AFP pensjon

AFP: Foreslår store endringer

AFP i offentlig sektor skal endres - og forslagene er nå ute av sekken. Den nye AFP-ordningen vil gjelde de som fyller 60 år til neste år - og alle som er yngre enn det.

AFP: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen Foto: ALF SIMENSEN / NTB
AFP: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen Foto: ALF SIMENSEN / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I 2018 ble det avtalt at avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor skulle endres etter mønster fra AFP i privat sektor. Det har imidlertid ikke vært bestemt akkurat hvordan den nye modellen skulle bli. Og nå er forslagene klare. Endringene vil gjelde 1963-årgangen og alle som er født etter det.

– Jeg er glad for at vi nå sender forslaget på høring. 1963-kullet fyller 62 år i 2025, og det betyr at regelverket for ny offentlig AFP må være på plass i god tid før det, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Målene med ny offentlig AFP er at den skal gi offentlig ansatte bedre mulighet til å kompensere for effekten av levealdersjusteringa, den skal styrke insentivene til å stå lenger i jobb - og den skal bygge ned mobilitetshindre mellom offentlig og privat sektor.

Offentlig AFP per i dag er nemlig en tidligpensjonsordning som forutsetter at arbeidstakeren slutter i jobb, helt eller delvis. Dette til forskjell fra privat AFP som er et livsvarig tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden - og som tillater at du kan fortsette å jobbe som før selv om du starter uttak av AFP. Det er heller ingen motregning mot inntekt når man har startet uttak av AFP i privat sektor, slik det er for offentlig AFP per i dag.

Når det er sagt: Det er også flere vilkår i privat AFP som kan koste deg retten til AFP for resten av livet om du ikke passer på. Delvis uføre og alle som har passert 50 bør være spesielt obs.

Mister du retten, betyr det et potensielt tap på over 1 million kroner i løpet av pensjonisttilværelsen. Les mer her!

I forslagene om ny offentlig AFP som nå er på høring, skal den bli et livsvarig tillegg som kan tas ut mellom 62 og 70 år. Og den skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.

Mer fleksibelt mellom privat og offentlig sektor

Forslaget til ny offentlig AFP er nå ute på høring - og høringsfristen er i februar 2023. Deretter må høringssvarene behandles - og de nye reglene må vedta endringene. Men derfra og til ny ordning blir iverksatt, kan gå raskt:

- Endringene må seinest tre i kraft fra 1. januar 2025. Endringen kan også tre i kraft så raskt som mulig etter at Stortinget har vedtatt endringene, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forslaget er utformet i tråd med reglene for privat AFP, men det er likevel noen ulikheter.

En ting som ligger i det nye forslaget, som skiller seg fra ordningen med privat AFP i dag, er at AFP-ordningen i privat sektor kan telle med i kvalifiseringen til AFP.

- I høringsnotatet foreslås det at ansiennitet fra virksomheter i privat sektor med AFP-avtale kan medregnes i vurderingen av om ansiennitetsvilkåret ved 62 år er oppfylt for ny offentlig AFP. Det innebærer at jobbskifter mellom privat og offentlig sektor ikke diskvalifiserer for rett til AFP, så lenge begge eller alle virksomhetene har AFP-avtale, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i høringsbrevet.

Departementet kommenterer også at privat AFP per i dag ikke lar ansiennitet fra offentlig arbeidsliv telle med i ansiennitetsperioden - men at dette er noe som de har tatt initiativ til overfor partene i privat sektor, for at tid fra AFP i offentlig sektor skal kunne medregnes som ansiennitet i privat AFP. Denne prosessen er pågående - men ingenting er besluttet per i dag.

Må ikke ta ut alderspensjon samtidig

I høringen understreker departementet at forslagene til ny offentlig AFP er utformet i tråd med reglene for privat AFP, men med de avvik som følger av avtalen fra 2018 - som du kan se hovedlinjene av i faktaboksen nedenfor.

