Ny samboer? Lag samboeravtale!

Å flytte sammen i voksen alder

Får du ny samboer eller ektefelle i voksen alder, så sett deg inn i de juridiske og økonomiske følgene det kan få.

FELLES BOLIG: Visst kan det være hyggelig å flytte sammen, men ved et brudd, eller når den ene faller bort, kan det bli konflikter om hvordan verdier skal fordeles. Foto: Shutterstock
FELLES BOLIG: Visst kan det være hyggelig å flytte sammen, men ved et brudd, eller når den ene faller bort, kan det bli konflikter om hvordan verdier skal fordeles. Foto: ShutterstockVis mer

(Vi.no): Statistikken taler for seg: Mange av oss bytter partner i løpet av et langt liv.

Dette kan by på en rekke utfordringer når man skal flytte sammen - og som det kan være lurt å ha tenkt gjennom på forhånd.

Les også: Slik kan du sikre samboeren en del av arven

Særbo eller sambo?

Om man ønsker å flytte sammen eller å beholde hver sin bolig og heller overnatte hos hverandre, er en problemstilling som ofte avhenger av flere forhold.

Det kan tenkes at begge parter har barn eller familie på hver sin kant, mens for andre er dette kanskje ikke like relevant.

Uansett alder og omstendigheter så er det en del ting man bør tenke på hvis man bestemmer seg for å flytte sammen.

Les også: Catrin Sagen om «voksen» kjærlighet: - Derfor er den annerledes

Avokat Christina Steimler. Foto: Privat
Avokat Christina Steimler. Foto: Privat Vis mer

Sammenslåing av økonomi

Sammenflytting vil som regel innebære en eller annen form for økonomisk sammenslåing.

Ved inngåelse av ekteskap så er hovedregelen at ektefellene etablerer såkalt felleseie.

Det betyr at ved en eventuell skilsmisse eller ved dødsfall så skal verdier og gjeld deles likt.

Ved samboerskap så er det annerledes. Ved avslutning av et samboerforhold tar hver av samboerne med seg ut det de tok med seg inn, i tillegg til det de selv har ervervet av verdier og gjeld.

Ettersom samboere ikke er omfattet av det samme regelverket som ektefeller, anbefales det at samboere oppretter en samboeravtale. Her kan man ta inn bestemmelser om hvem som eier hva, og hvordan ting skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd.

Les også: Stor aldersforskjell kan være bra for forholdet

Hvis det å flytte sammen innebærer at den ene flytter inn til den andre, så er det særlig viktig å avklare hvordan eierforholdet til felles bolig skal være.

Hvis den ene skal kjøpe seg inn bør det innhentes en takst for fastsettelse av kjøpesummen og gjelden knyttet til boligen må avklares.

Videre må det avklares hva den som skal kjøpe seg inn skal betale av løpende faste utgifter knyttet til boligen. I motsetning til ektefeller så må samboere betale dokumentavgift på 2,5 prosent av markedsverdien ved salg av fast eiendom til den andre.

Når den ene går bort

For moderne familier med mine, dine, og kanskje også våre barn, kan det bli et ganske komplisert regnestykke når en av partene går bort.

For samboere som har felles barn følger det av loven en rett til å sitte i uskiftet bo.

Dette betyr at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende dør. Men dette gjelder kun overfor fellesbarna.

Det vil si at særkullsbarn, barn av den ene som ikke er barn av den andre, kan kreve sin arv med en gang. Dette kan for mange skape en utfordring i forhold til å bli sittende med felles bolig etter at samboeren har gått bort.

Les også: Hva har du krav på som skilt?

Her kan det være lurt å be om samtykke fra særkullsbarna til at lengstlevende skal få sitte i uskifte. Slikt samtykke kan innhentes både på forhånd og i etterkant av dødsfallet.

Etter arveloven har barna en pliktdelsarv på 2/3 av det foreldrene etterlater seg. Det vil si at man i utgangspunktet fritt kan testamentere bort 1/3 til hvem man vil.

Hvis det ikke er skrevet noe testament så går i utgangspunktet all arven til barna når man ikke er gift. Samboere bør derfor vurdere om det bør opprettes et gjensidig testament til fordel for hverandre der arven utvides utover det som ville fulgt av arveloven.

Les også: Se når du bør bli gjeldfri

Les også: Dette er de gamle myntene i skuffen verdt

Gå til Vi.no-forsiden