Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Hvis disse guttene her er flinke, kan det hende det står både kaffe og eplekake på bordet en dag, sier Berit Klarholm og smiler.

«Guttene», det er pensjonistene Espen Warp (67) og Bjørn Laupsa-Borge (72). De sitter ved kjøkkenbordet hos Berit på Veitvet i Oslo, og på gulvet rundt dem ligger diverse verktøy og en stabel nye gulvbord. I et hjørne okkuperer to digre malingspann plassen. Veggen inntil kjøkkenbordet er bare delvis inntakt, her skal brystningen ned og veggen bli slett før det hele skal males i en ny farge. I annen etasje skal det legges nytt gulv - og det er Espen og Bjørn som skal gjøre jobben. Stemningen er fleipete og praten går lett, og det er vanskelig å se for seg at inntil nylig var det ingen av de tre som kjente hverandre. Men det gjorde de altså ikke.

- Vi har vært veldig heldige som kom til Berit, for vi har det innmari hyggelig sammen, sier Espen.

Virketrang

Espen og Bjørn er ansatt i Seniorene, en bedrift som ansetter pensjonister som ønsker å utføre ufaglærte småjobber på timebasis. Espen har vært fagarbeider og bygget båter og kjøleanlegg, Bjørn har vokst opp på gård og er utdannet lærer. Begge er nevenyttige karer som har pusset opp, malt og småsnekret seg gjennom flere boliger og et helt liv, og som nå får utløpt for virketrangen ved å gjøre det samme for andre.

- Vi er ikke eksperter, men vi klarer oss. Vi utnytter den kunnskapen vi har, og hvis det ikke holder, bruker vi nettet til å finne gode løsninger, forteller Espen.

Den enkleste måten å få bedre lånerente for deg over 50

Vi Pluss

Livskvalitet

Han ble pensjonist i mai, men følte snart at livet ble stående litt stille. Han trente og sang i kor, men det var liksom ikke helt nok. Da så han en annonse fra Seniorene, og meldte seg til tjeneste.

- Det verste når du er ferdig med det yrkesaktive livet, det er den stolen. Å sette seg ned der, det gir jo ingenting. På en av de første jobbene mine møtte jeg Bjørn, og vi fant tonen med en gang. Du vet, det å jobbe handler mye om livskvalitet. Det å føle at man kan bidra, å oppleve mestring og takle nye utfordringer, i tillegg til det sosiale, sier han.

Bjørn nikker. Da han flyttet til Oslo fra Numedal etter noen år som pensjonist der, ble det stille hos ham også.

- Når du er pensjonist er du litt glemt på dagtid. Jeg hadde masse erfaring, god helse og mer enn nok krefter, så hvorfor skulle jeg ikke bruke det til noe? Jeg liker å lære meg nye ting, og alderen er ingen hindring. Jeg vil være til nytte så lenge jeg kan, sier han.

Startet i 2016

Det var nettopp denne tanken som gjorde at grunder og daglig leder Jan Erik Jebsen fikk ideen til å starte opp Seniorene.

- Det begynte med at jeg møtte flere tidligere kollegaer som hadde gått av med tidlig pensjon etter å ha blitt tilbudt en god pensjonspakke. Jeg drev et eiendomsselskap, og de lurte på om jeg hadde noe arbeid til dem, forteller Jan Erik Jebsen på telefon fra Bergen.

De tidligere kollegaene hans var spreke og relativt unge, og kjedet seg i sin nye tilværelse. De ville gjerne være til nytte, men hvordan?

- Jeg begynte å tenke på om det fantes et slikt selskap for pensjonister som ønsket å påta seg småjobber, men jeg fant ingenting. Så da bestemte jeg meg for at vi måtte prøve det selv, sier han.

Sammen med kona Gudrun Jebsen etablerte han Seniorene i 2016, og siden har det bare gått én vei: Oppover.

- Vi startet i Bergen, men nå har vi utvidet til ni avdelinger i hele landet. Målet er å fortsette å vokse, sier han.

Som 53-åring begynner Cecilie Kjensli helt på nytt. - Jeg er helt frelst

Vinn-vinn

Seniorene ansetter spreke pensjonister som tilbyr ufaglært hjelp til hverdagslige oppgaver som snømåking, hagearbeid, husarbeid, handling, enkel oppussing, vedlikehold og maling, montering av møbler, samt hjelp med data og teknologi. I tillegg tilbyr de hjelp med enkle omsorgsoppgaver som ikke krever spesiell kompetanse.

- Vi kan for eksempel følge eldre til legetimer, eller hjelpe småbarnsfamilier i tidsklemma med å lage middag. Vi er ikke eksperter, men ordner det folk ellers ville gjort selv men som de ikke rekker eller orker, forteller Jebsen.

Både kundene, de ansatte og samfunnet tjener på ordningen, mener han.

- En typisk ansatt hos oss er nylig pensjonert og ønsker å fortsette å bidra i samfunnet. Mange savner det sosiale fellesskapet jobben tidligere ga dem, og vil gjerne fortsette å være til nytte. Her bestemmer de selv hvor mye de vil jobbe, og når. Lønna er ikke all verden, men det er heller ikke pengene det først og fremst handler om, sier Jebsen.

Det sosiale viktigst

Det siste der kan både Espen og Bjørn bekrefte.

- Om det er lønna som driver oss? Nei, det ville vært smalhans, humrer Espen.

- Jeg setter jo pris på litt ekstra, men det er det sosiale som er viktigst for meg. Det er det kanskje for noen av kundene også. Her i Oslo er det veldig mange som bor alene, sier Bjørn.

- Du vet, fortsetter Espen, - det er ikke pengene som er det vesentlige. Jeg synger i kor og har øving en dag i uka, og tidligere satt jeg og så på klokka og lurte på om det ikke var på tide å dra snart. Nå flyr tida så fort at jeg nesten ikke rekker å være med!