- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt

Da Jann-Rune og Randi Ursin ble pensjonister, kastet de loss fra Stavanger og la ut på seiltur - til Middelhavet.

- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt
Publisert

- Do you need some help?

Jann-Rune Ursin står i bar overkropp, badeshorts og sandaler på kaikanten i Chania havn og forbereder seg på å ta imot en seilbåt med fransk flagg.

- Det er en slags uskreven regel blant båtfolk, at man skal hjelpe hverandre, sier han.

- Og så er det jo godt å få hjelp selv når man skal legge til, sier kona Randi Ursin og smiler.

Eventyr

Da Jann-Rune Ursin skulle gå av med pensjon i 2018, etter mange år som professor ved Universitetet i Stavanger, var det én tanke som ikke ville slippe taket: Hva i all verden skulle de finne på nå?

Kona Randi hadde allerede vært pensjonist en stund, men heretter skulle de være hjemme i huset på Hommersåk ved Sandnes på heltid begge to. Å la dagene gå ved å se ut av vinduet på hurtigbåten som dro til byen om morgenen og hjem igjen om ettermiddagen, uten at de var med - var det slik livet skulle bli nå?

- Jeg så litt mørkt på det at alle andre skulle på jobb men ikke jeg, innrømmer Jann-Rune.

- Tiden var moden for å gjøre noe annet som også hadde mening.

De brukte ikke lang tid på å bestemme seg. Hva om de ikke satte seg ned i hver sin stol, men i stedet brukte pensjonisttilværelsen til å legge ut på eventyr?

Ved sankthans 2018 la den 42 fot store seilbåten S/Y Gølla ut fra havna i Stavanger med kurs rett vest. Ombord var Jann-Rune og Randi, og målet - i første omgang - var Orknøyene.

- Det var kjempeflott vær, og flatt hav. Det var alle tiders, forteller Jann-Rune.

- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt

Styrkeprøven

Starten på reisa gikk som en drøm. Fra Orknøyene seilte de videre til Skottland og Irland, deretter sørover via Belfast, Dublin og Cork, før de endte i Kinsale helt sør i Irland. Her ventet den hittil største prøven.

- Vi var enige om at vi ville ned til Middelhavet, gjerne til Hellas. Men da måtte vi ...

- Hello? Excuse me?

Det er franskmennene i den nyankomne båten ved siden av. De spør om moring, vestavind, anker, seilspråk en landkrabbe ikke forstår seg på, men Jann-Rune og franskmannen snakker over ripa og ser ut til å komme til enighet. Båtfolk hjelper hverandre.

- Jo, da måtte vi krysse Biscaya, fortsetter Jann-Rune. - Og det var jo den store prøven.

Biscayabukta, som ligger som en halvsirkel langs kysten mellom Frankrike og Spania, er om ikke fryktet, så i hvert fall respektert blant båtfolk. Grunne farvann og vind fra vest skaper ofte grov sjø og tøffe forhold. Å krysse over fra sørspissen av Irland og til La Coruña i Nord-Spania, slik Jann-Rune og Randi skulle, er en enda større prøvelse.

- Biscaya er en sånn terskel, og det kan fort bli mye dårlig vær, men vi var heldige og hadde veldig godt vær. Men det tok tre døgn å krysse over, tre døgn i åpen sjø. Vi hadde grua oss litt til det, forteller Jann-Rune.

Gjennom de tre døgnene byttet de på å ha vakt i tre timer hver. Båtens navigasjonssystem hjalp dem å holde riktig kurs, og de visste hele tiden nøyaktig hvor de var.

- En av oss satt oppe og fulgte med, mens den andre sov, leste eller gjorde andre ting, forteller Randi.

- Det gikk egentlig veldig greit. Men det er jo mørkt, du ser ingenting foran båten, så det er litt mer skummelt enn seiling på dagtid. Skummelt, men spennende, sier hun.

- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt

Landligge

Fra Nord-Spania seilte de etter hvert videre ned langs kysten av Portugal, og så rundt Gibraltar og inn i Middelhavet. Med noen korte avbrekk varte denne delen av turen fram til juni 2019, da de la båten på land i den greske havnebyen Preveza, og reiste hjem til Norge. Planen var å bruke høsten til å flytte ut av huset i Hommersåk og inn i ny leilighet i Bodø, der de begge kommer fra og har familie, før de skulle komme tilbake til Hellas og båten i januar 2020.

Men tilfeldighetene ville det annerledes. Avreisen til Hellas måtte utsettes, og først 10. mars 2020 reiste de ned til Preveza med plan om å få båten på sjøen igjen. To dager senere gikk Erna Solberg på TV og sa at alle nordmenn i utlandet måtte komme hjem.

