Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Rett før jul 2022 la Skatteutvalget fram sin utredning for finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Blant anbefalingene fra utvalget er en rekke endringer i skatt for boligeiere, økt skatt på pensjonsinntekter som mange nå advarer mot vil føre til skattesmell for pensjonister - og de anbefaler å gjeninnføre arveavgiften.
Det er flere enn Skatteutvalget som har tatt til orde for å få tilbake arveavgiften, i hovedsak av rettferdighetsmessige årsaker. Dette gjelder blant annet fagforeningene, og også SV jobber for en skatt på arv - selv om de ikke fikk gjennomslag for dette i budsjettforliket for 2023 mellom dem og regjeringen.

Kan du sikre at verdiene blir i familien?
Vi Pluss
Viktige arveregler: Dette kan redusere arven din
Vi PlussDerfor vil Skatteutvalget ha skatt på arv
Skatteutvalget viser til at da arveavgiften ble opphevet i 2014, hadde den vært en del av det norske skattesystemet i over 200 år. Og nå foreslår de altså å gjeninnføre den - som en arveskatt.
Utvalget skriver i utredningen at det er gode grunner for å gjeninnføre en skatt på arv, som at det er gunstig fra et fordelingsperspektiv.
- Skattlegging av arv motvirker opphoping av formue i enkeltfamilier, og innebærer økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats, mener Skatteutvalget.
De foreslår mer skatt på høyere beløp - og at nærmeste arvinger etter loven skal betale mindre skatt enn øvrige arvinger. Dersom forslagene går igjennom, må du betale skatt på verdier over 2 millioner kroner - og nærmeste arvinger må for eksempel betale 15 prosent arveskatt på verdier over 3,5 millioner kroner. Du kan lese mer om forslagene her.

Arvingene vil ikke eie familiehytta sammen - hva er alternativene?
Vi Pluss
Hvordan investerer man arven på en god måte?
Vi Pluss- Mindre verdifullt å etterlate seg arv
Skatteutvalgets har vært på høring og høringsfristen er nylig over. Lista med høringssvar er lang - og blant de som har meninger om arveskatten er Pensjonistforbundet.
- Pensjonistforbundet ønsker ikke arveskatt, og ønsker heller at formuesskatten benyttes som middel for at personer med store formuer skal bidra til fellesskapet. Årsaken er at arveskatt kan skape vanskelige økonomiske situasjoner for personer med helt ordinære inntekter som arver for eksempel hus, hytte eller næringsvirksomhet, uttaler Pensjonistforbundet i sitt høringssvar.
De har også regnet på hva en arveskatt vil bety i kroner og øre for arvingene, som du kan se illustrert nedenfor.

Pensjonistforbundet påpeker at man risikerer at eiendeler som har vært i familiens eie i lang tid må selges, om en slik arveskatt innføres.
- Mange pensjonister ønsker at formuen skal overføres til neste generasjoner av barn og barnebarn. En arveskatt vil redusere verdien av å spare, og gjør det mindre verdifullt å etterlate seg arv. Det vil også kunne gi økte bekymringer over hvorvidt framtidige arvinger vil være i stand til å overta og ivareta det som arves, skriver Pensjonistforbundet.

Noen utbetalinger fra Nav kan forårsake seint skatteoppgjør
Vi Pluss
Arv mellom søsken må ikke fordeles likt
Vi Pluss- Det er i stor grad «vanlige folk» som må betale arveskatten
Skattebetalerforeningen påpeker at de i utgangspunktet er mot arveskatt. De hevder at erfaringer har vist at det er vanskelig å utforme en skatt på arv som fanger opp den reelle formuesoverføringen mellom generasjoner.
- Tilpasninger og omgåelse, særlig fra de som har store formuer, bidrar til at skatteinntekten fra arveskatter har vært beskjeden sammenliknet med andre skatter på kapitalbeholdninger. Vi tror det er vanskelig å gjøre noe med disse skjevhetene, og at det i stor grad er «vanlige folk» som må betale arveskatten dersom den skal gi særlig proveny, uttaler Skattebetalerforeningen i høringssvaret, og legger til:
- Dersom arveskatt innføres mener vi dette er et vektig argument for å fjerne formuesskatten helt.

