Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Med solstråler i håret kommer Vivian gående i en flagrende kjole. Med lett energi og et smil på lur, setter hun seg ned for å fortelle om livet sitt. Et liv det ikke alltid har vært like enkelt å gå med lette skritt gjennom. Men hvem sier egentlig at livet alltid skal være lett?

Siw (50) var «flink pike»: - Jeg taklet ikke livet mitt

Vi Pluss

Farlige følelser

Den lille bygda Telavåg på Sotra utenfor Bergen erfarte store traumer under andre verdenskrig – noe mange ikke snakket noe særlig om i ettertid. Tre tiår etter at hele bygda brant ned til grunnen, i det som har blitt ansett som den verste gjengjeldelsesaksjonen i Norge under krigen, så Vivian Midttveit dagens lys. I oppveksten følte hun ofte at det var noe galt med henne – særlig fordi hun hadde så mye følelser. Og følelser var ikke det enkleste å forholde seg til på hjemmebane:

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

– Jeg tenkte tidlig at det var noe galt med meg, siden jeg følte så mye. Vi hadde jo ikke språk for følelser hjemme. Iblant lurer jeg på om hendelsene under krigen kan ha lagt grunnlag for en fortielseskultur i Telavåg, undrer Vivian.

Tidlig ble hun den som bar de andres undertrykte følelser. Problemet var bare at hun ikke klarte å skille mellom sine egne og andres følelser, noe som tæret på den unge jenta. Etter hvert ble det så slitsomt og forvirrende at hun begynte å trekke seg unna sosiale settinger. I stedet satt hun på rommet sitt og tegnet – helt til vennene hennes kom og hentet henne ut.

– Jeg har erfart at det å ikke bli møtt på følelser, skaper mye skam. For min del la det seg som en tung klump i magen. Jeg gikk mye til utredning i barne- og ungdomsårene, uten at vi egentlig fant ut hva det var. I ettertid har jeg forstått at psykosomatiske symptomer er det mest vanlige av alle sykdommer, sier Vivian.

Arvingene vil ikke eie familiehytta sammen - hva er alternativene?

Vi Pluss

Hodepine kjent problem i overgangsalderen: Se ekspert-rådene

Vi Pluss

Undertrykt sinne

Livet tråklet seg framover, og Vivian ble, som sine omgivelser, god til å undertrykke sine egne følelser – og dermed også den hun egentlig var. Så lenge hun var skoleflink og holdt oppe en god fasade, fikk hun i det minste en slags bekreftelse på at hun var bra nok – i alle fall i det ytre. Så smalt det så det sang. 24-årige Vivian hadde akkurat kommet tilbake til Bergen, etter å ha jobbet som interiørkonsulent i Oslo. Nå gikk hun inn i en ny kjærlighetsrelasjon, som fikk alt det undertrykte opp til overflaten:

– Avvisning trigget meg sterkt. Jeg som aldri hadde vært sint før, begynte rett og slett å utagere – både mot meg selv og ham. Jeg kjente ikke lenger meg selv igjen, forteller Vivian.

Etter hvert utviklet hun en dyp depresjon. Vivian selv skjønte ikke at hun var syk.

– Jeg hadde så stor selvforakt at jeg iblant nesten ikke turte å gå ut. Nå tenker jeg at selvskadingen og utageringen egentlig var en naturlig reaksjon på de følelsene jeg hadde inni meg. Det var et forsøk på å uttrykke meg, sier Vivian.

Med tiden innså hun at hun måtte søke hjelp. Depresjonen var jo ikke den hun egentlig var! Etter hvert fant hun en psykolog som ble en viktig støtte gjennom mange år. Bare det å få noen å prate med, lettet litt på det indre trykket.

– Hver dag tenker jeg: Fy flate, så heldig jeg er som bor her

Vi Pluss

Viktige grep før du låner bort penger til familie eller venner

Vi Pluss

Magisk yoga

Det var også denne psykologen som introduserte Vivian til yoga – verktøyet som skulle føre til et magisk vendepunkt i livet hennes. I ettertid kan hun se at terapi uten kroppslig forløsning er svært begrenset. Slik var det i alle fall for Vivian:

– Først da jeg begynte med yoga, startet virkelig store ting å skje. Med ett fikk jeg kontakt med en sterk indre kraft, og en følelse av at rommet rundt meg ble større – i motsetning til det trange, lille rommet depresjonen, eller det jeg kaller «sjelsfor-mørkelsen», hadde holdt meg fanget i, forteller Vivian og fortsetter:

– Når du er frakoblet følelsene dine, er du slik jeg ser det, frakoblet sjelen – ditt sanne selv. Selv om jeg hadde trent som en gal fram til dette, forsto jeg etter hvert at det ikke hadde noe å gjøre med virkelig kroppskontakt.

Med yogaen åpnet det seg en ny verden for Vivian, og med det forsto hun noe essensielt om det å være menneske. Kanskje var det derfor hun allerede da tenkte at dette måtte hun lære til andre? Med årene var det nemlig nettopp det hun gjorde.

– Denne genuine opplevelsen av å kunne ekspandere og kjenne mer av det vi mennesker egentlig er, er det viktigste jeg lener meg på når jeg underviser yoga i dag, forteller Vivian.

Opphold utenfor Norge kan gi nei til uføretrygd

Vi Pluss

Overgangsalder kan påvirke parforholdet: Her er samlivsterapeutens råd

Vi Pluss

Følg gleden!

Selv om noe hadde begynt å løsne i Vivian ved hjelp av samtale og yoga, var hun fortsatt i stor grad låst inne i seg selv. Bølge nummer to var dermed ikke til å unngå. Etter at hun i 2003 fødte sønnen sin, gikk hun etter hvert gjennom en skilsmisse – og ble fullstendig utbrent.

– Jeg gikk helt i dørken. Heller ikke denne gangen ville jeg si det til noen, verken på jobb eller ellers i familien. Jeg hadde lagt all min verdi i å være flink, og drev mitt eget interiørmagasin. Nå gikk det bare ikke lenger, og jeg bestemte meg for å selge meg ut, forteller hun.

Men ikke før hun hadde innsett én viktig ting: Vivian hadde nemlig bitt seg merke i at noe i henne boblet av glede hver gang hun skrev sin lille lederspalte i magasinet. Det å våge å ta litt plass, hadde gitt en følelse av frihet hun ubevisst hadde lengtet etter. Dette ville hun ha mer av. Nå bestemte Vivian seg for at framtiden skulle bestå av skriving og yoga – i den rekkefølgen. Hun utdannet seg til yogalærer, og begynte så smått å undervise i yoga. Etter hvert startet hun også sitt eget yoga-studio. Skrivingen var det litt verre med. Vivian kjente fortsatt at hun vegret seg for å tro på at hun kunne skrive en bok. Parallelt fortsatte hun derfor å søke hjelp på vei til mer indre ro, kraft og energi.

– Først da jeg fant kroppsorientert terapi med Jan Sunder Halvorsen og hans «Det glemte barnet»-kursrekke i 2013, fant jeg nøkkelen. Å få mer kontakt med kropp og pust, gjorde at jeg fikk dypere kontakt med både følelsene og traumene mine – noe som ikke bare var behagelig, men like fullt essensielt.

Men viktigst av alt; litt etter litt åpnet Vivian endelig opp for kraften sin igjen, en kraft hun ikke hadde kjent på årevis. Det førte også til at pennen endelig landet godt på papiret. I 2018 ga hun ut sin første bok, «Gudegnist» – en bok om hennes egen reise med og mot følelsene. I fjor høst kom Vivians andre bok, «Livets Tantra», og i disse dager jobber hun med sin tredje. Til høsten lanserer hun sitt eget nettkurs i egenutvikling, eller «sjelsutvikling» som hun kaller det – det å vikle ut det autentiske selvet fra all tilpasning.

Privat AFP: Alders- og uføretabbene som kan koste deg over 1 million

Vi Pluss

Tilbake til følelsene

Etter 20 år med terapi har Vivian endelig forstått at det aldri var noe galt med henne. Hun måtte «bare» lære å stole på følelsene sine igjen, tørre å be om hjelp og øve på å ta imot seg selv med kjærlighet og omsorg.

– Veien tilbake til følelsene og kraften har vært, og er fortsatt, en gradvis prosess. Det har tatt tid å innse at jeg faktisk ble syk av å ikke uttrykke følelsene mine, sier hun.

Nå bruker hun mye tid på å kjenne etter, forholde seg til, forstå og ta følelsene sine på alvor – i stedet for å dømme dem. Hun elsker å utforske og bli kjent med hvem hun er, og å hjelpe mennesker i den samme frigjøringsprosessen. Ikke minst brenner hun for å sette emosjonell intelligens på agendaen – helst som et eget fag i norske skoler.

– Hvis vi tror vi kan skille emosjonell og fysisk helse, så kan vi ingenting om mennesket. Følelsene er jo vårt viktigste kompass i livet, avslutter hun før hun samler sakene sine og går ut i lyset – der hun hører hjemme.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Våg å vise sårbarhet

EQ står for emosjonell intelligens, og viser til menneskers evne til å oppfatte, bruke, forstå og håndtere følelser på en god måte, for seg selv og andre.

– Vi har lenge hatt fokus på IQ og selvtillit, mens følelser og emosjonell intelligens har blitt nedvurdert og til tider latterliggjort. I senere tid har det heldigvis kommet et større fokus på følelser og viktigheten av det relasjonelle, sier EQ-terapeut Dora Thorhallsdottir.

Hun forklarer at det er essensielt at vi deler det som skjer på innsiden av oss for at vi skal få gode relasjoner med andre.

– Men hvordan gjør vi det hvis vi har vokst opp med at det indre livet og følelsene våre verken er riktige eller viktige? De seks første leveårene er utrolig viktige når det gjelder å utvikle en god selvfølelse og emosjonell intelligens, og alt handler om hvordan du er blitt sett og lyttet til av foreldre og andre i de nære omgivelsene dine. Hvis du ikke ble sett og lyttet til som barn, kan du bli til en voksen som føler at dine tanker og følelser ikke har noen verdi. Da blir det lett til at du holder ditt innerste for deg selv, og du mangler rett og slett det grunnlaget som trengs for å være hel. Slike mennesker blir ofte gående rundt og søke bekreftelse hos andre av typen «Hva om jeg sier sånn, eller gjør slik – liker du meg da?”, sier Thorhallsdottir.

– Det er alltid vanskeligst å være den som deler først. Det er derfor du kan ha sittet ved siden av en kollega i 30 år, og først den dagen hun slutter, går det opp for deg at dere faktisk ikke kjenner hverandre, fordi dere aldri har delt noen av deres indre følelser, tanker eller sårbarhet. Mens andre kan du ha snakket med i en halvtime, og oppleve at dere har kjent hverandre et helt liv. Men som samfunn trenger vi alle å vise hvem vi er bak fasaden. Det blir lett for mye krøll når vi ikke er ærlige om hvor og hvem vi egentlig er.

Samlivsbrudd i 60-70-årsalderen kan få store økonomiske konsekvenser

Vi Pluss