Ny regulering av minstepensjon?

- Betydelig tap for minstepensjonistene

Et nytt lovforslag kan gi minstepensjonistene mindre. Regjeringen foreslår å endre måten minste pensjonsnivå reguleres på. Dette er dårlige nyheter for landets minstepensjonister, ifølge økonomer.

VIL ENDRE MINSTEPENSJONEN FRA NAV: Støre-regjeringen foreslår å endre måten minstepensjonen skal reguleres på. Dersom forslaget får medhold i Stortinget, vil det bety at minstepensjonistene får enda mindre, ifølge økonomer. Foto: NTB
VIL ENDRE MINSTEPENSJONEN FRA NAV: Støre-regjeringen foreslår å endre måten minstepensjonen skal reguleres på. Dersom forslaget får medhold i Stortinget, vil det bety at minstepensjonistene får enda mindre, ifølge økonomer. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det nye lovforslaget handler om hvordan alderspensjoner skal reguleres - og forslaget er at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, med virkning fra 2022.

I innstillingen foreslås det i tillegg at den nye beregningsmodellen også skal gjelde for regulering av minste pensjonsnivå (minstepensjon) og garantipensjon.

Men dette er dårlig nytt for minstepensjonistene, ifølge økonomene Vi.no har snakket med.

- Det er liten tvil om at dette over tid vil gi en lavere regulering av minstepensjon enn dagens regler, uttaler Birger Myhr, siviløkonom i det uavhengige pensjonsrådgivningsselskapet Pensjonseksperten.

Det samme sier pensjonsekspert Marianne Christensen i Sparebank 1-gruppen:

- Over tid kan de nye reglene utgjøre et betydelig tap for minstepensjonistene.

Hun legger til at vi samtidig må huske på at det pågår en evaluering av hele pensjonsreformen som vil avgi sin rapport til sommeren og at spørsmålet om minstepensjon og fattigdomsgrensen på ingen måte er besvart gjennom lovendringen nå.

- Svekker minstepensjonistene

Lovforslaget har også skapt politisk debatt. I forkant av den første stortingsbehandlingen av forslaget denne uka har SV-nestleder Kirsti Bergstø uttalt til VG at de ikke kan støtte forslaget - nettopp fordi det vil gi mindre til minstepensjonistene:

– Nå går regjeringen, tross det som står i Hurdalsplattformen om å øke minstepensjonen, sammen med Høyre for å finne flertall for et forslag som i praksis svekker minstepensjonene.

Tuva Moflag, Aps fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, sier til VG at den nye lovendringen skal sørge for at pensjonister ikke kan gå i minus når lønnstagerne går i pluss. I forhold til minstepensjonistene understreker hun at det står i Hurdal-plattformen at regjeringen vil øke minstepensjonene. Hun viser til at pensjonsutvalget vil se spesielt på minstepensjon i sin innstilling som kommer i juni.

- Vi har sagt at minstepensjonen skal økes, men det gjør vi ikke i en lovteknisk, sak sier Moflag til VG.

DETTE FÅR DU I PENSJON: Skuespiller Geir Kvarme blir veldig overrasket når han i TV-programmet «I lomma på Silje» får vite hva han kan forvente å få i pensjon. Hans situasjon er ikke unik: Undersøkelser viser at to av tre i alderen 45 til 60 år ikke aner hva de kan forvente å få utbetalt i pensjon, når den tid kommer. Foto: Viaplay/TV3 Vis mer

- Pensjonistene kunne komme dårlig ut

Med det gamle systemet for minstepensjon har minstepensjonistene fått samme utvikling i pensjon som lønnstakerne - men fratrukket en fast prosentsats på 0,75 prosent. Dette kom med pensjonsreformen i 2011.

- Det var bred politisk enighet om prinsippene i pensjonsreformen, blant annet regelen om at pensjonene skulle reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. En forutsetning var at lønningene stiger 1,5 prosent mer enn prisene – over tid. Gjennomsnittet blir da en fast sats på 0,75 prosent. Det vil si at pensjonistene får 0,75 prosent mindre enn lønnstakerne, forteller Christensen.

Hun sier at problemet med den faste satsen oppstår når lønnsveksten over en periode har vært nær eller lavere enn prisveksten. Da kan pensjonistene komme svært dårlig ut. Dette er også noe Myhr poengterer:

- Det viser seg at den faktiske reallønnsveksten i flere år på rad har vært lavere enn 1,5 prosent - og pensjonistene har derfor tapt regulering i forhold til hva en modell hvor pensjonen ble regulert som gjennomsnittet av lønnsvekst og prisstigning ville gitt, kommenterer Myhr.

Pensjonistenes interesseorganisasjoner har presset på for å endre dette, ifølge Myhr, og det er blant annet derfor man nå har en ny beregningsmodell på bordet.

- Det er ikke åpenbart at dette vil gi en høyere framtidig regulering. Om vi skulle få en situasjon med høy reallønnsvekst, vil de samme organisasjonene sannsynligvis ønske å gå tilbake til modellen med fast fratrekk på 0,75 prosent, sier han.

Ny beregning av pensjoner

Christensen forklarer at i det i det nye forslaget benyttes gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst år for år.

- Fordelen med det nye systemet er at pensjonistene følger lønnsutviklingen tettere og har redusert risiko for å tape kjøpekraft i år med lav lønnsutvikling, kommenterer hun, og sier videre:

- Pensjonister med høyere pensjon enn minstepensjonistene skal over tid komme tilnærmet likt ut. Dette er selvfølgelig avhengig av forutsetningen om reallønnsutvikling på om lag 1,5 prosent. Dersom reallønnsutviklingen er lavere enn dette vil man komme bedre ut med den nye ordningen og visa versa.

Dårlig nytt for minstepensjon

Det nye forslaget kan føre til at minstepensjonen blir lavere enn tidligere.

Myhr forklarer:

- Med minste pensjonsnivå har regelen de siste 12 åra vært at nivået årlig skal oppreguleres i takt med lønnsutviklingen «korrigert for effekten av levealdersjusteringen».

Men nå foreslås det i stedet nå at minstepensjonen skal reguleres etter det samme nye prinsippet som alderspensjon under utbetaling.

- Det er liten tvil om at dette over tid vil gi en lavere regulering av minstepensjon enn dagens regler, uttaler Myhr.

Det synet deler også Christensen, som sier at det nye forslaget kan føre til at minstepensjonen blir lavere enn tidligere.

- Gjelder folketrygden, ikke privat pensjon

Christensen påpeker at de nye reglene vil gjelde for folketrygden samt alle med offentlig tjenestepensjon. Men hun understreker at det er mange elementer ved pensjoner som ikke vil påvirkes av de nye reglene:

  • Innskuddspensjon/egen pensjonskonto i privat sektor berøres ikke. Pensjonen reguleres med avkastning avhengig av investeringsvalg
  • Ytelsespensjon treffes ikke av de nye reglene
  • Hybrid pensjon omfattes hvis arbeidsgiver har lovet regulering til pensjonistene
  • Forslaget skal over tid gi pensjonistene samme resultat som dagens ordning
  • Forslaget rokker ikke ved hovedprinsippene i pensjonssystemet og behovet for egen sparing vil verken blir mindre (eller øke) som følge av nye regler.

- Flere kan få tidlig uttak av alderspensjon

Myhr kommenterer også at en av fordelene med en lav minstepensjon kan være at motivasjonen for å jobbe, styrkes.

- En annen effekt av at minstepensjonen, relativt sett, krymper, er at det blir mulig for flere å starte uttak av pensjon tidlig, for eksempel ved 62 år, sier Myhr.

Minstekravet for tidlig uttak av alderspensjon er at man har tilstrekkelig opptjening til at man oppnår en pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå fra 67 år. Har man ikke det, kan man heller ikke starte tidlig uttak av pensjon.

Per i dag er det færre kvinner enn menn som tar ut tidligpensjon - som sees i sammenheng med at det er flere kvinner enn menn som har lavere pensjonsopptjening og som dermed ikke kvalifiserer til tidlig uttak av pensjon.

Kostnadskontroll

Myhr forteller at pensjonsreformen i 2011 hadde spesielt tre målsettinger: Reglene skulle bli enklere og lettere å forstå; Folk skulle stimuleres til å jobbe lenger - og man ville bringe kostnadsutviklingen under kontroll.

- Spesielt det siste er viktig i denne sammenhengen: Veksten i forventet levealder for etterkrigsgenerasjonene innebar en voldsom økning av pensjonskostnadene, kommenterer Myhr.

Myndighetene ønsket kontroll på kostnadsutviklingen og å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig. Dermed ble levealdersjustering innført - som innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn det foregående for å få samme pensjon.

Det andre grepet man gjorde, var at pensjoner under utbetaling skulle reguleres med en lavere sats enn tidligere.

Før pensjonsreformen ble alderspensjon opptjent i antall G og utbetalt i antall G. Og G ble regulert i takt med den generelle lønnsveksten i samfunnet.

Så kom pensjonsreformen - og det ble bestemt at pensjoner skal reguleres som lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Du kan lese forklaringen om dette i faktaboksen nedenfor.


Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.