Unngå at eksen arver pensjonen din
Vi Pluss
- Voksne barn som flytter hjem skal ikke behandles som 14-åringer
Vi Pluss- Innslagspunktet bør settes klart høyere
Unio, som er hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, sier de på nåværende tidspunkt ikke tar stilling til hvorvidt det bør innføres en arveskatt - men at de registrerer at utvalgets argumenter for å gjøre dette er gode.
De sier likevel at de mener at dersom skatten skal innføres, så bør innslagspunktet økes. I Skatteutvalgets forslag er innslagspunktet verdier over 2 millioner kroner - og da med økende skatt for høyere verdier.
- Dersom det skal innføres en ny arveskatt, mener Unio at innslagspunktene bør settes klart høyere og ser dette i sammenheng med at vi ønsker at formuesskatten ikke skal gi så store skattelettelser som det utvalget foreslår, uttaler Unio i høringssvaret.
Også Senior Norge ønsker et høyere innslagspunkt enn det som er foreslått
- Må ha et bedre system
Ifølge Skatteetaten forutsetter innføring av en ny arveskatt bedre løsninger - som altså ikke eksisterer i dag. Skatteetaten uttaler i en pressemelding at de stort sett er enig med utvalget om det rent skattefaglige - men de går likevel imot flere av forslagene, som dette om arv.
- Generelt mener vi at det må arbeides mer med kvaliteten på opplysningene over hvem som eier hva i Norge. Vi må få på plass en bedre oversikt over eierskap og verdsettelser av eiendeler før nye skatter kan innføres, som for eksempel på bolig og arv, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Noen av utfordringene som Skatteetaten nevner i høringssvaret handler om eiendom i utlandet - og hvem som egentlig eier eller disponerer en eiendel.

Samboere har arverett - noen ganger
Vi Pluss- Vil være «alminnelige folks» skatt
Professor emeritus Ole Gjems-Onstad ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI, påpeker at arveskatten slik den er skissert i forslaget, vil treffe langt flere enn den tidligere arveavgiften.
Her viser han til at utvalget «mener at grunnlaget for innslagspunktene bør være summen av arv og arveskattepliktige gaver som en person mottar fra alle arvelatere over livsløpet.»
- Tidligere isolerte man beløpene fra den enkelte giver/arvelater, påpeker Gjems-Onstad i høringssvaret. Men nå foreslås det altså at totalen av all arv summeres opp - og beskattes deretter.
Det er mange argumenter mot arveskatt, uttaler Gjems-Onstad, og peker på at Skatteutvalget argumenterer for arveskatt ut fra mottaker - selv om den gjelder avdødes disposisjoner og oppsparing.
- Avdøde har allerede betalt skatt, både inntektsskatt og i Norge også formuesskatt på midlene. Vedkommende har truffet et valg om å avstå fra et visst konsum med den konsekvens at det er mer til arvingene. I en del økonomisk faglitteratur sies at arbeidsinntekt bør skattlegges ved opptjening, ikke over resten av personens livsløp. Et sentralt argument mot en arveskatt er at den ikke vil utjevne ulikhet mellom virkelig velstående og andre. I stedet vil den være «alminnelige folks» eller middelklassens skatt, skriver professoren.
Han påpeker også at mange arvinger risikerer å måtte ta opp lån for å overta familieeiendommen - slik at renter og avdrag kommer i tillegg til de årlige økte skattebetalinger.
- Torvik-utvalget uttaler som del av sin begrunnelse for arveskatt: «Skattlegging av arv motvirker opphoping av formue i enkeltfamilier, og innebærer økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats.» En argumentasjon mindre abstrakt og mer forankret i virkeligheten er nok heller at arveskatten vil ramme en familieeiendom der giver eller arvelater har ytet en innsats med tanke på at barn og barnebarn fortsatt kan ha glede av eiendommen, uttaler Gjems-Onstad.

De største «Nav-lønningene» går til Thailand: Alt om utenlands-pensjonene
Vi Pluss
Tannbehandling i utlandet på statens regning
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.