Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Om du syns strømregningen har vokst kraftig i det siste, så har den definitivt det - og ikke bare litt:

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har den totale prisen en husholdning betaler per kilowatttime (kWh), økt med 101,6 prosent i tredje kvartal i år sammenlignet med for ett år siden. Og det man betaler for kun strøm, uten nettleie og avgifter, har økt med 429,9 prosent i perioden! Den største prisøkningen gjelder spotpris-avtaler, viser tallene.

SSB gjennomsnittsprisen på elektrisitet for husholdninger, eksklusiv avgifter og nettleie, var i tredje kvartal i år 76,3 øre per kWh.

Her kan du få hjelp til strømregninga nå

Strømpriser før i tida

Men la oss ta et lite tilbakeblikk på strømprisene og sammenlikne med da strøm fortsatt var en kuriositet og ikke noe folk flest hadde tilgang på:

I Norge ble strøm i hovedsak brukt til belysning i starten, også i hjemmene. Hammerfest var den første byen i Norge som fikk kommunal elektrisk belysning basert på glødelamper allerede i 1890, skriver Teknisk ukeblad. Å bruke strøm til noe annet enn belysning var derimot ikke for hvermannsen: I 1890 kostet strømmen 75 øre/kWh.

Ifølge Norges Bank sin priskalkulator tilsvarte dette rundt 58 kroner i 2020!

I 1920 hadde de fleste elektrisk lys i Oslo, og selv om velstående begynte å ta i bruk strøm til mer enn belysning på 20-tallet, var strømmen fortsatt altfor dyr til å koke mat og varme opp hus med.

Før 2. verdenskrig hadde 80 prosent av Norges befolkning tilgang på elektrisitet. Og selv om finnmarksbyen Hammerfest var tidlig ute, gikk det sakte med resten av befolkningen - og de nordlige fylkene generelt: I Nordland, Troms og Finnmark hadde henholdsvis 30, 36 og 28 prosent av boligene strøm, skriver SSB.

- Glemmer å søke: Dette kan du få som ufør fra andre enn Nav

Vi Pluss

Strømbruk før og nå

Hvis du snur deg rundt i ditt eget hjem, finner du fort ut at det meste av det vi gjør i hverdagen er knyttet til strøm - alt fra vaskemaskin og tørketrommel til TV og Play Station.

Strømforbruket er også deretter:

Mens hver person brukte rundt 600 kWh elektrisitet i gjennomsnitt i 1930-årene, steg dette til rundt 2000 kWh i 1960 og rundt 7000–8000 kWh per person fra 1990-tallet og utover, ifølge Olje- og energidepartementet.

Nå bruker en norsk husholdning cirka 20 000 kWh i året - avhengig av størrelsen på boligen.

- Bør gi kontantoverføring til alle

Hva med strømprisene i vinter?

Skal du spare på strømkostnadene i vinter, må du nok belage deg på å bruke mindre strøm. Værmessig er det blant annet lite vind som har påvirket prisene den siste tiden. I tillegg skriver NVE på sine nettsider at det i høst har vært lavere fyllingsgrad i magasinene enn normalt for årstiden. Og ekspertene spår høye priser vinteren gjennom - etter det som var et år med rekordlave strømpriser i 2020: Nærmere bestemt var det de laveste strømprisene vi har hatt siden 2002, ifølge SSB.

– Prisen til sluttbruker, da avgifter, moms og alt dette er tatt med, kommer i gjennomsnitt til å ligge over 2 kroner kilowattimen vinteren igjennom. Vi kommer også til å få uker da prisene vil ligge langt over og under dette, sa kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt til NTB i slutten av november.

Lave temperaturer, høyt forbruk og nær full utnyttelse av produksjonskapasiteten ved kraftstasjonene bidrar til situasjonen som presser strømprisene stadig høyere. Vi produserer ikke nok strøm til både å dekke forbruk og full eksport. Og for å redusere eksporten, må prisene opp på samme nivå som i Europa,

– Det som kan avhjelpe, er mer vind i Europa og dermed økt vindkraftproduksjon. Høyere vindkraftproduksjon kan hjelpe betydelig, men ofte når det er kaldt, er det høytrykk og lite vind, sier han.

NVE skriver at høye kraftpriser i store deler av Europa også trekker kraftprisen opp i Norge, siden utenlandsforbindelser påvirker våre strømpriser.