- Et avvik fra privat AFP, som ikke følger direkte av avtalen, er at det ikke foreslås et krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden for å kunne ta ut ny offentlig AFP, skriver departementet.

Slik det er i dag, må du nemlig starte uttak av alderspensjon fra folketrygden for å få innvilget privat AFP. Du kan imidlertid selv bestemme i hvilken grad du tar ut alderspensjon - og det finnes også løsninger for deg som egentlig ikke vil tappe av pensjonskontoen din så tidlig - som du kan lese mer om i denne artikkelen.

DETTE FÅR DU I PENSJON: Skuespiller Geir Kvarme blir veldig overrasket når han i TV-programmet «I lomma på Silje» får vite hva han kan forvente å få i pensjon. Hans situasjon er ikke unik: Undersøkelser viser at to av tre i alderen 45 til 60 år ikke aner hva de kan forvente å få utbetalt i pensjon, når den tid kommer. Foto: Viaplay/TV3 Vis mer

Dette er hovedtrekkene i ny offentlig AFP

Det går fram av avtalen av 2018 at følgende skal gjelde for ny AFP i offentlig sektor:

  • Ny AFP er en livsvarig ytelse som skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
  • Ved uttak beregnes årlig AFP-ytelse ved å dividere med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.
  • Ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.
  • Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.
  • AFP-ytelsen skal beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–61 år.
  • Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvis inn for ansatte født i 1963–1966 med en tjenestetid på minst ti år.
  • For ansatte født i 1967 eller seinere gjelder ordinære kvalifikasjonsregler, dvs. medlemmet må ha vært ansatt i en virksomhet med AFP 7 av de siste 9 åra ved 62 år.

Pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 sier at dersom det skjer store, uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor, kan partene endre avtalen.

- Skal kunne opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker

- Den nye løsningen innebærer at det fortsatt skal være et enhetlig pensjonssystem i offentlig sektor, med livsvarig pensjon og like regler for kvinner og menn. De nye ordningene gir offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentlig ansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker, poengterer departementet i høringsutkastet til ny ordning.

De understreker at det med ny ordning legges om til livsvarige påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden og at alle år i arbeid gir pensjonsopptjening.

Pensjonen skal som hovedregel kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet - men som du kan lese nedenfor så kan det komme justeringer om aldersgrensene dersom det skjer endringer i pensjonssystemet etter Pensjonsutvalgets forslag.

  • De som tjener opp alderspensjon i de nye ordningene, beholder opptjeningen i bruttoordningen for tid før 2020.
  • De nye ordningene gjelder for dem som er født i 1963 eller seinere.
  • Eldre årskull beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp pensjon i dagens bruttoordning.
  • Det skal gis et overgangstillegg til årskullene 1963–1970. Overgangstillegget gis i alderen fra 62 til 67 år.
  • Det videreføres en individuell garanti for årskullene 1959–1962 ved at disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet.
  • Også til medlemmer i årskullene 1963–1967 gis det et tillegg til pensjonen for dem som har opptjening før 2011.

- Det innføres et nytt pensjonselement – betinget tjenestepensjon, skriver departementet i høringsforslaget.

Betinget tjenestepensjon skal gi økt sikkerhet for den framtidige pensjonen for dem som ikke kvalifiserer for AFP. Ytelsen er livsvarig. Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Hvordan skal ny offentlig AFP beregnes?

Departementet foreslår at grunnlaget for avtalefestet pensjon skal være årlig pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, avtjent førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, mottak av uføretrygd og omsorgsarbeid, som er de samme opptjeningskomponentene som inngår i beregningen av pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-4.

- I pensjonsavtalen er det avtalt at ny AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år etter samme prinsipp som for den fleksible alderspensjonen fra folketrygden. Det innebærer blant annet at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut fra og med 62 år. Ved uttak mellom 62 år og fylte 70 år, vil de årlige pensjonsutbetalingene bli høyere jo seinere pensjonen tas ut, skriver departementet i høringsnotatet.

Slik foreslås opptjening og vilkår ved uttak:

  • Siste år som tas med i grunnlaget, skal være det kalenderår han eller hun fylte 61 år.
  • Årlig pensjonsopptjening kan ikke overstige 4,21 prosent av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet.
  • Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn.
  • Dersom avtalefestet pensjon tas ut det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år, beregnes pensjonen på grunnlag av inntekt mv. til og med det kalenderåret vedkommende fylte 60 år.
  • Grunnlaget for det kalenderåret vedkommende fylte 61 år gis virkning på pensjonen fra januar året etter at likningen foreligger. Grunnlaget oppjusteres i samsvar med lønnsveksten fra inntektsåret fram til virkningstidspunktet. Årlig pensjon økes deretter med 4,21 prosent av det oppjusterte grunnlaget, dividert med delingstallet som gjelder på virkningstidspunktet.
  • Departementet foreslår at summen av årlig opptjening utgjør en AFP-beholdning. AFP-beholdningen vil være lik pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4, medregnet opptjening til og med kalenderåret en fyller 61 år, omregnet med en opptjeningssats på 4,21 prosent.
  • Det framgår av pensjonsavtalen at årlig AFP-ytelse skal framkomme ved å dividere opptjeningen med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Departementet foreslår at årlig AFP beregnes ved at AFP-beholdningen divideres med folketrygdens delingstall.
  • Det framgår av pensjonsavtalen at ny AFP skal kunne tas ut fleksibelt fram til fylte 70 år. Dette innebærer at årlig AFP skal bli høyere ved seinere uttak fram til 70 år.
  • Departementet foreslår at delingstallet som gjelder ved 70 år skal legges til grunn også når AFP tas ut etter fylte 70 år.
  • Ny AFP skal inngå i grunnlaget som brukes i vilkårsprøvingen av rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden før 67 år, tilsvarende som AFP i privat sektor.
  • AFP skal ikke kunne tas ut gradert.
  • Det vil være mulig å si fra seg AFP etter at uttak er påbegynt, for eksempel i tilfeller der bruker får innvilget uføretrygd etter at AFP er igangsatt. Det vil imidlertid ikke være mulig å sette AFP i gang igjen etter at den er stanset. Frasigelse innebærer derfor at ytelsen opphører for godt.

Hva skjer med økende aldersgrenser for pensjon?

Pensjonsutvalget har foreslått at vi må stå lenger i jobb før vi kan gå av med alderspensjon. Dette er ikke ennå vedtatt - og flere har uttrykt bekymring for hva dette kan bety for arbeidstakere med ulike utfordringer.

Eventuelle økende aldersgrenser er også noe som kommenteres i forslaget til ny offentlig AFP.

Personer med tilstrekkelig opptjening kan med gjeldende regelverk ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og pensjonsavtalen forutsetter at ny AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, ifølge departementet.

De henviser til Pensjonsutvalgets utredning om «Et forbedret pensjonssystem», hvor utvalget foreslår en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet fra og med årskullet 1964. Pensjonsutvalget mener at aldersgrensene bør økes også i AFP-ordningen, men presiserer at dette må vurderes nærmere av de som forvalter regelverket for de ulike ordningene.

- Departementet legger gjeldende aldersgrenser i pensjonssystemet til grunn i det videre arbeidet med regelfesting av ny offentlig AFP, og vil eventuelt komme tilbake med en ny vurdering av aldersgrensene for AFP-ordningen i lys av den videre oppfølgingen av Pensjonsutvalgets forslag om økte aldersgrenser, skriver departementet i høringen.

De poengterer også at reglene for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene framgår av tariffavtale eller vedtekter - og at det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget, følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.

Med andre ord: De forutsetter at de nye reglene som vedtas for ny offentlig AFP også skal gjelde for alle særordninger i det offentlige.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.