Strikkevotter

Verdens mest berømte vott er norsk

En nedlagt hjørnesteinsbedrift, og et strikkemønster verden elsket: Slik ble den lille bygda Selbu verdens største eksportør av hjemmestrikkede votter.

VERDENSBERØMT SELBUVOTT: Den lille bygda Selbu i Trøndelag var verdens strikkevottmetropol på 1930-tallet. Nær 100 000 hjemmestrikkede votter ble solgt årlig. Foto: NTB
VERDENSBERØMT SELBUVOTT: Den lille bygda Selbu i Trøndelag var verdens strikkevottmetropol på 1930-tallet. Nær 100 000 hjemmestrikkede votter ble solgt årlig. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Se for deg en tradisjonell, norsk strikkevott. Er den kanskje svart og hvit? Har spiss tupp, og en åttekantet stjernerose i mønsteret?

Da er det Selbuvotten du tenker på. Selburosen er et av Norges mest brukte strikkemønstre, og et symbol på Norge og norsk folkekunst langt utenfor Norges grenser. En artikkel i det amerikanske magasinet The Atlantic kaller Selbumønsteret for «Stjernen i norsk strikking». Ifølge den amerikanske strikkenettsiden Modern Daily Knitting, snakker vi om intet mindre enn «Verdens mest berømte votter».

Tilfeldigheter

Men at det ble Selbuvotten som erobret verden, er nærmest en tilfeldighet. Ifølge strikkebokforfatter Nina Granlund Sæther, finnes det en rekke forskjellige vottemønstre fra andre deler av landet som kunne blitt like populære om tilfeldighetene hadde villet det annerledes.

- Tidligere har vi tenkt at en vott var en vott. Men på samme måte som vi har forskjellige bunader fra forskjellige deler av landet, har vi også strikket på forskjellige måter, sier hun.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.