Den første telefonen sår frykt. Den andre inngir tillit. Eldre gir fra seg bank-info i desperasjon for å motvirke svindel.
Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
Den første telefonen sår frykt. Den andre inngir tillit. Eldre gir fra seg bank-info i desperasjon for å motvirke svindel. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix Vis mer

Eldre kvinner svindles over telefon

Advarer om ny svindelbølge

- Kynisk og utspekulert, sier antisvindelekspert om svindlerne som ringer hjem til eldre kvinner. Såkalt Olga-svindel har fått en kraftig oppsving den siste måneden.

Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Bare den siste måneden har SpareBank1 registrert 23 nye svindeltilfeller blant sine kunder. Samtlige er eldre kvinner som er blitt fralurt penger over telefon. Gjennomsnittsbeløpet er kr 200 000.

– Svindlerne bruker svært kyniske og utspekulerte metoder, og det er viktig å være på vakt, sier Anna Rønning, som leder Digitale Bedragerier-teamet i SpareBank 1.

- Dette er mye penger, i tillegg til at det er en veldig vond og trist opplevelse for de det gjelder. Svindlerne retter seg mot en særlig sårbar gruppe, og metodene deres kan være vanskelige å avsløre. Vi jobber hele tiden for å avverge slik svindel, men det er også svært viktig at kundene selv er på vakt.

Tiltalt for Olga-svindel

I oktober i fjor skrev NRK om det bankene nå kaller Olga-svindel: Svindlerne ser etter ofre med navn som var populære for 70 til 90 år siden, som Gerd, Anne, Sigrid og Olga. Personer med navnet Olga var ifølge NRK mest utsatt. I mars ble en mann tiltalt for 15 tilfeller av Olga-svindel.

Men han kan ikke ha vært alene om metoden, for nå ser bankene en oppsving i svindelen. Hittil i denne runden er kunder i Sparebank1 hardest rammet. Slik beskriver de metoden:

Ofrene blir plukket ut ved hjelp av sitt navn, som gjerne er av den tradisjonelle typen, og et lite dypdykk i skattelistene for å finne ut hvem som har penger i banken. Svindlerne «spoofer» bankenes telefonnumre, en metode som gjør at de «kopierer» bankens telefonnummer slik at det ser ut som det faktisk er en bankansatt som ringer. Svindleren snakker norsk, utgir seg for å være fra en tilfeldig valgt bank, og sier: «Det gjelder et lån som skal utbetales», eller «det er opprettet et kredittkort i ditt navn». Offeret svarer at hun ikke har søkt lån, og at hun ikke er kunde i banken det gjelder. Svindleren svarer da at det er nok en misforståelse, og at han skal ordne opp.

Etter få minutter ringes offeret opp på nytt. Denne gangen er det en annen svindler som nå hevder å representere banken offeret faktisk er kunde i. Han varsler om at svindel er på gang, og at han må få kundens BankID-kode for å stoppe svindlerne. Når offeret gir fra seg koden har de tilgang til hennes nettbank og konto, og svindelen er et faktum.

Spiller på frykt og tillit

- Den første telefonen skaper frykt. I den neste samtalen utgir de seg for å ville hjelpe. Kundene gir fra seg alt for å få stoppet svindelen, og dermed har svindlerne tilgang til alt via nettbank, sier Anna Rønning til Vi.no.

- Ofte tar det litt tid før kvinnene skjønner hva som har skjedd. Når de ringer kundesenteret vårt er det mye frustrasjon. Noen gråter. Dette er vanskelige samtaler å ta, hjertet blør jo for disse kvinnene som gjerne har spart penger gjennom hele livet for å få en god pensjonstid, og så forsvinner pengene på en-to-tre.

Svindlerne manipulerer sine ofre til å gi fra seg informasjonen de trenger for å foreta en straks-overføring av penger. Deretter spres beløpene fort på ulike kontoer, og dermed blir de vanskeligere å spore.

- Noe får vi stoppet, men det avhenger av hvor fort kunden kontakter oss. Dette krever mye av oss, men også av kundene - det er jo ikke alltid de skjønner hva som skjer. Når du har gitt fra deg koden, er det vanskelig å få pengene tilbake, også fra forsikringen.

I den første runden med Olga-svindel i høst, gikk pengene ut av ofrenes kontoer til norske og utenlandske kontoer. Det nye denne gangen er at pengene blir i Norge, ifølge Rønning. Svindlerne som ringer damene snakker også perfekt norsk. Banker i de nordiske landene samarbeider for å finne tiltak for å stoppe svindelen. Hittil er det ingen lovverk eller forsikringer som beskytter kunder som frivillig gir fra seg koder og dermed tilgang til kontoene sine.

- Vi gjør det vi kan for å hjelpe til og skaffe pengene tilbake. Selvfølgelig har vi lyst til å hjelpe dem. Men det er allerede snakk om store penger, påpeker antisvindeleksperten.

- Banken vil aldri be om kode

Den letteste måten å unngå denne og mange andre typer svindel, er å aldri oppgi personlige passord, PIN-koder eller annen BankID-informasjon, uansett hvem det er som spør.

- Banken din vil aldri be deg om dette på telefon eller e-post. Ikke en gang under dekket «vi har oppdaget svindel, og du må oppgi kode». Du skal ikke dele din BankID-informasjon med noen, verken banken din, ektefelle, barn eller andre, sier Rønning.

I første runden med Olga-svindel i høst, var over 95 prosent av ofrene kvinner. Alle er over 70 år.

Bedrageriekspert i DNB, Terje A. Fjeldvær, advarer om at bedragerne tilpasser seg etter hvert som folk blir oppmerksomme på svindel.

- Vær oppmerksom på at det gis mye falsk informasjon både i sosiale medier og av personer som tar kontakt på telefon. Vær derfor alltid kritisk til fremmede som tar kontakt. Kontroller gjerne informasjonen hvis du lurer, råder han.

- Den siste perioden har vi sett eksempler på at bedragere sier de ringer fra DNBs «sikkerhetsavdeling» eller «avdeling for bedrageribekjempelse» for å gjennomføre en spørreundersøkelse eller lignende. De ber deg så oppgi BankID-detaljer for å identifisere deg. Vi har også hørt eksempler på spørreundersøkelser knyttet til blant annet korona, forteller Fjeldvær.

Bankens råd for å unngå svindel

1. Aldri oppgi kontoinformasjon, bankID-koder eller passord via mail eller telefon, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, familie, venner eller andre.

2. Ha i bakhodet at banken din aldri vil be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis en svindler.

3. Aldri still din konto til disposisjon for overføringer fra ukjente.

4. Ikke svar på e-posten, eller ring telefonnummeret som er oppgitt i eposten, hvis du tror det er et svindelforsøk. Klikk ikke på en mistenkelig lenke i en epost for å se hvor den leder.

5. Har du en dårlig magefølelse eller oppdager at du er utsatt for svindel? Ta kontakt med banken din umiddelbart! Jo kortere tid det tar før banken får beskjed, jo raskere kan de agere og stoppe transaksjonen.

6. Snakk med andre, spesielt eldre, om metodene svindlerne bruker. En av de mest effektive måtene vi kan bekjempe denne type kriminalitet på, er å spre informasjon.

7. Sjekk avsenders e-postadresse opp mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Er du i tvil om e-posten kommer fra banken din, bør du kontakte bankens kundesenter før du klikker på eventuelle lenker.

8. Sørg for å bytte passord på e-post, Facebook, Instagram osv regelmessig, og unngå å ha samme passord flere steder.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer