<strong>AKTIV ARBEIDSSØKER:</strong> Åge Stavsøien har sendt 80 jobbsøknader – uten å få napp.

HÅPER. Foto: Silje Katrine Robinson
AKTIV ARBEIDSSØKER: Åge Stavsøien har sendt 80 jobbsøknader – uten å få napp. HÅPER. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

Seniorer sliter i arbeidslivet

Åge (64) har sendt 80 søknader, men får ikke jobb

Stadig flere, i hovedsak menn, vil jobbe lenger. Men fremdeles er det vanskelig å få ny jobb om du har rundet 60.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): – Jeg søker alle mulige jobber, men har bare kommet til intervju to ganger, sier Åge Stavsøien (64).

Selv om det i 2013 ble forbudt å diskriminere eldre i arbeidslivet, forekommer det fortsatt. Mange opplever det som svært vanskelig å finne en ny jobb etter fylte 60 år. Samtidig har seniorkompetanse blitt et honnørord.

Bred erfaring

Stavsøien har søkt rundt 80 jobber, men kun kommet til intervju to ganger. Erfaringen hans strekker seg fra postbud som 16-åring via sjømann, jobb på Felleskjøpet, laboratoriemekaniker på NTNU og organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund. Han har vært hjelpemann i entreprenørbransjen og avansert til formann og etter hvert anleggsleder. På det meste hadde han ansvar for åtte prosjekter samtidig.

Det er ikke tvil om at Åge har bred erfaring, likevel har han gått arbeidsledig i godt over et år etter at firmaet han jobbet for gikk konkurs.

– Jeg er en veldig aktiv jobbsøker, og jeg søker på alle mulige jobber. Først prioriterte jeg prosjektlederjobber i anleggsbransjen, men etter hvert gikk jeg bredere ut. Nå har jeg for eksempel søkt på jobber som bud, vaktmester og resepsjonist, forteller han.

- Det verste er når man ikke får svar i det hele tatt. Det er så respektløst og vitner om en arroganse og mangel på forståelse for de tanker og følelser vi arbeidssøkere sitter med.

Han har ingen bevis for aldersdiskriminering, men når det har stått mellom ham og en annen jobbsøker har arbeidsgiver gått for den yngste søkeren.

<strong>HÅPER:</strong> Åge Stavsøien vil ut i jobb og har ikke gitt opp. Foto: Silje Katrine Robinson
HÅPER: Åge Stavsøien vil ut i jobb og har ikke gitt opp. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

Monoton hverdag

– Hvordan ser hverdagen din ut?

– Jeg står opp og serverer min kjæreste kaffe på sengen, rydder på kjøkkenet og går på butikken for å handle. Ofte velger jeg en butikk et stykke unna, slik at jeg får meg en god gåtur, forteller han.

- Jeg tar klesvasken, rydder og lager middag. Så trener jeg styrkeløft et par ganger i uken og kjører motorsykkel.

Han innrømmer at hverdagen føles monoton, og at det er tungt å gå arbeidsledig. Men han nekter å gi opp.

– Innimellom kan det føles som om alt jeg har opparbeidet av kunnskap og kompetanse ikke er verdt noe. Jeg er i god fysisk form, jeg er hendig og jeg vil jobbe. Det er ikke aktuelt å miste håpet. Hver gang jeg søker en ny jobb, har jeg troen, sier han.

Åge vil oppfordre arbeidsgiverne til å heve blikket.

– Tar vi entreprenørbransjen som et eksempel, så er det hyppige utskiftninger av folk. Det er vanlig å bli på samme arbeidsplass kun i ett eller et par år. Selv har jeg tre år igjen til pensjonsalder, og vil selvsagt bli værende om jeg først får en jobb. Om omstendighetene er riktige, er det heller ikke noe i veien for at jeg jobber til jeg fyller 70. Arbeidsgiverne bør bruke den kompetansen som vi modne arbeidstakere har. Dessuten er mange av oss svært pliktoppfyllende, lojale og samvittighetsfulle. Vi er som god ost – best når vi har gått ut på dato, humrer 64-åringen.

Norsk seniorpolitisk barometer

Norsk seniorpolitisk barometer er en årlig undersøkelse som er gjort siden 2003. Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Barometeret utarbeides av Ipsos for Senter for seniorpolitikk (SSP) som ble etablert i 1969. I år er 1200 ledere og 1000 yrkesaktive blitt intervjuet.

Jobber lenger

Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk ser lyst på fremtiden, men har også bekymringer.

– Barometeret har vært utført årlig siden 2003, og det er spesielt to ting vi tar med oss fra disse 17 årene. Den ene er at vi jobber mye lenger nå, i gjennomsnitt 2,4 år lenger enn i 2001. Den andre er at vi ønsker å jobbe lenger, i gjennomsnitt hele fem år lenger enn tidligere.

Østerud mener det er viktig å understreke at mye har gått riktig vei.

– Vi har sett en god utvikling, men den går for sakte og er i ferd med å flate ut. Den positive utviklingen kan ikke stoppe opp nå, for vi er ennå ikke der vi burde være.

Som folk flest

– Hvilke fordommer finnes det om godt voksne på arbeidsmarkedet?

– Man skal være forsiktig med å generalisere. Mange ledere er veldig fornøyde med de eldre de har ansatt. Samtidig er det fremdeles vanskelig for godt voksne å få komme på jobbintervju. Vi ser også at seniorer noen ganger blir holdt utenfor når det skal innføres ny teknologi eller nye arbeidsprosesser. Det er veldig bekymringsfullt, og grunnløst. Den intellektuelle kapasiteten holder seg uendret langt opp i 70-årene, men man lærer gjerne på en annen måte. Eldre er som folk flest – forskjellige. Noe forskning viser at eldre arbeidstakere er mer lojale mot arbeidsgiver, sjeldnere er innblandet i konflikter, og at de er mindre nevrotiske og mer empatiske.

– Hva tar du med deg fra årets barometer?

– Jeg er bekymret for om utviklingen har nådd ett nokpunkt. Jeg tenker også på forskjellen mellom menn og kvinner, som viser at menn vil jobbe lenger enn kvinner.

Østerud peker på at det kan skyldes mange faktorer, men at det er gjerne kvinner som i større grad trenger å jobbe lenger da de ofte lever lenger.

– Det er fremdeles vanskelig for eldre å få en ny jobb, og det må en holdningsendring til slik at eldre blir en del av fremtidens arbeidsliv. Eldre arbeidstakere blir stadig friskere og lever lenger. De har verdifull kompetanse som både arbeidstakere og arbeidsgivere bør bruke mye lenger. Det vil lønne seg for alle parter.

Funn i undersøkelsen:

  • Omtrent to av tre norske arbeidstakere gleder seg alltid til å gå på jobb. Blant disse er det de yrkesaktive som er 60 år og eldre som ligger høyest, noe som kan være et uttrykk for at de fungerer godt i jobben.
  • Ingen aldersgrupper føler at de mestrer jobben bedre enn seniorene. De eldre seniorene (60 år+) er i 2019 på topp, etterfulgt av de yngre seniorene (50-59 år).
  • Til tross for at arbeidsgivere sier de trenger kompetanse og arbeidskraft, viser tallene fra undersøkelsen at de ofte velger å ansette relativt unge folk. Seks av ti ledere nøler med å kalle en søker som er eldre enn 59 år inn til jobbintervju.
  • Barometeret avslører også at de eldste arbeidstakerne sjeldnere enn andre får mulighet til å lære seg nye ting. En positiv utvikling er at de i noe større grad får nye arbeidsoppgaver hvis de ønsker det, sammenlignet med tidligere. Dette gjelder både yngre og eldre seniorer. De eldste deltar sjeldnere på kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben enn andre, selv om halvparten av yrkesaktive over 60 år har deltatt på en form for videreutdanning de siste tolv månedene.
  • Stabilt og godt over halvparten er uenig i påstanden om at eldre arbeidstakere bør kunne sies opp før yngre når en bedrift må nedbemanne. En fjerdedel er enig. Det vitner om motstand mot å la nedbemanning gå utover eldre arbeidstakere. Lederne er i noe mindre grad enn de yrkesaktive enige i at eldre arbeidstakere bør kunne sies opp før yngre, men forskjellen var større før.
  • Nær seks av ti ledere ville personlig like best å lede et arbeidslag med personer under 30 år, heller enn et med mange over 60 år. Bare to av ti ville foretrekke å lede et team med mange over 60 år. Dette spørsmålet er også stilt til yrkesaktive som svarer omtrent identisk med lederne.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Vi Over 60.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer