Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I en typisk norsk stue på slutten av 1960-tallet sitter 12 år gamle Wenche klistret til tv-skjermen. Foran seg har hun en notatbok hun har fått av moren sin, og mens kvinnen på skjermen prater, forklarer og viser, noterer Wenche flittig ned alt som blir sagt. Til slutt, når boksiden er fylt og tv-programmet er slutt, tegner hun blomsterranker rundt de sirlige avsnittene.

- Jeg elsket å se på Fjernsynskjøkkenet da jeg var barn, sier Wenche Andersen (68).

Guri Schanke: - Slik spiste jeg meg frisk

Vi Pluss

Ny metode: - Kan utgjøre en stor forskjell for helsa

Vi Pluss

God Morgen Norges tv-kokk gjennom 28 år har rukket å bli 68 år gammel, og har i dag fått omtrent samme status som Ingrid Espelid Hovig hadde den gangen Wenche satt klistret til skjermen og noterte ned alle oppskriftene hennes i notatboken sin.

- Ingrid var et fantastisk dame, så ydmyk og hyggelig men likevel beinhard på fag. Jeg har lært så mye av henne, ikke bare om mat, men vel så mye om hennes måte å møte mennesker på. Det føltes veldig spesielt å få vise henne notatboken min fra programmene hennes, forteller Wenche.

Maten som er snill mot hjertet

Vi Pluss

Matbutikken med den beste rabatten

Vi Pluss

På fornavn med Wenche

For vi må jo kalle henne Wenche. Ikke Andersen, det går liksom ikke, det blir for formelt når vi snakker om en dame så godt som hele Norge har spist frokost sammen med i snart 30 år. Vi er jo på fornavn med henne, alle sammen. Hun er «hele Norges Wenche», rett og slett, og uten tvil den eneste rettmessige arvtakeren til Ingrid Espelid Hovigs trone.

Grytidlig hver morgen har hun stått der, blid og trygg og tilsynelatende lys våken selv om hun har vært oppe siden klokka fire, og laget middag og dessert og kanelboller til oss alle.

- Det er mye omsorg og kjærlighet i mat. Bare tenk på duften av gjærbakst, av nystekt brød og kanelboller, og hvor mange gode minner vi har knyttet til det, sier Wenche.

Denne høsten har hun dykket ned i akkurat dette, de gode minnene og matgleden som følger med, sammen med blogger og forfatter Linnea Myhre. Sammen har de laget kokeboka «Matglede», der Linnea Myhre har skrevet teksten og Wenche bidrar med oppskriftene.

- Det er først og fremst Linneas bok, sier Wenche.

- Men det har vært veldig fint å lage den sammen med henne. Vi er jo fra to forskjellige generasjoner og har hatt et veldig forskjellig forhold til mat i oppveksten. Jeg synes hun er veldig modig som snakker så tydelig om hvor vanskelig mat har vært for henne. Hun har hatt en utrolig reise mot å finne matglede, og jeg tror boka kan være til hjelp både for de som sliter selv og de som har barn som sliter med sitt forhold til mat, sier hun.

Rapsolje: Kan den konkurrere med olivenolje?

Vi Pluss

Sunt eller usunt? Fem matvarer som skaper usikkerhet

Vi Pluss

Kjærlighet i en kanelbolle

For mat er glede, det er hun ikke i tvil om. Og kjærlighet. Raushet. En utstrakt hånd. Kanskje også et eget språk.

En gang hun sto og laget kanelboller i studiokjøkkenet, hørte hun plutselig en kjent stemme fra toppen av trappa - det var Anne Grete Preus som skulle være gjest i programmet.

- Jeg så henne ikke, jeg bare hørte stemmen hennes som sa: «Her dufter det omsorg!». Kanelboller, det rause og gode i baksten, det er noe som treffer de aller fleste, sier Wenche og smiler.

Hun husker en oppvekst der det å dele var en selvfølge, og der det å bake brød til en som hadde det vanskelig var mer naturlig enn å sende blomster.

- Akkurat det tror jeg vi skal ta tilbake, det å vise omsorg med noe vi har laget selv. Det er en veldig fin måte å ta vare på hverandre på, sier hun.

- Det var som å komme hjem

Tradisjonsmat og norske råvarer

Tilbake til røttene, til det opprinnelige. Tradisjonskost og norske råvarer. Akkurat det er hun litt opptatt av for tiden, særlig det med råvarene. At det er meningsløst å kjøpe italienske grønnsaker og tro at de skal være bedre enn de norske bare fordi de er italienske, når sannheten er at de må høstes umodne og fraktes i lastebil gjennom hele Europa før de havner på kjøkkenet ditt. At norske bønder nå må la avlingene sine råtne på jordet fordi de skyhøye strømprisen gjør at de ikke har råd til å lagre dem, rister hun bare på hodet av.

- Vi må være mye mer stolt av våre egne råvarer, det er så mange flinke produsenter i Norge. Hva skal vi gjøre om bøndene våre ikke klarer seg gjennom denne krisen? Vi må bli mye flinkere til å kjøpe kortreist mat, sier hun, og fortsetter:

- Heldigvis tror jeg vi er på rett vei. Mat er også trender, og nå er det mange unge som er blitt mer opptatt av norsk tradisjonsmat. Kanskje handler det om å finne tilbake til noe som er kjent og trygt. Men også tradisjonsmaten utvikler seg, de kjøttkakene jeg lager er ikke de samme som bestemoren min laget, sier Wenche.

- Jeg fikk høre at jeg var en skam for Norge

Stortrives med jobben

Hvor vi kommer fra, hvor vi er på vei, og hva vi har lært underveis. Tradisjoner vi ikke må glemme å ta med oss videre. Blir slike tanker blir kanskje mer fremtredende når man har levd noen år? undres Wenche.

- Jeg vet ikke om det er alderen eller hva, men jeg synes det er viktig å kjenne til hvor vi kommer fra, hvor røttene våre er. Jeg vokste opp med besteforeldrene mine veldig nært, og jeg var like mye hos dem som hjemme. Jeg har veldig gode minner fra det, og jeg vet hvor mye det betydde for dem. Vi deler den samme historien, og jeg tror det er viktig for både barn og unge å kjenne på den tilhørigheten, forteller hun.

Selv er hun ikke blitt bestemor ennå, men hun gleder seg veldig til den dagen kommer. Hun har heller ingen planer om å bli pensjonist riktig ennå, selv om hun denne høsten har trappet ned fra å være på tv hver dag til tre dager i uka.

- Jeg stortrives med jobben min, og så lenge jeg er i form og leverer det jeg skal vil jeg gjerne fortsette. Men jeg tar det ikke for gitt, jeg må yte mitt beste hver dag, sånn er det jo i alle jobber. Kanskje jeg holder på til jeg er 70?

- Det er noe fint med å få eldes på en verdig måte

Olivenolje: Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss

Frivillig arbeid

Fall ikke for fristelsen til å tolke dette som at Wenche gruer seg til å bli pensjonist. Tvert imot, hun trives veldig godt i eget selskap, og gleder seg til enda flere dager i fred og ro på hytta i Tuddal i Telemark, der besteforeldrene hennes en gang kom fra.

- Men jeg kan jo ikke bare sitte på hytta og lese bøker. Altså, jeg trives godt med det, men jeg må finne på noe annet også. Jeg er ikke så god til å sitte stille lenge, jeg har altfor mye energi. Så jeg kommer nok til å gå inn i frivillig arbeid når jeg blir pensjonist. For eksempel med stiftelsen Lyset i hverdagen i Bærum her jeg bor, de har jeg allerede jobbet litt med sammen med Petter Uteligger. Det er veldig givende. Eller kanskje jeg gjør noe via frivillighetssentralen, sier Wenche.

For selv om hun trives veldig godt alene, og aldri har problemer med å få tiden til å gå, liker hun aller best å bidra med noe. Gjøre noe for andre - men også for seg selv. Det siste er det ikke alltid kvinner er så flinke til, tror hun.

- Det er viktig å vite hvem man selv er, hvilke interesser man har, ikke bare være en halvdel av et par. Jeg tror mange går i den fella, at de legger bort sine egne ønsker så lenge at de mister seg selv litt. Jeg kjenner til flere som plutselig er blitt alene etter mange år, og som ikke vet hvem de er og hva de liker å gjøre, sier hun.

Kan faste forlenge livet?

Vi Pluss

Er oppskriften på en lykkelig alderdom noe annet enn vi tror?

Det handler ikke om å være egoistisk, presiserer hun, men om å være et selvstendig menneske. En egen person med egne verdier og interesser, som vet hva hun synes er viktig i livet.

- Det å stå på egne bein ødelegger ikke et forhold, tvert imot tror jeg man blir en mye mer spennende person å være sammen med. Det blir enda viktigere jo eldre vi blir, men det er vanskelig å snu på det når man er 80, sier Wenche.

Så hva tenker hun selv om det å bli eldre?

- Jeg er jo bevisst på at jeg er en moden dame, og jeg passer på å holde meg i form. Jeg føler meg heldig som modnes, sakte men sikkert. Som et godt, norsk eple.