- Det hadde vi egentlig ikke tenkt å rette oss etter, men så fikk vi høre at de var i ferd med å stenge ned Hellas. Da ble vi usikre på om vi i det hele tatt fikk lov til å bli. Hva ville skje dersom de stengte marinaen og vi måtte ut derfra? Hvor skulle vi gjøre av oss da? Fem dager senere dro vi hjem igjen, forteller Jann-Rune.

Båten var nypolert, men sto fortsatt på land. Det skulle den gjøre i mer enn ett år til. Sommeren 2020 rakk de ikke å komme seg nedover - to dager før planlagt avreise ble både Norge og Hellas stengt ned på nytt.

- Coronasituasjonen ble mer dramatisk enn vi hadde regnet med, både i Hellas og i Norge, men vi hadde et håp om at vi skulle få vaksine i januar og planla først å dra ned i mars. Slik ble det heller ikke, så da bestemte vi oss for å vente til vi begge var fullvaksinert. 20 mai fikk vi begge siste dose. Da var det bare å dra, sier Jann-Rune.

- Heldige

Det tok dem en uke med rydding og vasking før båten var klar til å sjøsettes - to år på land setter sine spor. Siden har de seilt mellom det greske fastlandet og en rekke øyer, før de satte kurs mot Kreta.

- På én måte har vi vært litt heldige. Vi har seilt i områder som er veldig populære, og vanligvis er det fullt av båter. Nå har det vært god plass på sjøen. Og at det er ledig plass her i havna i Chania er helt uvanlig, sier Jann-Rune.

Det norske flagget i båtens akterende vaier lett i den varme brisen. Et par meter unna står restaurantbordene klare og venter på sultne turister, en hest med bjeller og vogn med en barnefamilie om bord klaprer ringlende forbi, akkompagnert av lyden av trommer og trekkspill fra to ivrige gatemusikanter. Livet i Kretas mest populære turistområde går sin vante gang på et vis, selv om turistene ikke kommer i like store horder.

- Vi ville bruke pensjonisttilværelsen til å oppleve noe nytt

Jann-Rune og Randi har ikke lenger businesskort, i stedet har de laget seg et båtkort. Til andre som vurderer lignende eventyr, synes de det er vanskelig å komme med noen klare anbefalinger. Det er jo et eventyr, med alt det fører med seg. Alt som er spennende har også en god dose usikkerhet ved seg, poengterer de, og man må selv vurdere om man er klar for det.

Men de har ikke angret. Ikke ett sekund.

- Jeg vet om mange som slutter å jobbe, og etter et halvt år lengter de tilbake og skulle de ønske at de var på jobb igjen. Men jeg har ikke følt på det i det hele tatt. Her er det nye utfordringer hele tiden. Og du kan ikke ha ti tommeltotter om du skal reise med seilbåt, for det er en del ting som må fikses underveis. Jeg har jo kjent litt på usikkerheten og det ansvaret det er å dra av gårde med egen båt, men det er også en mestringsfølelse i at vi klarer å gjennomføre det, sier Jann-Rune.

- Har dere opplevd mye dramatikk underveis?

- Nei, veldig lite. Vi var ute i litt dårlig vær på vei til Menorca, men det gikk fint likevel, forteller Randi.

- Det verste var nok da vi fikk et tau fra et av seilene i propellen. Vi måtte inn i havn for å ordne det, men vi kunne ikke bruke motoren, vi måtte seile helt inn. De kom med en liten gummibåt og skulle hjelpe oss inn, men båten vår er stor og det var vind, så de klarte ikke å dra oss. Det så litt dramatisk ut en stund, men det gikk bra til slutt. Heldigvis, sier hun.

Badetøy vs genser

Nå fortsetter de på eventyret sitt fram til midten av august. Da legger de båten i havn, kanskje på en gresk øy, for å reise hjem til en konfirmasjon i september.

- Reiseforsikringen gjelder bare for tre måneder av gangen, så det passer bra med et avbrekk da. Men etter noen uker drar vi tilbake, og seiler noen uker til. I november en gang legger vi båten på land, og kommer tilbake til våren, forteller Jann-Rune.

Da er planen å seile ut av Middelhavet igjen. Kanskje setter de kurs mot Kanariøyene, kanskje drar de rett nordover.

- Vi har ikke bestemt oss helt ennå, sier Jann-Rune, mens Randi ler litt. Han vil gjerne til Kanariøyene, hun vil helst ikke. Foreløpig står saken der.

- På sikt er planen å ta båten hjem. Lofoten og Helgelandskysten er jo et eldorado for seilere. Forskjellen er bare at du må ha på deg et par gensere i stedet for badetøy.

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer