Fysisk og psykisk alder:

73 er det nye 65

I gjennomsnitt er norske seniorer nesten ti år yngre enn resten av verden.

LENGRE OG BEDRE LIV: Endret livsstil har økt levestandarden. Norske seniorer i dag er friskere både fysisk og psykisk enn før. Foto: NTB Scanpix/ Shutterstock
LENGRE OG BEDRE LIV: Endret livsstil har økt levestandarden. Norske seniorer i dag er friskere både fysisk og psykisk enn før. Foto: NTB Scanpix/ Shutterstock Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Ifølge ny forskning, publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, har norske seniorer svært god helse sammenliknet med resten av verden.

En norsk 73-åring har helse som en gjennomsnittlig 65-åring på verdensbasis, melder P4-nyhetene, som i forbindelse med studien har snakket med lege og stipendiat Siri Storeng ved NTNU om temaet.

Hun forklarer at forskerne har arbeidet ut fra en skala for å sammenlikne kroppens fysiske alder som et mål på aldring. Norske seniorer kommer godt ut, men Japan har høyest biologisk alder i verden. Helsa til en japansk 76-åring kan sammenliknes med en gjennomsnittlig 65-åring på verdensbasis.

Bedre helse

Gjennomsnittlig levealder i Norge er 84,5 år for kvinner og 81 for menn. Storeng påpeker at vi har bedre levekår, bedre behandlingsmuligheter og endret livsstil.

Storeng har selv forsket på temaet basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

– Vi gjorde en studie på selvrapportert helse og selvrapportert kronisk sykdom. Vi fant at vi lever lengre med bedre helse. Samtidig lever vi lengre enn før med kroniske sykdommer, sier Storeng i intervjuet med P4-nyhetene.

Pensjonering positivt og negativt

I en kronikk hos Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse skriver Storeng at de med høyere utdanning har høyere forventet levealder enn de som går ut i arbeidslivet etter fullført grunnskole og videregående.

Overgangen til pensjonisttilværelsen, som representerer en ny livsfase, kan være både positiv og negativ for helsa.

Blant annet ser det ut til at de med lav sosioøkonomisk status får bedre helse etter pensjonering, mens det har liten effekt på helsa hos gruppen med høy sosioøkonomisk status.

Det er utdanningsnivået og ikke et skadelig arbeidsmiljø som har størst innvirkning på levetida.

– Bør få stå lengre i jobb

– Et interessant funn er at utdanning ikke ser ut til å ha noen betydning for hvem som forblir i arbeidslivet etter fylte 67 år. Indre motivasjon spiller en større rolle, skriver Storeng i kronikken.

I sin kronikk skriver Storeng at økt levealder og økning av antallet eldre i Norge medfører at det stadig blir færre i arbeid per pensjonist.

Generalsekretær i Senior Norge, sier til P4 at han ikke er overrasket over forskningsresultatene fra studien til The Lancet. Han påpeker at vi blir stadig friskere eldre.

– Vi mener seniorer er en viktig ressurs for arbeidslivet. De som både kan og vil bør få lov til å stå lengre i jobb, sier han.