Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Myndighetene jobber med en rekke saker som handler om pensjon i det offentlige, som alt er relatert til nært forestående endringer: Regjeringen ønsker at ny offentlig AFP skal gjelde fra 1. januar 2025. Økte aldersgrenser for pensjon er også et forslag i Pensjonsutvalgets rapport - som det også er uttrykt bekymring for.

Regjeringen har også nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser og se på behovet for denne tidligpensjonsalderen fremover - og vurdere muligheter for at flere står i jobb lenger. Nye regler kan ramme rundt 250 000 norske arbeidstakere.

Nå har arbeidsgruppen som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser levert sin rapport til arbeids- og inkluderingsministeren: Du kan lese hele rapporten på nettsiden til Regjeringen. Vi forteller deg kort hva rapporten konkluderer med, lenger nede i artikkelen.

– Livsendringen har gitt oss et helt nytt liv

Sigrid (49) er sjef for Krigsskolen:– Det er spesielt å jobbe for noe større enn seg selv

Arbeidet med pensjonsløsninger for de med særaldersgrenser er imidlertid nå satt ytterligere på vent, melder arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding:

Regjeringen og partene i offentlig sektor fortsetter prosessen om nye pensjonsløsninger for personer med særaldersgrenser til høsten.

Kort om særaldersgrenser

Særaldersgrenser er noe vi finner i yrker tilknyttet offentlig tjenestepensjon og der det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Eksempler er helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, renholdere, brann- og politifolk, som alle kan gå av med pensjon tidligere enn andre.

De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Den alminnelige aldersgrensen er på 70 år. De som har såkalt særaldersgrense kan gå av med full pensjon tidligere enn andre yrkesgrupper.

Arbeids- og inkluderingsdepartemenet har pekt på at særaldersgrense kan påvirke valget om avgang fra arbeidslivet: At noen av dem som er omfattet av en særaldersgrense velger å fratre stillingen ved nådd aldersgrense - for så å fortsette å arbeide i omtrent samme omfang som tidligere, men i andre stillinger eller yrker.

- Dessverre noen som søker for seint

- Som påpekt av Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7), kan aldersgrenser ha en normgivende effekt på den enkeltes pensjoneringstidspunkt. Dette gjelder også for særaldersgrenser. Det å jobbe i en stilling med særaldersgrense kan dermed påvirke den enkeltes valg om avgang fra arbeidslivet, skriver departementet i oppdragsbeskrivelsen.

Arbeidsgruppen har hatt som mandat å vurdere grunnlaget for særaldersgrenser basert på belastning, sikkerhet og beredskap, og særskilte krav til fysiske eller psykiske egenskaper som antas å reduseres ved økende alder - samt om egenskapene reduseres i så stor grad at arbeidet ikke lenger kan utføres ved en gitt alder.

«Tvunget» til uføretrygd: Fikk overraskende økonomiske følger

Forhandler om ny pensjonsalder

Rapporten: Særaldersgrenser før og nå – og en vurdering av det framtidige behovet

Arbeidsgruppen som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser har levert sin rapport til arbeids- og inkluderingsministeren.

– Dette er et viktig arbeid som jeg ser frem til å lese, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Arbeidsgruppen har i sin rapport blant annet redegjort for begrunnelsen for særaldersgrensene og gitt en beskrivelse av den historiske bakgrunnen for aldersgrensene og utviklingen over tidens løp. De har kartlagt dagens omfang av særaldersgrenser, uttaks- og avgangsmønstre og omfang av personer som kombinerer uttak av særalderspensjon med videre arbeid.

Arbeidsgruppen har også samlet inn kunnskap om trender i helse og funksjonsnivå, arbeidsmiljøbelastninger og tiltak som kan legge til rette for forlenget yrkeskarriere.

Gruppen, som ble etablert i januar 2023, ble ledet av Pål Molander.

– Det er ingen tvil om at flere av yrkene med særaldersgrenser i gjennomsnitt er belastende yrker. Samtidig har det vært en positiv utvikling i helse og arbeidsmiljø fra den tiden da særaldergrensene ble innført. Det er også store individuelle forskjeller, noe som aktualiserer et spørsmål om en generell ordning for alle er det vi som samfunn er best tjent med. Det ligger også et uforløst potensial i bedre tilrettelegging og organisering av arbeidet. Det er jo dette arbeidsmiljøutvikling handler om. Det har stor verdi å beholde erfaren arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og samtidig vil arbeidsmiljøutvikling også komme yngre ansatte til gode. Bedre bruk av denne arbeidsressursen vil ha høy samfunnsøkonomisk gevinst, og kunne bidra til å sikre fremtidig velferd, sier Molander.

Partene i arbeidslivet ved Akademikerne, KS, LO, Spekter, Unio og YS har deltatt i arbeidet gjennom møter, skriftlige informasjon og kommentarer til rapportutkast.

Mistet jobben og retten til AFP som 58-åring: - Jeg har tapt 1,7 millioner

Frykter skattesmell for pensjonister

Konklusjoner i rapporten

Rapporten er omfattende. Her er noen utdrag fra arbeidsgruppens samlede vurderinger og konklusjoner. Arbeidsgruppen understreker at høy velferd i framtiden avhenger av at det tilbys nok arbeidskraft og at det er viktig å sørge for god bruk av den arbeidskraften som allerede finnes, blant annet ved å legge til rette for at flere står lenger i jobb. Arbeidsgruppen legger videre til grunn at den positive helseutviklingen i den norske befolkningen også har kommet ansatte innen yrker med særaldersgrenser til gode.

Urealisert potensial for mange for å stå lenger i jobb: Den generelle positive helseutviklingen «kan isolert sett tale for at eventuelle helsemessige utfordringer som medførte at det tidligere ikke var forsvarlig å utføre tjenesten fram til ordinær pensjonsalder, ikke vil gjelde i samme grad i dag. Arbeidsgruppen mener derfor at det foreligger et urealisert potensial for mange for å kunne stå lenger i arbeid også innen yrker med særaldersgrenser.»

Individuelle forskjeller likt som i andre yrker: «Abeidsgruppen er også av den oppfatning at særaldersgrenser som system ikke i tilstrekkelig grad hensyntar de store individuelle forskjellene når det gjelder helse og funksjon, sett opp mot samfunnets behov. Det er videre, på et overordnet nivå, vanskelig for arbeidsgruppen å se at arbeidets art, og herunder belastning eller samfunnshensyn, i yrker med særaldersgrenser i dag systematisk avviker fra andre yrker i en så vesentlig grad at dette fullt ut legitimerer en slik ordning. Arbeidsgruppen mener derfor at det er mange gode grunner til at yrker som i dag har særaldersgrenser bør kunne ha den ordinære aldersgrensen, med de ordninger for fleksibilitet i avgangsalder som gjelder i det ordinære alderspensjonssystemet og det sikkerhetsnettet som de helserelaterte ytelsene utgjør.»

85-årsregelen: «Arbeidsgruppen kan ut fra en samlet vurdering av relevante forhold heller ikke se at 85-årsregelen er vel begrunnet i dagens samfunn, og mener den ikke bygger opp under det generelle pensjonssystemet som er utviklet over tid etter at bestemmelsen om 85- årsregelen ble vedtatt. Arbeidsgruppen peker på at flere av yrkene med særaldersgrenser i snitt har høyere arbeidsmiljøbelastninger enn gjennomsnittet i Norge. Samtidig er norsk arbeidsmiljøstandard høy, og det er stor variasjon innenfor de enkelte yrkesgruppene. For de som av helsemessige årsaker har behov for å gå av tidligere, er det mulig gjennom eksisterende helserelaterte trygdeytelser.»

- Lite målrettet pensjonsordning: «Arbeidsgruppen mener at disse ordningene utgjør et godt sikkerhetsnett for den enkelte ved sykdom og uførhet. En betydelig andel har også mulighet til å starte uttak av pensjon fra 62 år. Når det i tillegg er slik at det foreligger en betydelig restarbeidsevne hos en stor andel av arbeidstakerne utover særaldersgrensene, fremstår en særskilt pensjonsordning som lite målrettet. Arbeidsgruppen mener derfor at samfunnsbehovene for arbeidskraft og framtidig velferd må veie tungt. Arbeidsgruppen viser også til erfaringer fra andre nordiske land med å fase ut særaldersgrenser og løsninger for arbeidstakere som etter et langt yrkesliv ikke lenger har den arbeidsevnen som kreves i yrket.»

Forebyggende arbeidsmiljø: «Arbeidsgruppen mener også at det fortsatt foreligger et uforløst restpotensial i det å organisere arbeidet på en måte som i større grad enn i dag sikrer en arbeidsmiljøutvikling som forebygger sykefravær og uhelse, og som støtter opp under personlig mestring og utvikling. Det vil kreve bevissthet og innsats på flere områder og fra flere aktører for å realisere de endringene i arbeidsmiljø og arbeidsforhold som vil være nødvendige for å kunne forebygge eksponeringer og belastninger og styrke arbeidsevnen i sektorer som i dag har særaldersgrenser. Det er avgjørende at de virksomheter som gjennom arbeidsmiljøutvikling kan redusere og forebygge sykefravær og frafall på en bedre måte har budsjettmessig rom til å gjennomføre nødvendige tilpasninger. Herunder ligger det at det må sikres budsjettmessig rom til å opprettholde nødvendig nivå på de samfunnskritiske tjenestene. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det kan oppnås betydelige samfunnsøkonomiske gevinster hvis det gis rom for nødvendige investeringer i tilpasninger og bemanning.»