsgrad, egenkapital og at kundene skal tåle minimum 5 prosentpoengs renteoppgang.

Staavi sier videre at bankenes kredittvurderinger må være gode.

- Det vil jo være svært ulønnsomt for bankene om man ga lån til mange som ikke kan betale tilbake, understreker han.

Han viser også til ordningen «Samtykkebasert lånesøknad» som næringen har laget sammen med Skatteetaten, Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene.

- Der gir lånesøker banken en engangsfullmakt for å raskt, effektivt og treffsikkert hente nødvendig informasjon om søkers økonomi. I 2021 gikk det 2,4 millioner lånesøknader gjennom denne ordningen, i år regner man med å passere 3 millioner. Antall innvilgede lån (inkludert refinansiering av gamle lån) er betydelig lavere, men dette sier noe om antallet kredittvurderinger som gjennomføres, forklarer Staavi.

Han legger til at selv om ingen rutiner eller mennesker er helt perfekte, er det også i samfunnets interesse at bankene tar begrenset risiko, dog litt risiko, hvilket gjør at det kan finnes tilfeller der enkelte har fått et lån de ikke burde hatt.

- Derfor er dette også regulert i Finansavtaleloven for å gi forbrukerne en ekstra beskyttelse, understreker Staavi.

– Banken kan ikke lempe ansvaret på kunden

Skjerper kravene om enkle banktjenester - også for pårørende

Økning i klager knyttet til lån

Hvor mange som faktisk får slettet gjeld, eventuell boliglånsgjeld, på grunn av feil fra banken, kan Jorge Jensen i Forbrukerrådet ikke uttale seg om. Men Finansklagenemndas egen årsrapport for 2021 peker på at antallet henvendelser knyttet til bankområdet har økt.

«Størst økning er det innenfor klager knyttet til lån og betalingsformidling», skriver Finansklagenemnda.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss