Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Bosse Rosén er ambulanse-sykepleieren som gikk ut i det grønne og skapte en velværebevegelse. Målet er å bøte på mangelen på natur og redusere stress og stillesittende atferd.

– Som ambulansesykepleier ser jeg mye dårlig helse som kunne ha vært unngått hvis man bare hadde vært litt mer forsiktig, sier Bosse Rosén.

For ifølge ham kan naturen fungere som en vaksine mot dårlig helse.

– Selv går jeg en tur ute i naturen hver dag og sitter stille i ti minutter. Og jeg undrer meg over at ikke flere gjør noe som er så enkelt, og som i tillegg har så god effekt. Jeg kaller det for stubbesitting, selv om du ikke trenger en stubbe.

Mindre stress

Bosses tanker har resultert i kurs i stubbesitting, og til og med et eget mesterskap: Den 20. mars er det Svensk Mesterskap i stubbesitting!

– Så hva er greia med å sitte stille i naturen, hva er det som skjer i kroppen?

– En studie fra USA viser at stubbesitting tre ganger i uken i åtte uker minker stresshormonet kortisol med mer enn tjue prosent. Det eneste forskjellen var at de ikke kalte det stubbesitting, men «nature experience», sier Bosse Rosén.

I studien gikk forsøkspersonene helt enkelt ut i naturen og satt stille i minst ti minutter. De gjorde ingen spesielle puste- eller tankeøvelser, men satt rett opp og ned og gjorde ingenting.

– Dette senker både puls og blodtrykk. Når vi gjør ingenting får dessuten analysehjernen vår hvile, og da får vi mer energi etterpå.

Tømme hjernen

Bosse Rosén valgte ganske enkelt å kopiere opplegget til den amerikanske studien. Resultatet ble metoden «stubbe-sitting». Siden 2017 har han arrangert svensk mesterskap i stubbesitting der man skal sitte stille i 30 minutter.

– Jo lenger man sitter, desto større effekt får man av stubbesittingen. Da rekker man å tømme hjernen og man får inn nye tanker. Men for de fleste av oss holder det med ti minutter for at vi skal få ned tempoet.

Rosén forteller også at stubbesittingen gir oss tid til å reflektere over vår egen plass i tilværelsen:

– Det styrker følelsen av samhørighet i en større sammenheng, og jeg håper at det også får oss til å bry oss mer og naturen og miljøet.

Stimulerer immunforsvaret

I naturen utsettes vi for såkalte «fytoncider», et stoff som alle planter og vekster utsondrer for å beskytte seg mot insekter. Ifølge japanske og koreanske studier kan fytoncidene virke stimulerende på immunforsvaret vårt.

En annen teori er at vi har utviklet oss fra naturen, og at hjernen er naturlig tilpasset for et slikt miljø. Hjernen greier å koble av når vi ser ulike mønstre på trær og i blader. Slike mønstre forteller hjernen vår at vi er hjemme. En svensk studie om utbrenthet viser at en 40 minutters tur i skogen er nok for å få ned både puls og blodtrykk.